Innenriks

Økonomer: Folk med jobb og boliglån er fortsatt budsjettvinnerne

Pandemien rammer skjevt, og det reviderte nasjonalbudsjettet endrer ikke kursen dramatisk. Folk med jobb og boliglån vinner fortsatt, ifølge forbrukerøkonomer.

– Svært, svært lave renter er fortsatt noe av det viktigste folk merker på lommeboken, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.

Tirsdag la regjeringen fram sitt reviderte budsjett for 2021, og ifølge Gundersen er det ikke noe som tyder på at endringene vil bidra til renteoppgang tidligere. Dermed vil de som har full inntekt og boliglån, fortsatt ha gode fordeler videre i koronakrisen.

– Det er ikke så mange endringer som påvirker lommeboken direkte, sier forbrukerøkonomen.

Han påpeker at de største endringene ble gjort da regjeringen og Frp ble enige om statsbudsjettet i fjor høst.

I det reviderte budsjettet oppjusteres oljepengebruken med 90 milliarder, men pengene går stort sett til koronatiltak og ordninger for å holde hjulene i gang.

– Det vil påvirke muligheten for å få flere tilbake i arbeid, og som dermed kan få kontroll på økonomien og tjene penger. Indirekte betyr det mye for lommeboken at det brukes penger på virksomheter som sliter, men ikke direkte, sier Gundersen.

Han vil ikke vurdere hvor godt tiltakene fungerer eller ikke.

– Men de som hadde forventet en sånn sjekk som Biden ga til alle USA, vil nok bli skuffet. Den typen tiltak har vi ikke i Norge.

Få avgiftskutt

Budsjettet inneholder få direkte endringer i avgifter og skatter, bortsett fra et varslet kutt i avgiften for lettbrus.

Men Fremskrittspartiet må være med på laget for at regjeringen skal få budsjettet gjennom Stortinget, og dermed kan det komme flere endringer her.

I budsjettforhandlingene i fjor høst fikk Fremskrittspartiet kuttet avgiftene på grensehandelsutsatte varer som øl og vin, brus, snus og sjokolade med 3,4 milliarder kroner, men har varslet at de vil ha enda lavere avgifter for å hindre grensehandel.

Rammer skjevt

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea mener at det reviderte nasjonalbudsjettet, og nye milliarder til støtteordninger, sier oss noe om at ting ikke vil være helt normalt til høsten, selv om noen koronaordninger fases ut.

Incedursun påpeker også at pandemien har rammet skjevt, og at mange av dem som er sagt opp eller permittert, allerede jobber i bransjer med lavere lønn.

– Folk som har gode lønninger, ikke er permittert og sitter på boliglån, har god råd i disse tider. Det gir dem også mulighet til investeringer og sparing, og mange fikk med seg aksjeoppturen i fjor også, sier hun.

– Tydeligere klasseskille

Hun fortsetter:

– Det er i sterk kontrast til dem med lav lønn, og som gjerne også er permittert. Det kan bli et tydeligere klasseskille når pandemien er over, sier hun.

Incedursun trekker fram økt barnetrygd, som ble vedtatt i budsjettet i fjor, som et tiltak som bidrar til å utjevne forskjeller.

– Det er kjempebra at det er økt, men beløpet kan fortsatt diskuteres.

BSU-endring

En litt mindre endring, som kan få betydning for mange, er at regjeringen åpner for å bruke BSU-penger til å pusse opp boliger.

– Endelig, sier Incedursun.

Hun mener det ikke har vært noen god grunn til å skille mellom å bruke BSU-pengene på å kjøpe bolig og til oppussing.

– I mange tilfeller kunne folk ta opp lån på boligen til oppussingen, og deretter bruke BSU til å betale ned. Når det er mulig å bruke det indirekte, hvorfor ikke bare tillate det direkte?


(©NTB)