Innenriks

Frykter utvanning av dyrepolitiet

Dyrevernalliansen er redd for at dyrepolitiet skal bli opptatt med helt andre ting enn kriminalitet mot dyr.

– Det er en stor utfordring at dyrepolitiet i flere distrikter blir satt til flere oppgaver og dermed får for lite tid til dyrekrimarbeidet. Dette gjelder både etterforskere og jurister, sier kommunikasjonsleder og jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen til Dagsavisen.

– Hvilke andre oppgaver blir dyrepolitiet satt til?

– Ut fra den informasjonen vi har fått, varierer dette. I Øst politidistrikt ble dyrekrimgruppa i en periode overført til sedelighet. I Sør-Vest politidistrikt jobber begge de tilknyttede juristene hovedsakelig med andre typer miljøkriminalitet. I Vest politidistrikt har det dreid seg om litt forskjellig, vanlige rutineoppgaver for politiet, og dette gjelder både jurist og etterforsker, svarer Kleveland.

Landsomfattende satsing fra i år

Satsingen på et eget dyrepoliti startet med et pilotprosjekt i 2015, lagt til daværende Sør-Trøndelag politidistrikt. Siden har seks av landets nå 12 politidistrikter fått eget dyrepoliti. I tillegg til Trøndelag er det snakk om Øst, Vest, Sør-Vest, Innlandet og Troms politidistrikt.

De siste seks politidistriktene, Oslo, Sør-Øst, Agder, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark vil få dyrepoliti i løpet av året. Regjeringen har bevilget 18 millioner kroner til dette formålet.

I forbindelse med at ordningen blir landsdekkende har Dyrevernalliansen snakket med etterforskere i dyrepolitiet i fem av politidistriktene. Det er disse samtalene som har avdekket at dyrepolitiet også arbeider med helt andre saker enn de som gjelder kriminalitet mot dyr.

– Hvordan er dyrepolitiet organisert?

– Det varierer, men de fleste enhetene består av én til to faste etterforskere og én tilknyttet jurist. For eksempel har Trøndelag og Øst fast jurist, mens Sør-Vest i stedet bruker en av juristene som jobber med forskjellige typer miljøkriminalitet. Det er vanlig at etterforskerne jobber med både dyrekrim og andre saker på miljøområdet, svarer Kleveland.

Mattilsynet har avdekket en rekke alvorlige  saker hvor husdyr er blitt utsatt for store lidelser, men det har også vært rettssaker i etterkant av at eiere har mishandlet kjæledyrene sine.

– Distriktene har ansvaret

Denne «utvanningen» av dyrepolitiet er Dyrevernalliansen lite fornøyd med, og det har politidistriktene fått klar beskjed om.

«Personalressurser tilknyttet dyrekriminalitet bør som en grunnregel ikke omdisponeres til andre oppgaver, og dette gjelder spesielt i perioden hvor arbeidet er under oppbygging», skriver Dyrevernalliansen i et brev til dem.

Dagsavisen har spurt Politidirektoratet om hva som er mandatet til dyrepolitiet. Fungerende seksjonssjef Astrid Borge viser til oppdragsbrevet som er sendt de seks siste politidistriktene. Der står følgende:

«Politidistriktene skal styrke sin kapasitet og kompetanse innenfor dyrevelferdskriminalitet. Det er et mål at de etablerte funksjonene skal arbeide mest mulig enhetlig, men det gis ingen overordnet føring for organisering av funksjonen».

– Bakgrunnen for at det ikke gis føringer for organisering av funksjonen, er at politidistriktene i stor grad har ansvaret for å organisere arbeidet med det enkelte fagfelt, forklarer Borge.

Hun forteller også at det skal det utarbeides nasjonale retningslinjer, men de vil gjelde samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker.

Jobbet med voldtektssak

Ove Furseth, som er fungerende leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Øst politidistrikt, bekrefter at dyrepolitiet der har jobbet med andre oppgaver.

– Høsten 2018 brukte vi én av to etterforskere i seks uker på en voldtektssak, forteller Furseth.

– Samtidig er det slik at når de som jobber med dyrevelferd trenger bistand, så får de det fra øko-, miljø- og sedelighetsetterforskere. Det går på kryss og tvers, tilføyer han.

Furseth sier også at han synes politidistriktet «har fått beskyttet» dyrepolitiet veldig, og at de har fått jobbet mye med dyrevelferd.

– Vi har ingen restanser på området, forteller han.

– Litt av utfordringen er at litt få saker blir anmeldt, foreløpig. Det tar litt tid å etablere fagfeltet, påpeker Furseth også.

Informasjon som Dyrevernalliansen har fått fra Øst politidistrikt viser at 65 dyrevelferdssaker ble behandlet der mellom januar 2018 og februar 2021.

Live Kleveland, kommunikasjonsleder og jurist i Dyrevernalliansen.

Dødelig vold

– Hvor viktige mener dere i Dyrevernalliansen at dyrekrimsakene er? Er det viktigere å etterforske dem enn for eksempel sedelighetssaker?

­– Sedelighet er, sammen med drap, grov vold og forbrytelser mot rikets sikkerhet, blant de aller groveste forbrytelsene, svarer Kleveland.

– Grov kriminalitet mot dyr dreier seg om vold og pågående vanskjøtsel med døden til følge, og selv om dette ikke regnes som like alvorlig som tilsvarende voldsforbrytelser mot mennesker, er dette uten tvil svært alvorlig.

Kleveland viser i den anledning til en sak fra Trøndelag, der over 80 kyr, okser og kalver ble sultet og tørstet til døde over en periode på flere måneder.

– Det ble ikke møkket ut i perioden, og da Mattilsynet og politiet kom gikk møkka opp til buken på kadavrene, forteller Kleveland.

Ble brent i peisen

– Handler grov vold mot dyr primært om husdyr?

– Sakene dreier seg om både landbruksdyr og kjæledyr, svarer Kleveland.

Hun nevner i den forbindelse en sak hvor en hund «ble brent i peisen og brennvarmt vann i dusjen».

– Det er også eksempler fra rettspraksis på mishandling av ville dyr.

– Hvor stort kan omfanget av slike saker være?

– Det er veldig vanskelig å anslå, man må gå ut fra at det er mørketall fordi sakene er vanskelige å oppdage. Det gjelder spesielt voldssakene mot kjæledyr, som lett kan kamufleres, svarer Kleveland.

Annen organisering

Dagsavisen har også stilt spørsmål til Sør-Vest politidistrikt om dyrepolitiet der jobber med andre typer saker enn kriminalitet mot dyr. Det har vi ikke fått noe direkte svar på. I stedet opplyser politioverbetjent Ole Johan Røykenes i en e-post til Dagsavisen, at dyrevelferdssakene blir etterforsket både av seksjon Nordsjø/miljø i politidistriktet og «på de ulike geografiske driftsenhetene».

­– Dyrepolitiet i Sør-Vest politidistrikt er organisert på en annen måte enn i en del andre distrikt, forklarer Røykenes.

Helge Stave er leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt. Han forteller at «egne ressurser som er dedikert til innsats mot dyrekriminalitet» også der er del av Felles enhet for etterretning og etterforskning.

– Ressursene ligger i det som vi kaller Miljøavsnittet som også har ansvar for å etterforske eksempelvis større forurensningssaker, store ulykker og ulovlig jakt/inhuman jakt, utdyper Stave.

– Vakt- og beredskapstjeneste

– Samtidig må politiet hele tiden gjøre helhetlige prioriteringer, fortsetter Stave.

– Dette fører til at svært få av de ansatte i våre spesialavdelinger kun jobber med sitt spesialfelt. Dette tenker vi er bra for kompetanseutviklingen for våre ansatte og det er helt nødvendig for å sikre en god ressursutnyttelse. Motsatt gjør det også at det tidvis ikke bare er de ressursene som i hovedsak er satt av til dyrevelferd som jobber med disse sakene, men andre personer i samme avsnitt som har god kompetanse innen saksfeltet.

– I Vest politidistrikt har det vært uttrykt bekymring for at dyrekrimressursene vil bli brukt til vakt og beredskapstjeneste, det vil si ordinær patruljetjeneste. Dette skjer fra tid til annen når de lokale lensmannsdistriktene har utfordringer med bemanningen, fortsetter Stave.

– Samtidig er det like vanlig at de lokale lensmannsdistriktene bidrar med ressurser til kontrollvirksomhet og etterforskning som vårt Miljøavsnitt i utgangspunktet har ansvar for. Det er dette som er den helhetlige ressursstyringen som nødvendigvis må finne sted i et politidistrikt og som vi mener er effektivt.

Flere utfordringer

Etter samtalene med etterforskere i dyrepolitiet, mener Dyrevernalliansen at det også er andre utfordringer enn selve bruken av etterforskerne som man må være oppmerksomme på i det videre arbeidet med opprettelsen av et landsdekkende dyrepoliti. Dyrevernalliansen anbefaler derfor følgende:

  • Anmeldelser fra både Mattilsynet og privatpersoner må følges opp.
  • Dyrepolitiet må få både mandat og nok ressurser til å kunne avdekke og forebygge kriminalitet mot dyr på egen hånd.
  • Dyrepolitiets arbeid må samlokaliseres med tilgang til egen jurist.
  • Ansatte i dyrepolitiet må få mulighet til kompetanseheving på fagfeltet og samarbeid med Økokrim, Mattilsynet og dyrepolitiet i andre politidistrikter.

– Kan forebygge vold

Da pilotforsøket med et dyrepoliti ble lansert i 2015, uttalte daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) følgende:

– Prosjektet innebærer at vi kan få straffet og dømt flere som begår kriminalitet mot dyr. Dette kan også forebygge vold og overgrep mot mennesker. Noen av dem som utøver vold mot dyr kan også utøve vold mot barn, partner og andre uskyldige.

I februar i år sa nåværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) seg svært fornøyd med dyrepolitiets resultater så langt.

– Det gode samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet for å bekjempe dyrekriminalitet har styrket rettssikkerheten til dyr, konstaterte hun i en pressemelding.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!

Mer fra Dagsavisen