Innenriks

Mener ofrene i trygdeskandalen må få bedre rettshjelp

Alt tyder nå på at Nav må grave fram saker helt tilbake til 1994 for å komme til bunns i trygdeskandalen. Advokat Olav Lægreid mener regjeringen er nødt til å få på plass en bedre ordning for fri rettshjelp til de berørte.

– Regjeringen må åpne opp rettshjelpsordningen slik at alle kan henvende seg til en advokat hvor som helst i Norge og drøfte saken sin, og så kan man få råd om enten å ta det videre eller la være, sier Lægreid, som er koordinerende advokat for rettshjelpsordningen til de som er berørt av trygdeskandalen.

I desember 2019, en drøy måned etter at skandalen sprakk, presenterte regjeringen en ny rettshjelpsordning som skulle «sikre berørte i EØS-saken».

– Feilpraktiseringen av EUs trygdeforordning er en alvorlig sak, og regjeringen er opptatt av å rydde opp og rette opp i alle feil. Den nye rettshjelpsordningen er et viktig steg på veien i denne oppryddingen, uttalte Anniken Hauglie (H), daværende arbeids- og sosialminister.

Ordningen med gratis rettshjelp gjelder bare for personer som har fått et nytt vedtak fra Nav i sin sak. Lægreid mener dette vilkåret har ført til at ordningen ikke fungerer.

– Vi undersøkte bruken av rettshjelpsordningen i mai 2020. Trygdeskandalen hadde da fått stor oppmerksomhet i over et halvt år og innsatsteamet til Nav sa at de hadde kommet langt i å avdekke saker. Likevel var rettshjelpsordningen bare benyttet i 13 saker, hvorav fem var de samme sakene for henholdsvis vurdering og klage. Altså var det bare åtte personer som hadde fått rettshjelp den gangen, sier Lægreid.

Han har nå undersøkt hvor mange som benyttet seg av ordningen for hele fjoråret.

– Tallene fra Statens sivilrettsforvaltning viste utbetalinger i 65 saker, hvorav 23 antakelig gjaldt de samme personene. Følgelig er det rimelig å gå ut fra at bare 42 personer fikk nytte av rettshjelpsordningen i løpet av 2020. Nav oppgir selv at innsatsteamet per i dag har behandlet cirka 8.000 saker og at over 3.000 av dem har fått negative vedtak. Det betyr 3.000 vedtak som det i utgangspunktet kan være grunn til å vurdere å klage på.

Olav Lægreid er koordinator for rettshjelpsordningen til Nav-ofrene.

Han mener det er helt nødvendig at regjeringen nå tar grep etter at Efta-domstolen har konkludert med at skandalen strekker seg helt tilbake til 1994.

– Poenget er at regjeringen må legge opp til at folk føler seg trygge når de tar kontakt, og det kan de først og fremst føle hvis de henvender seg til en uavhengig og helt gratis advokat, i stedet for å måtte ringe Nav og stå i kø for å spørre en kunderådgiver uten spesialkompetanse på EØS-rett, sier han og legger til:

– Et reelt samspill mellom sivilsamfunnet og etaten vil være helt avgjørende for å gjenopprette tilliten til Nav og skape reelt begrunnet tillit til at trygdeskandalen er ryddet opp i. Først da får man fram enkeltsakene og gir domstolene mulighet til å komme med rettslige avklaringer.

Skandalen strekker seg tilbake til 1994

Regjeringen har så langt ikke gitt Nav instruks om å starte gravejobben etter saker for perioden før 1. juni 2012, da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte til Dagsavisen i går at de vil avvente til Høyesterett har ferdigbehandlet en av straffesakene i trygdeskandalen. Denne saken handler om en person som oppholdt seg i et annet EØS-land mens han fikk arbeidsavklaringspenger, både før og etter 2012. Mannen ble dømt for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Høyesterett ba Efta-domstolen om avklaringer knyttet til denne saken. Et hovedspørsmål var om rettstilstanden var den samme både før og etter 2012.

Domstolens konklusjon er at norske myndigheters praktisering av trygdelovgivningen har vært i strid med EØS-retten både før og etter 2012. Norge hadde ikke lov til å kreve at trygdemottakere måtte søke Nav om godkjennelse for å dra til utlandet. Torsdag kunne nettstedet Rett24 melde at setteriksadvokaten går for full frifinnelse i den omtalte saken. Det betyr at påtalemyndigheten legger til grunn at Norge har hatt feil praksis helt siden 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft.

Nav vil nå få en formidabel jobb med å grave fram saker som går flere tiår tilbake i tid.

– Nav har ikke gode nok søkemuligheter i sine systemer for å finne igjen sakene. Vedtakene er ikke registrert på en slik måte at man kan velge søkekriterier i et datasystem og få opp trefflister som avgrenser sakene på en holdbar måte. De vil få opp omfattende lister, hvor en del av sakene ikke skulle vært med, og vi vet ikke om alle som skulle vært det, faktisk er med, sier Lægreid.

Straffedømt vil ha bedre rettshjelp

Rune Halseth som ble dømt for grovt trygdebedrageri og fortsatt venter på endelig dom i sin sak, mener også at regjeringen må sikre bedre rettshjelp til de som er berørt.

– Regjeringen må gjøre noe med rettshjelpsordningen. De som mener de er rammet, må kunne gå til en advokat for å få en vurdering av om de er berørt av EØS-saken eller ikke. Det kan ikke være Nav som skal avgjøre det, sier Halseth, som er leder for Nav-it, en organisasjon som jobber for alle som er berørt av trygdeskandalen.

Halseth synes det blir helt feil at Nav skal gjøre hele jobben med å finne saker og viser til at Nav har feilpraktisert regelverket i årevis og fattet tusenvis av ulovlige vedtak.

– Nav har vist at de ikke har nok EØS-kompetanse. Vi har ikke tillit til at de finner alle sakene.

Dagsavisen har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet og spurt om de vil gjøre noe med rettshjelpsordningen, slik at alle kan benytte seg av den. Departementet svarer at de først vil vurdere det etter avklaringen fra Høyesterett.

Lægreid mener regjeringen ikke har satt av nok ressurser til opprydningsarbeidet.

– Hele håndteringen av denne saken har vært preget av halvhjertet holdning og stadige reservasjoner fra regjeringen og Nav, for å gjøre kostnadene lavest mulig og det politiske ansvaret minst mulig. Dette tyder på at regjeringen ikke har tatt inn over seg alvoret i saken. Vi bør kunne forvente den samme oppriktighet og grundighet fra statens side når staten gjør feil, som vi opplever når trygdemottakere faktisk har gjort feil og må betale tilbake. For da er det ingen nåde, som vi har sett.

Han synes Nav burde vært mer åpne om hvordan de har gått fram for å finne sakene.

– Nav har ikke gjort rede for hva det vil si å ha «gjennomgått» sakene, herunder hva som gjør at 52.000 saker er forkastet og ikke behandlet på nytt, og det er heller ikke sagt noe om hvordan de 60.000 sakene er søkt fram. Nav må ha en transparent og etterprøvbar metode for å skape tillit til at etaten faktisk har evnet å finne igjen alle sakene. Kriteriene for å bedømme sakene etaten finner, er også uklart kommunisert til offentligheten, sier han og legger til.

– Jeg er ikke tilfreds med at Nav uttrykker seg med ord som at 5.119 personer er «identifisert som rammet», underforstått at ca. 3.000 av de totalt 8.000 sakene som er behandlet på nytt ikke gjelder personer som er rammet. Nav bedriver en lek med tall som ikke henger på greip, så lenge etaten ikke evner å være åpen om søkekriterier og vurderingskriterier. Nav oppgir at det totale omfanget av personer som er rammet av feiltolkningen anslås å være i overkant av 7.000. Hvordan det henger sammen med de andre tallene, er uklart for meg og de aller fleste andre.

– Lagt lista lavt for å gjenoppta sakene

Nav-direktør Hans Christian Holte skriver i en e-post til Dagsavisen at Nav gjør rede for hvordan de finner sakene på sine hjemmesider.

– Vi søker etter kjennetegn i vedtak, notater, referater fra samtaler og lignende hvor det kan finnes spor av utenlandsopphold innenfor EU/EØS. Det betyr at vi bruker søkekriterier som land innenfor EØS, utland, lovparagrafer og lignende termer som er aktuelle for å avslå eller tilbakekreve ytelser på grunn utenlandsopphold. På denne måten har vi funnet cirka 62.000 personer.

Nav-direktør Hans Christian Holte skriver at de informerer om rettshjelpsordningen i vedtakene og på Navs hjemmesider.

Han skriver videre at alle saker gjennomgås og sjekkes grundig mot relevante saksdokumenter og informasjon i Navs datasystemer.

– Saker som kan være rammet av feiltolkningen saksbehandles på nytt. Vi har lagt lista lavt for å gjenoppta sakene. Derfor blir det en del personer som ikke får omgjort sine saker.

Nav har til nå identifisert 5.100 personer som er rammet av feiltolkningen.

– Vårt anslag på at i overkant av 7.000 personer kan være rammet, baserer seg på at det gjenstår cirka 2.900 saker å behandle. Dersom forekomsten av andel saker med feiltolkning i disse sakene er den samme som i de sakene vi har gjennomgått, vil det totale omfanget bli i overkant av 7.000, skriver Holte.

På spørsmål om hvordan Nav nå skal gå fram for å finne saker helt tilbake til 1994, svarer direktøren:

– Dette er noe vi vil gå i dialog med Arbeids- og sosialdepartementet om når dommen fra Høyesterett og beslutningen fra regjeringen foreligger.

Mer fra Dagsavisen