Innenriks

Trygdeskandalen: - Det som kom fram i dag, er en ren slakt av norske myndigheter

Marianne Evensen og Rune Halseth som begge ble dømt for trygdebedrageri, er lettet etter at EFTA-domstolen har avklart sentrale spørsmål i trygdeskandalen.

I fjor besluttet Høyesterett at de ville hente inn en såkalt rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen før de behandlet en av straffesakene i trygdeskandalen. Det er snakk om en sak der en mann i midten av 60-årene ble dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri. Mannen som fikk arbeidsavklaringspenger, hadde oppholdt seg i et annet EØS-land både før og etter at EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012.

Onsdag kom svarene fra EFTA-domstolen. Domstolen mener at staten har stilt for strenge krav når det gjelder å begrense utbetaling arbeidsavklaringspenger til personer som reiste til et annet EØS-land, både før og etter 2012.

Norske myndigheter har stilt som krav at medlemmer av folketrygden må være fysisk til stede i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Det kan gis unntak fra regelen, men da må mottakerne av ytelsen søke Nav om godkjenning.

I sin rådgivende uttalelse legger EFTA-domstolen til grunn at ordningen med forhåndsgodkjenning «må anses som uforholdsmessig».

Utfallet av saken som Høyesterett nå skal behandle, vil få stor betydning for resten av straffesakene i trygdeskandalen.

– Lettet og stolte

– Vi er lettet og ganske stolte. Det EFTA-domstolen kommer med, viser at vi har hatt rett helt siden skandalen sprakk, sier Rune Halseth, som ble dømt for grovt trygdebedrageri og måtte sone fire måneder i fengsel.

Dagsavisen snakket med ham og Marianne Evensen etter at uttalelsen fra domstolen var kjent. Evensen ble også dømt for trygdesvindel og måtte sone flere måneder i fengsel.

– Jeg er lettet, men jeg har ingen tro på at myndighetene kommer til å snu flere steiner med det første, sier Evensen.

De leder organisasjonen Nav-it, som jobber for alle som er berørt av trygdeskandalen. Så langt er de alt annet enn imponert over opprydningsarbeidet, og de synes det er skandaløst at det har tatt så lang tid for de straffedømte å få behandlet sakene sine på nytt.

– Det har vært en kjempebelastning og frustrerende. Nå må de rette opp dommene de kjenner til, og det må gjøres fort. Vi kan ikke vente et halvt år til på dette. Dommene må vekk fra straffeattestene, sier Halseth og legger til:

– Det som kom fram i dag, er en ren slakt av norske myndigheter.

Evensen er enig.

– Staten må nå bøye seg i støvet og si at de har tatt feil. Problemet nå er at Høyesterett, som selv har gjort feil, skal tolke dette. Det blir en kinkig situasjon. Det er bukken og havresekken, sier Evensen.

Marianne Evensen ble dømt for trygdesvindel.

De mener arbeids- og sosialministeren straks må be Nav om lete fram sakene fra før 2012.

– Det arbeidet må settes i gang umiddelbart, men de er ikke forberedt, og jeg tenker med gru på de Nav-ansatte som skal rydde opp i dette, sier Evensen.

Halseth legger til:

– Nav får et enormt problem. De har ikke engang fullstendig kontroll på sakene etter 2012.

Elden: – Gir grunnlag for ny gjennomgang av saker

John Christian Elden er forsvarer for mannen som skal få sin sak behandlet i Høyesterett på nytt. Elden har hele tida ment at rettstilstanden har vært den samme både før og etter 2012 og at alle saker helt tilbake til 1994 derfor må granskes.

– Så vidt jeg kan se fikk vi fullt medhold, slik at alle saker etter 1994 må ses på en gang til. EFTA-domstolen sier dette følger av reglene fra 1971, altså gjaldt det allerede da vi ble med i EØS i 1994, og regjeringen skulle da ha endret folketrygdloven slik at den kom i samsvar med EU-retten. Ved at regjeringen glemte det, ble skandalen et faktum som utviklet seg videre over 25 år før det ble fastslått, skriver Elden i en e-post til Dagsavisen og legger til:

– Dette gir grunnlag for ny gjennomgang av saker både hos politiet og i Nav.

Forsvarer John Christian Elden.

Torbjørn Røe Isaksen (H), arbeids- og sosialminister, kommer ikke til å gi Nav instruks om å starte gravejobben etter saker før 2012 ennå.

– Nei, og grunnen til det, er at det har vært veldig mye diskusjon rundt dette spørsmålet. Kyndige enkeltpersoner har hatt ulike meninger. Det entydige rådet har vært å avvente til Høyesterett har behandlet saken og kommet med tydelige avklaringer.

EU-kommisjonen, overvåkingsorganet ESA og flertallet i det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget har allerede konkludert med at norske myndigheter har hatt feil praksis helt tilbake til 1994. Regjeringen har derimot ment at feiltolkningen først oppsto da den nye trygdeforordningen trådte i kraft i 2012. Så langt har regjeringen ikke gitt Nav i oppdrag å finne disse sakene.

– Det er vanlig at Høyesterett legger stor vekt på det EFTA-domstolen kommer med, men vi mener det er fornuftig å vente til saken er ferdigbehandlet i domstolene, sier Røe Isaksen.

Han sier de nå skal gå grundig gjennom uttalelsen fra EFTA-domstolen.

– Det som er bra og viktig med uttalelsen, er at Høyesterett kan fortsette sin behandling for å få en endelig avklaring på rettstilstanden. Det vil bringe oss et langt steg nærmere. Veldig mange er rammet, men har ikke fått mulighet til å ta opp sakene sine før Høyesterett har konkludert.

Torbjørn Røe Isaksen (H) sammen med Nav-direktør Hans Christian Holte og professor Finn Arnesen, som ledet det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget.

På spørsmål om hva departementet har gjort av forberedelser når det gjelder sakene før 2012, svarer han:

– Vi har selvfølgelig begynt å forberede oss på at saker før 2012 kan måtte følges opp på en eller annen måte. Nav er også forberedt på det, men vi effektuerer ingenting før Høyesterett er ferdige med sin behandling.

Alle straffesaker ble stilt i bero

Etter at Høyesterett hadde tatt beslutningen om å få en avklaring fra EFTA-domstolen, valgte setteriksadvokat Henry John Mæland å stille alle straffesakene i bero. Sakene blir behandlet når Høyesterett har sagt sitt. Vilkårene for å begjære gjenåpning «til gunst for domfelte», er så langt vurdert å være til stede i 55 av straffesakene, ifølge setteriksadvokaten.

Ifølge Nav har de til nå identifisert 5.119 personer som er rammet av feilpraktiseringen. 765 av disse personene har fått uberettiget tilbakebetalingskrav fra Nav, mens 4.078 personer har fått feil vedtak om avslag, stans og avkorting på ytelser. Per mai 2021 er det totale økonomiske omfanget av utbetalinger og sletting av gjeld på rundt 255 millioner kroner.

For halvannet år siden ble det offentlig kjent at Nav siden 2012 hadde feiltolket regler i EØS-retten som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Nav hadde i årevis hatt en svært streng praksis for å motta trygdeytelser utenfor landets grenser, og nå ble det flombelyst at den restriktive linjen var i strid med EØS-reglene som Norge er forpliktet til å følge.


Mer fra Dagsavisen