Innenriks

Regjeringen vil foreslå permanent smittevernlager

Statsminister Erna Solberg kom med noen erkjennelser og varslet forslag om lagring av smittevernutstyr da hun mandag redegjorde i Stortinget om koronakommisjonens rapport.

I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen komme med et forslag til hvordan en permanent ordning for lagring av smittevernutstyr skal organiseres.

Det varslet statsminister Erna Solberg (H) i en redegjørelse om koronakommisjonens rapport for Stortinget mandag.

– Regjeringen tar sikte på å foreslå hvordan man skal organisere en permanent ordning for lagring og beredskapssikring av smittevernutstyr i statsbudsjettet for 2022, sa Solberg.

Under pandemien er det bygget opp et betydelig nasjonalt beredskapslager som kommer i tillegg til lagre i kommuner og helseforetak.

– Helsedirektoratet utreder nå en permanent organisering av dette lageret, sa Solberg.

Regjeringen fikk krass kritikk i koronakommisjonens rapport som nylig ble lagt fram.

12. mars-vedtaket

I sin rapport konkluderte koronakommisjonen med at beslutningen om å innføre tiltakene 12. mars 2020 burde ha vært tatt av regjeringen, og de viser til at Grunnloven sier at saker av viktighet skal avgjøres i statsråd.

Vedtaket i mars i fjor ble fattet av Helsedirektoratet, som Stortinget etter smittevernloven har gitt vide fullmakter til å fatte vedtak for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Disse fullmaktene trådte i kraft januar 2020.

Statsministeren mener det er naturlig at direktoratet tok avgjørelsen ettersom pandemien først og fremst ble håndtert i helsesporet fram til 12. mars.

– Jeg vil likevel understreke at selv om vedtaket om å innføre de inngripende tiltakene rent formelt ble fattet av Helsedirektoratet, så var beslutningen fattet i samråd med regjeringen. Jeg er likevel enig i at vedtaket burde vært fattet av regjeringen i statsråd, slik kommisjonen påpeker, sa Solberg da hun redegjorde for kommisjonens rapport mandag.

I etterkant av 12. mars er det regjeringen som har hatt det formelle ansvaret for å håndtere krisen.

Innreisereglene

I sin rapport konkluderer koronakommisjonen med at regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det høsten 2020 kom en ny smittebølge i Europa.

– Vi hadde på dette tidspunktet et system på plass, hvor karantene trådte i kraft for reisende fra land hvor smitten kom over gitte terskler. I ettertid må vi erkjenne at karanteneplikten for lenge var for tillitsbasert, sa statsminister Erna Solberg i Stortinget mandag.

Koronakommisjonen peker i sin rapport særlig på ordningen som gjorde det mulig å jobbe etter en negativ test.

– Min vurdering er at innreisesystemet i stort var for tillitsbasert i møte med økt smitte i Europa gjennom høsten.

Siden den gang er det iverksatt strengere krav og økte tiltak på grensen. Nå er det blant annet innført testing på grensen, krav om negativ test, karantenehotell og sterke begrensninger for arbeidsreisende.

Smittevernloven

Statsministeren mener også koronapandemien har avdekket svakheter ved smittevernloven og bør revideres.

– Alle lovens fullmakter har blitt utløst i forbindelse med pandemien, og vi har fått helt nye erfaringer med loven. Jeg er derfor enig i at smittevernloven må underlegges en helhetlig revisjon, sa Solberg.

Hun varsler at regjeringen vil sette i gang prosessen.

– Stortinget bør inviteres til på nytt å ta stilling til involvering, prosesser og roller, sa Solberg.

Kommisjonen har anbefalt flere endringer av smittevernloven, blant annet at samfunnsmessige hensyn og konsekvenser skal vektlegges ved forholdsmessighetsvurderingen i forkant av vedtak om smitteverntiltak.

Stortingsmelding

Under redegjørelsen i Stortinget opplyste statsminister Solberg også at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding når pandemien er over. Meldingen blir blant annet basert på koronakommisjonens sluttrapport, sier statsministeren.

– Når pandemien er over, vil vi gå grundig gjennom organisering, beredskapsplaner og regelverk. Basert på dette og kommisjonens sluttrapport, vil regjeringen legge fram en melding for Stortinget, sa Solberg.

– Vi er fortsatt i en pandemi, og vi vil ikke endre rammene for krisehåndteringen midt under en krise. Likevel ser vi at det er en del av det kommisjonen påpeker, som vi allerede har gjennomført, eller kan gjennomføre raskt, la hun til

14. april la koronakommisjonen fram sin rapport om myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen konkluderte med at myndighetenes håndtering samlet sett har vært god, men at de ikke var godt nok forberedt da pandemien kom.

---

De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport fra 14. april

* Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.

* Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

* Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

* Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

* Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

* Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

* I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

* Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

* Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

* Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

* Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

* Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

* Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

* Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

* Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.

* De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

* Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Regjeringen har bedt koronakommisjonen fortsette arbeidet til pandemien er over.

---