Innenriks

– Det er spinnvilt at jeg skal straffes for at jeg har søkt jobb selv

Blinde Kristin Berg (52) reagerer kraftig på hvor vanskelig det er å få støtte til tilrettelegging på arbeidsplassen når hun har skaffet seg jobb selv og ikke med hjelp fra Nav.

– Jeg vil ikke påføre min arbeidsgiver ekstra kostnader når de har ansatt en blind person, sier Berg.

Berg som bor i Oslo, er født blind. Allerede som 19-åring bestemte hun seg for at hun aldri skulle be om hjelp fra Nav til å søke jobber. Hun er utdannet sosionom og avsluttet nylig en mastergrad i familieterapi. I over 30 år har hun jobbet 100 prosent i faste stillinger.

I februar fikk Berg ny jobb. Etter at hun fikk jobben, begynte hun å undersøke hva hun trenger av tilrettelegging og hvordan arbeidsgiveren kan søke om tilskudd. Det ble starten på en lang og kronglete vei inn i Nav-byråkratiet.

– Arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne må slippe straffegebyr. Nav skal være min sosiale forsikringsordning, da må ekstra kostnader som oppstår som følge av min blindhet kompenseres uten en milelang byråkratisk prosess, sier Berg.

Prosessen med Nav

Om kort tid begynner hun i ny jobb hos Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse. På denne arbeidsplassen må alle ansatte lære seg noe tegnspråk, og dette trenger hun hjelp til i starten. I tillegg trenger hun at det gjøres tilpasninger av dataprogram og digitale løsninger.

Arbeidsgivere kan søke om inkluderingstilskudd når de ansetter personer som trenger tilrettelegging på arbeidsplassen, og Berg fant ut at det er hos Nav lokalt man kan søke om dette tilskuddet. Hennes lokale kontor ligger på Grorud, men det viste seg at det er Nav St. Hanshaugen som koordinerer inkluderingstilskudd til statlige ansatte i Oslo. Men der kunne de ifølge Berg ikke svare på om hennes nye arbeidsgiver kunne søke om tilskudd eller ikke.

På Navs hjemmesider står det at arbeidsgivere kan søke om inkluderingstilskudd «for å kompensere kostnader knyttet til personer som trenger tilrettelegging av arbeids- eller tiltaksplassen». Det står videre at tilskuddet kan gis til arbeidsgivere som tilrettelegger for ansettelser av arbeidssøkere «med individuell formidlingsbistand fra Nav eller som deltar på et arbeidsmarkedstiltak».

Det står ingenting om hva som er tilfellet om arbeidssøkeren selv har skaffet jobben uten bistand.

Etter omfattende korrespondanse med Nav som ikke resulterte i klare svar, fikk Berg bistand fra Blindeforbundet som kontaktet Nav hjelpemiddelsentral. Etter en ny runde med utallige telefoner og e-poster, ble det til slutt klart at arbeidsgiver kan søke om inkluderingstilskudd gjennom en såkalt individuell oppfølgings- og tilretteleggingsavtale med Nav.

– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal overbevise Nav om at det er hensiktsmessig med en avtale jeg ikke trenger. Det er unødvendig byråkrati, sier Berg.

Nå er avtalen endelig på plass, som betyr at arbeidsgiver kan søke om tilskudd. Berg mener systemet er håpløst, og hun er bekymret for at andre i samme situasjon bare gir opp.

– Det har nærmest vært en heltidsjobb å finne ut av dette, og jeg har lurt på om jeg bare skal gi fra meg jobben til nestemann på søkerlisten.

Kontaktet politikerne på Stortinget

Underveis i prosessen kontaktet hun arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Det endte med at Høyres medlemmer i komiteen innkalte henne og representanter fra Blindeforbundet til et møte.

– Kristin Berg er jo et veldig godt eksempel på hva slags fremragende arbeidstakere norsk næringsliv kan gå glipp av dersom barrieren for tilrettelegging blir for høy eller komplisert. Hun er jo en ressurssterk person, som har vært i arbeid hele livet og selv har søkt og fått ny jobb. Når til og med hun blir demotivert av systemene, så frykter jo vi at det gjelder flere og sånn skal det ikke være, skriver Heidi Nordby Lunde (H) i en e-post til Dagsavisen.

På spørsmål om hva politikerne vil gjøre med det tungrodde systemet, svarer hun:

– Enten dette er et faktisk hull vi må tette eller om det er uklarhet som gjør at ikke Nav har kunnet hjelpe, så jobber vi med å avklare og eventuelt gjøre de endringer som skal til.

Heidi Nordby Lunde og Høyre skal se på om det bør gjøres endringer slik at det blir lettere å få tilskudd til tilrettelegging.

Nordby Lunde understreker at personer med nedsatt funksjonsevne som søker og får jobb, har krav på å få dekket hjelpemidler og tilrettelegging på sin arbeidsplass, uavhengig om de har fått bistand fra Nav eller ikke i søknadsprosessen. Høyre-politikeren viser også til folketrygdloven og at Nav har full anledning til å gi stønad til hjelpemidler.

– Vi ser at vi har en jobb å gjøre

Dagsavisen har vært i kontakt med Nav og spurt hvorfor det er slik at en arbeidstaker må ha vært i tiltak eller fått bistand fra Nav i jobbprosessen for at arbeidsgiver kan søke inkluderingstilskudd. Seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav skriver at inkluderingstilskudd er å anse som et arbeidsmarkedstiltak.

– For å sikre at ordningen benyttes til riktig formål og forhindre eventuelt misbruk har man laget noen rammer for utbetaling av tilskuddet. Det betyr at de som ikke er under oppfølging fra Nav, men som har behov for arbeidsmarkedstiltak må inngå en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale slik at Nav kan vurdere arbeidsgivers behov for inkluderingstilskudd i hvert enkelt tilfelle, skriver seksjonssjefen.

Kristin Berg reagerer på hun må inngå en avtale for å forhindre eventuelt misbruk.

– Arbeidsgiver må vise til reelle kostnader. De får ikke dekket noe som helst om de ikke kan vise til det. Jeg skjønner derfor ikke hvorfor man da skal trenge en slik avtale, sier hun.

Nav har også fått spørsmål om de jobber med finne mindre byråkratiske løsninger for personer som selv skaffer seg jobb. Til det svarer Grundtjernlien:

– Nav jobber kontinuerlig med å forbedre og forenkle de ordninger vi er satt til å forvalte. Det er et mål at Navs ordninger skal være lette å forstå og benytte.

Han skriver videre at den såkalte tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen er under «oppfølging» og at de skal forbedre dagens løsning.

– Vi ser videre at vi har en jobb å gjøre slik at arbeidsgiver får større kunnskap om Navs virkemidler. I dette tilfellet burde det vært arbeidsgiver som hadde kjennskap til mulighetene for benytte inkluderingstilskudd slik at den som ansettes i en virksomhet ikke har den byrden, skriver Grundtjernlien.

Berg reagerer på at arbeidsgiveren burde hatt kjennskap til mulighetene for å benytte inkluderingstilskudd.

– Hvordan skal arbeidsgiver vite det når ikke Nav kan svare på det selv?

Mer fra Dagsavisen