Innenriks

Stadig flere vil bråke uhemmet

Stakkars ører! Mens koster og river er tilnærmet lydløse, kan løvblåsere bråke så mye de vil.

For selv om løvblåsere i henhold til Forskrift om maskiner skal merkes med hvor støyende de er, er det nemlig ennå ingen øvre grense for hvor mye de kan bråke, opplyser Arbeidstilsynet.

Det får en stadig større andel av befolkningen bittert erfare, for løvblåsere er noe flere og flere vil ha.

43 prosent vekst

Biltema kan alene melde om 43 prosent vekst i salget av løvblåsere bare fra 2019 til 2020. Også Plantasjen og Clas Ohlson forteller om salgsvekst og forventer at enda flere løvblåsere rives ut av hyllene i år. Hva dette innebærer i antall, er likevel hemmelig.

– Hvor mange løvblåsere regner dere med å selge i år?

– Vi oppgir aldri tall for dette, svarer markedsansvarlig Monica Videm hos Biltema.

– Vi kan dessverre ikke kommentere på salgstallene for enkeltprodukter, svarer Clas Ohlsons «Communications Specialist» Anders Wahl.

Heller ikke Vibeke Næss, som er «Operational Marketing Manager» hos Plantasjen, vil oppgi realiserte eller forventede salgstall.

Hvor mange løvblåsere som allerede er i bruk har ikke Dagsavisen klart å finne ut av. Verken Tollvesenet, Statistisk sentralbyrå eller Virke, som er hovedorganisasjonen for handelsnæringen, har import- eller salgstall for løvblåsere.

Også for hybelkaniner

Også flere andre lignende butikkjeder enn de allerede nevnte, har et rikholdig utvalg av både bensin- og batteridrevne løvblåsere. Jula, for eksempel, har 15 ulike varianter fra noen hundrelapper opp til 6.000 kroner.

De har også løvblåsere for barn, som om unger ikke allerede bråker mer enn nok.

«Den perfekte maskinen for aktive barn som vil hjelpe til med ryddingen! Kayobas leketøysløvblåser er på mange måter en helt vanlig løvblåser, men i mindre format! Maskinen er like effektiv til å blåse løv i hagen som hybelkaniner i stuen», reklamerer Jula.

Dette forteller oss at det ikke bare er ører og løv som får unngjelde for løvblåserens eksistens.

– Vi ser også at noen bruker løvblåsere til å tørke bil, forteller Monica Videm hos Biltema.

Det er heller ikke bare i hager og andre lignende uteområder at løvblåsere snur opp ned på det meste. Dagsavisen har selv, med fingrene i ørene, observert over flere dager at taket på en barnehage i nærmiljøet ble rengjort med denne støykilden.

Bøyde av for klager

Akkurat da savnet vi gode, gamle dager med river og piasavakoster veldig. Det fikk Dagsavisen til å kontakte Bymiljøetaten i Oslo kommune.

– Hvorfor brukes egentlig støyende løvblåsere tidlig og sent i stedet for ørevennlige river og koster?

– I mange tilfeller er en løvblåser mer effektiv enn en kost. Arbeidet går fortere, du får kommet til i alle kriker, kroker og hjørner, og du får flyttet på både steiner, pinner, greiner og papir. Derfor brukes løvblåsere til mange typer renhold, som løvfjerning, reasfaltering og opprydding etter anleggsarbeid, svarer seksjonssjef Joakim Hjertum.

– Men hva med ørene våre da?

– Tidligere var ikke bruken av løvblåsere regulert, men etter hvert som omfanget ble større ble det en del klager, for løvblåsere bråker mye, og mer enn en feiebil. Derfor skal løvblåsere nå ikke brukes på nattestid i tettbygde strøk. Folk skal sjeneres minst mulig, opplyser Hjertum.

Utbredt bruk

Fram til klokka 23.00 må vi som bor i Oslo, likevel regne med at en løvblåser kan komme til å ødelegge stemningen, og det har nok mange allerede fått erfare i forbindelse med vårrengjøringen av hovedstadens gater.

– Er det ikke mulig å bytte ut løvblåserne som er i bruk med noen som bråker litt mindre?

– Hvor mye løvblåseren bråker avhenger av hvor stor vifta er. Samtidig er det slik at jo større vifta er, jo mer effektiv er løvblåseren. Og entreprenørene våre bruker ikke utstyr som ikke er effektivt, svarer Hjertum.

Han påpeker ellers at det ikke bare er Bymiljøetaten som har ansvaret for at løvblåsere blåser ørevoksen ut på oss.

– Både Undervisningsbygg, Omsorgsbygg, andre etater, vaktmestere i bygårder og andre bruker løvblåsere, forteller Hjertum.

Forbudt i 1975

Det opprinnelige ansvaret for alt dette bråket har Echo Incorporated. I 1975 lanserte nemlig dette amerikanske selskapet verdens første løvblåser. Det var et bensinstinkende apparat som ble hengt på ryggen som en annen ryggsekk. I 1978 lanserte så samme selskap den håndholdte løvblåseren.

Umiddelbart ble løvblåseren lagt for hat. Allerede i 1975 ble den forbudt i byen Carmel i California på grunn av støyen, ifølge Wikipedia. Mange flere byer i samme stat fulgte opp med lignende forbud. Utslippskrav til løvblåsere trådte i kraft i hele California i 1995. Der presset de etter hvert mange av produsentene til å utvikle mindre støyende og også batteridrevne modeller.

Kan så vi i Norge håpe på noe lignende? Ja, for nå er det et arbeid i gang i EU om dette, forteller sjefingeniør Solfrid Engene Røyset i Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Stillere fra 2026?

Helt konkret handler det om en revidering av direktiv «2000/14 – Støy fra utstyr til utendørs bruk», som omfatter mange ulike produkter. Det kan lede fram til konkrete støygrenser for løvblåsere og også bestemmelser om hvordan støyen fra dem skal måles.

– I dag skal løvblåsere støymerkes, men tallene som oppgis av de ulike produsentene er ikke sammenlignbare fordi det brukes ulike måter å måle støyen på, forteller Røyset.

Hun konstaterer at direktivet slik det nå er, ikke har vært en pådriver til utvikling av mindre støyende produkter.

– Når kan det komme støygrenser for løvblåsere?

– Et utkast til endringer kan tidligst komme i andre halvdel av 2022. Så her snakker vi nok om et femårsperspektiv, svarer Røyset.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!