Innenriks

Dyrepåkjørsler får alvorlige følger

Antallet dyrepåkjørsler med personskade har gått kraftig ned. Likevel er nær 1.800 personer drept eller skadd i dyrepåkjørsler siden 1998.

Det går fram av en oversikt fra Statens vegvesen, basert på innrapporterte tall fra politiet.

– Vi blir nok ikke kvitt viltpåkjørsler og vi kan heller ikke gjerde inn hele Norge. Men vi må gjøre det vi kan for å begrense risikoen og omfanget, sier Christoffer Solstad Steen, senior kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk.

Han mener lavere fartsgrenser, bedre sikring av veiene og mer folkeopplysning er virkemidlene som må til for å redusere antallet dyrepåkjørsler ytterligere.

47 personer omkom

I perioden 1998-2019 rapporterte politiet om i alt 1.323 dyrepåkjørsler med personskader. 47 personer omkom, 187 ble hardt skadd og 1.547 ble lettere skadd i disse ulykkene.

Tall for 2020 foreligger ennå ikke.

Vegvesenet påpeker at trolig var antallet skadde reelt sett langt høyere på grunn av antatt stor underrapportering av slike ulykker.

Antallet kollisjoner mellom motorkjøretøy og større dyr, er da også vesentlig høyere enn det antallet personskadeulykker kan gi inntrykk av. Som Dagsavisen nylig skrev, er nesten 64.000 større dyr påkjørt på norske veier bare de fem siste årene. For nær 41.000 av dem har ulykken fått dødelig utfall, ifølge Hjorteviltregisteret.

– Det er størst risiko for påkjørsler på riksveier og europaveier, og ikke så overraskende er det størst risiko for personskade ved elgpåkjørsler, forteller Steen.

– Innlandet fylke peker seg spesielt ut når det kommer til elgpåkjørsler. Rådyr- og elgpåkjørsler skjer oftest på Østlandet og i Trøndelag. Hjortepåkjørsler skjer oftest på Vestlandet.

– Hvorfor er det størst risiko for påkjørsler på riksveier og europaveier?

– Fart og trafikkmengde er nok hovedgrunnene til det.

– Ekstremt viktig

– Hva tenker dere i Trygg Trafikk om at stadig flere veier får fartsgrense 110 kilometer i timen, med tanke på faren for viltpåkjørsler?

– Det er ekstremt viktig at motorvei med 110 kilometer i timen har viltgjerder og gode over- og underganger for hjorteviltet. Det vil være livsfarlig hvis en elgokse forviller seg inn på slik vei. Konsekvensene kan bli fatale, svarer Steen.

– Bør det iverksettes enda flere ulykkesforebyggende tiltak?

– Det er viktig med fokus på temaet med informasjon og generell folkeopplysning, svarer Steen.

Han anbefaler også:

* Vegetasjonsrydding samt at vegetasjonen holdes nede.

* Viltgjerder der det egner seg.

* Lavere fartsgrenser der det er hjortevilt.

Tryggere under 70

Også kommuner Dagsavisen har vært i kontakt med, anbefaler lavere fartsgrenser.

– En reduksjon i fart viser at risikoen for viltpåkjørsel reduseres deretter. På de mest ulykkesbelastede strekningene kunne en med fordel satt ned fartsgrensa, uttalte Eli Tangen Eggum, fagleder skog og vilt i Lillestrøm kommune, til Dagsavisen nylig.

Viltforvalter Finn Sønsteby i Ringsaker kommune, en annen av kommunene med mange viltpåkjørsler, er enig.

– Farten er veldig viktig, og må man gjerne sette mer fokus på dette i føreropplæringen, sier han.

Svensk forskning viser at det er vesentlig større sannsynlighet for alvorlig personskade når fartsgrensen og fartsnivået går over 70 kilometer i timen, opplyser Statens vegvesen.

Vegvesenet har prøvd ut en rekke ulike tiltak for å få ned antallet viltpåkjørsler, også reduserte fartsgrenser, får Dagsavisen opplyst.

Kraftig nedgang

«Den første og mest omfattende runden med å sette ned fartsgrensen på ulykkesutsatte strekninger fra 80 til 70 kilometer i timen, ble gjennomført i 2001. Dette er i etterkant blitt evaluert og har vist seg å ha en god trafikksikkerhetseffekt», skriver Vegvesenet i en epost til Dagsavisen.

«I 2011 forelå justerte kriterier for nedsatt fart til 70 kilometer i timen. Det ble da gjort en ny gjennomgang av veinettet, noe som resulterte i flere 70-soner», skriver Vegvesenet videre.

Effekten at dette mener Vegvesenet kommer tydelig fram ved å se på utviklingen i tre sjuårsperioder siden 1998.

I perioden 1998-2004 rapporterte politiet om 590 personskadeulykker med 25 drepte, 94 hardt skadde og 710 lettere skadde.

I perioden 2005-2011 sank antallet til 436 personskadeulykker med 14 drepte, 50 hardt skadde og 518 lettere skadde.

I perioden 2013-2019 var det en ytterligere nedgang til 242 personskadeulykker med 7 drepte, 39 hardt skadde og 243 lettere skadde.

I «overskuddsåret» for disse sjuårsperiodene, 2012, ble 1 person drept, 4 hardt skadd og 76 lettere skadd i til sammen 55 ulykker med personskader, ifølge politiets innrapportering.

Sikrere biler

Om Vegvesenet vil forfølge denne suksessen ved å sette ned fartsgrensene enda flere steder, er uvisst.

«Vi har ikke diskutert lavere fartsgrense hos oss, men vi er åpne for særskilt skilting der det er vilttrekk og når det er mye vilt i områder rundt veien. Dette blir ofte iverksatt etter henvendelser fra blant annet viltnemnd», skriver Vegvesenet.

Lavere fartsgrenser er likevel ikke den eneste forklaringen på den tydelige nedgangen i antallet personskadeulykker, påpekes det overfor Dagsavisen.

Vegvesenet forklarer den også på følgende vis:

* Kjøretøyparken er blitt sikrere med bedre karosserisikkerhet, flere fører- og sikkerhetssystemer og mer sikre dekk.

* Etableringen av Hjorteviltregisteret avdekker hvor problemene med viltpåkjørsler er størst, noe som gjør det enklere å sette inn målrettede tiltak.

* Folks bruk av sosiale medier med hyppigere eksponering for nyheter om viltpåkjørsler eller faren for dem.

* Flere nye veier har høyere krav til trafikksikkerhet, spesielt med tanke på bedre sikt og viltgjerder.

* Folk er også generelt sett blitt flinkere til å overholde fartsgrensene og tilpasse kjøringen etter forholdene, påpeker Vegvesenet, som viser til en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt om dette.

Skyter flere

Også i Ringsaker har ulykkestallene gått kraftig ned.

– Siste jaktår ble det registrert ti elgpåkjørsler med bil med dødelig utfall. Tidligere har vi hatt helt opp mot 50, forteller viltforvalter Finn Sønsteby.

Det er to hovedårsaker til denne nedgangen, ifølge ham.

– Vi har redusert elgbestanden bevisst gjennom jakt, og det er nå viltgjerder på E6.

Både elgbestanden og rådyrbestanden skal reduseres ytterligere i håp om enda færre påkjørsler, kan Sønsteby også opplyse.

Nasjonalt sett var elg involvert i nær ni av ti viltpåkjørsler som førte til personskade mellom 2005 og 2011.

«At det fortsatt blir påkjørt mye vilt kan antakelig forklares med at trafikkmengden er jevnt stigende i Norge og at antallet hjortevilt har vært økende over mange år», mener Vegvesenet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!