Innenriks

Regjeringen vil la USA sette opp infrastruktur på norske militærbaser

Det legges i en ny forsvarsavtale til rette for amerikansk aktivitet på fire norske forsvarssteder. De kan få oppgradert infrastruktur med amerikanske midler. Rødt mener avtalen kan være i strid med Grunnloven.

Av Snorre Schjønberg

I forbindelse med avtalen opprettes det såkalt omforente områder, avgrensede steder som kan brukes til militære formål. De skal brukes i fellesskap av norske, amerikanske og andre allierte styrker.

Bygninger og annen infrastruktur som USA eventuelt oppfører der i fremtiden, vil bli norsk eiendom med amerikansk bruksrett. Amerikanske investeringer vil bli betalt av USA.

Amerikansk bruk av disse områdene skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige prinsipper, understreker regjeringen i en pressemelding.

Disse stedene opprettes på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon, som er Sjøforsvarets logistikkbase i Nord-Norge.

– Ivaretar norske interesser

Den norske basepolitikken går ut på at Norge aldri skal forplikte seg til å åpne baser for fremmede militære styrker på norsk område i fredstid. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener den nye avtalen ikke rokker ved den politikken.

– Det vil ikke bli aktuelt å åpne for utenlandske baser i Norge i fredstid, slo utenriksminister Ine Eriksen Søreide fast da hun la fram avtalen.

– Regjeringen mener norske interesser er godt ivaretatt, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

NTB får opplyst at avtalen, som må godkjennes av Stortinget, ikke innebærer økt amerikansk aktivitet i Norge spesifikt, men at den legger til rette for hvordan den amerikanske aktiviteten i Norge skal være.

– Rokker ikke ved basepolitikken

– Avtalen legger til rette for amerikansk aktivitet, det er ingenting i avtalen som sier det vil bli mer eller mindre. Men et økt amerikansk engasjement vil bli rammet bedre inn med en avtale som ser med moderne øyne på øvingsaktivitet, sier Bakke-Jensen til NTB.

På spørsmål om dette bryter med den norske basepolitikken, avviser forsvarsministeren det.

– Svaret er nei. Det er sånn at alle nasjoner som er ute og øver har med seg eget utstyr. Når vi sender F 35 til Keflavik har vi med oss noen konteinere med så sensitivt utstyr at det bare er vi som har tilgang til det området. Det er på ingen måte snakk om en permanent base, det er snakk om at man regulerer et område riktig til allierte øvelser og bruk, sier Bakke-Jensen.

Kan få oppgradert infrastruktur

Utgangspunktet for de omforente områdene er det militære området, med tillegg av flyoperative flater som rullebaner og taksebaner.

Områdene skal brukes i fellesskap av norske, amerikanske og andre allierte styrker, og det kan bli aktuelt med amerikanske infrastrukturinvesteringer på disse stedene.

Det forutsetter blant annet at det gis midler til dette fra det amerikanske forsvarsbudsjettet, og det vil derfor ta noe tid før dette skjer. Avtalen åpner for å opprette nye omforente områder senere, noe som krever at Stortinget og regjeringen gir sitt samtykke til det.

– Enhver amerikansk militær aktivitet i Norge vil fortsatt bli tett koordinert mellom Norge og USA, skriver regjeringen.

Valget av de omforente områdene er tatt i forbindelse med ønsket om styrket samarbeid med USA om luft- og maritimt forsvar de kommende årene.

– Viktig å øve med amerikanerne

– USA er Norges viktigste allierte, og vi har hatt et nært og godt forsvarssamarbeid i mer enn 70 år. Avtalen er en modernisering og videreutvikling av avtalene og samarbeidet som vi allerede har med USA. Den er viktig for norsk sikkerhet i rammen av Nato, sier forsvarsminister Bakke-Jensen.

Utenriksminister Søreide sier at avtalen bekrefter Norges nære forhold til USA, og at det er viktig å gjennomføre øvelser med amerikanske soldater på norsk jord.

– For at allierte skal kunne operere sammen i en krisesituasjon under krevende forhold i Norge, må de øve og trene jevnlig hos oss, sammen med norske styrker. Avtalen innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast, sier Søreide.

Kan sies opp om ti år

Avtalen blir lagt fram for Stortinget i to runder, en såkalt samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Disse skal etter planen legges fram for Stortinget i høstsesjonen 2021.

Ifølge Forsvarsdepartementet bidrar avtalen til at Norge raskere kan motta forsterkninger fra USA ved en krise eller krig. Avtalen regulerer blant annet den praktiske gjennomføringen av amerikansk aktivitet i Norge, som inn- og utreise, jurisdiksjon, skatte- og avgiftsfritak, bruk av kontraktører og velferdstjenester og eventuelle infrastrukturinvesteringer.

Det er et eget punkt i avtalen som uttrykkelig sier at den norske basepolitikken ligger fast. Avtalen er i utgangspunktet ikke tidsbegrenset, men etter en innledende periode på ti år kan den sies opp med ett års varsel.

Støtte fra Frp

Regjeringen må få med seg stortingsflertallet på avtalen og får støtte fra Frp, som dermed kan sikre avtalen flertall i Stortinget.

– Det er positivt med styrket amerikansk militært nærvær i Norge. Det er viktig både for avskrekking og trygghet i landet vårt. Utvidet maritim overvåking er nødvendig både med tanke på Russlands økende tilstedeværelse i nord og den stadig økende interessen fra Kina, sier stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde i Frp.

– Det er helt naturlig at vi får en moderat overføring av myndighet. Vi forventer at investeringer i infrastruktur inkluderer norske bedrifter, sier han.

I strid med Grunnloven?

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener forsvarsavtalen regjeringen har inngått med USA kan være i strid med Grunnloven og krever to tredels flertall i Stortinget.

– Regjeringa vil åpne for det som i praksis er amerikanske militærbaser på norske flyplasser. Det kan medføre en drastisk økt fare for at disse områdene i Norge blir militære mål i en eventuell konflikt mellom USA og Russland, sier Moxnes og legger til at avtalen tvert bryter med norsk basepolitikk, noe regjeringen har avvist at den gjør.

Moxnes mener avtalens punkt om å frafalle førsterett til å straffeforfølge amerikanske styrker i Norge kan undergrave norsk suverenitet. I avtalen påpekes det at Norge likevel kan straffeforfølge amerikanske soldater i mer alvorlige saker.

– Når avtalen i tillegg fratar Norge retten til å kontrollere USAs militære fartøyer i Norge, åpner det spørsmål om dette er i tråd med Grunnloven og i det hele tatt kan vedtas av Stortinget med simpelt flertall, sier Moxnes.