Vil ikke utelukke at liknende vaksiner som AstraZeneca får innpass i Norge

Mens Folkehelseinstituttet anbefaler å droppe AstraZeneca-vaksinen fra vaksinasjonsprogrammet, mener regjeringen at det ikke er godt nok grunnlag for å konkludere.

– Vi har ikke nok informasjon til å konkludere endelig med å trekke AstraZeneca-vaksinen ut av det norske vaksineprogrammet nå. De norske tallene er små, og er dermed usikre, sa helseminister Bent Høie (H) på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen torsdag ettermiddag.

AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause 11. mars etter rapporter om mistenkte alvorlige bivirkninger blant vaksinerte.

Mandag denne uken kom også sjokkbeskjeden om at Johnson & Johnson stopper leveransen av sin Janssen-vaksine til Europa. Det skjer etter at det i USA ble avdekket tilfeller av et sykdomsbilde som ifølge norske forskere likner på det AstraZeneca-vaksinen har ført til.

Kan bli forsinket

– Jeg er bekymret for virkningen av en utsettelse av vaksineringen og for gjenåpningen av det norske samfunnet, og de konsekvensene det kan få for den norske befolkningen og det norske samfunnet, sa Høie på pressekonferansen.

Helseministeren poengterte at uttrekk av AstraZeneca-vaksinen trolig også vil få konsekvenser for Janssen-vaksinen, som er bygget på samme teknologi.

Hvis begge vaksinene tas ut, vil det føre til store forsinkelser for det norske vaksinasjonsprogrammet, mest sannsynlig åtte-tolv uker, skriver NTB.

Regjeringen har bedt en ekspertgruppe vurdere risikoen ved å ta i bruk begge vaksinene. Gruppen skal levere sin rapport 10. mai. FHI vil vente med å bruke Janssen-vaksinen i Norge inntil det er foretatt nærmere undersøkelser rundt bivirkningene.

[ Derfor er AstraZeneca-vaksinen viktig i kampen mot pandemien ]

Liknende vaksiner kan bli godkjent

Hvis Norge ender opp med å si nei til videre bruk av AstraZeneca-vaksinen, er det likevel ikke sikkert at vi vil si nei til vaksiner av samme type. Det sier Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Han understreker at godkjenning av vaksiner skjer på europeisk nivå, mens vurdering av hvordan hver enkelt vaksine skal brukes skjer i det enkelte land.

Både AstraZeneca-vaksinen og Janssen-vaksinen er såkalte virusvektor-vaksiner. Det samme er den russiske Sputnik-vaksinen. Den er foreløpig til vurdering hos EMA, det europeiske legemiddelbyrået.

– Godkjenning baserer seg alltid på innsendt dokumentasjon, så hvis den er god og det er gjort tilstrekkelig store studier på et tilstrekkelig antall forsøkspersoner, vil Sputnik bli godkjent på linje med andre vaksiner.

Bivirkningene som hittil har oppstått etter vaksinering med AstraZeneca og Johnson & Johnson er imidlertid såpass sjeldne at det ikke er mulig å oppdage dem selv med studier av 20.000 til 30.000 forsøkspersoner, forklarer Madsen.

– Vil avgjørelsen om AstraZeneca påvirke hvordan vi vurderer liknende vaksiner senere?

– Etter hvert som vi får mer informasjon og kunnskap om bivirkningene, vil dette kunne endre seg over tid, sier Madsen.

– Begge virusvektor-vaksinene som er godkjent i Europa skal nå til gransking, sier han.

[ Slik fungerer danske koronapass: Trenger ikke være vaksinert ]

Kan sette aldersgrense

Hvis Sputnik skulle bli godkjent av EMA, er det opp til norske fagmyndigheter å avgjøre hvorvidt vi vil innlemme den i vaksinasjonsprogrammet vårt eller ikke. Den vurderingen baserer seg på en vanskelig avveining, forklarer Madsen.

– Alle vaksiner har et nytte-risiko-forhold. De er nyttige ved at de beskytter deg mot smitte og alvorlig sykdom, og beskytter samfunnet mot pandemien. Så har du risikoen du som enkeltperson løper for alvorlige og eventuelt dødelige bivirkninger. Det er en vanskelig balansegang, sier Madsen.

Land som er i en kritisk situasjon med høye smittetall, mange døde og et helsevesen under press vil kunne gjøre andre vurderinger av virusvektor-vaksiner enn land med et lettere smittetrykk, forklarer Madsen.

For Norges del er det mulig å se for seg en løsning der vi i likhet med Sverige og Finland legger begrensninger på hvem som får AstraZeneca-vaksinen, ifølge Madsen. Danmark har som første land tatt vaksinen ut av sitt vaksinasjonsprogram.

– AstraZeneca er brukt i mange europeiske land, og flere av dem har innført restriksjoner. I Sverige og Finland blir den kun gitt til personer over 65 år, i Frankrike til de over 55. Man har ulike tilnærminger til hvordan man tolker forskingsdataene som foreligger, sier Madsen.

[ FHI om smitte: – Ikke slik at trangboddhet eller yrke alene forklarer tallene ]

Disse vaksinene er godkjent i EU:

* Fire vaksiner er så langt godkjent av EMA, det europeiske legemiddelbyrået. Det dreier seg om vaksinene fra Biontech/Pfizer, Moderna, AstraZeneca og Johnson & Johnson.

* De to første er såkalte mRNA-vaksiner, mens de to siste er virusvektor-vaksiner.

* I tillegg er tre vaksiner til vurdering hos EMA. Det er vaksiner fra Novavax, som er av mer tradisjonell art, samt Curevax (mRNA-vaksine) og Sputnik (virusvektor-vaksine).

* Norske eksperter mener AstraZeneca-vaksinen har ført til en kraftig immunrespons hos vaksinerte. Tre vaksinerte helsearbeidere med kombinasjonen blodpropp, blødninger og lave nivåer av blodplater er døde. I tillegg døde en vaksinert helsearbeider fra Tynset av hjerneblødning.

* Norge har rundt 180.600 AstraZeneca-doser på lager. 52.800 av dem har utløpsdato til 30. juni, mens resten utløper 30. juli.

* Vi har også 24 doser av Johnson & Johnson sin Janssen-vaksine.

Kilder: Statens legemiddelverk, NTB