Innenriks

Sjekk om bestefar var i England under krigen

Viktige deler av den spennende historien om nordmenn i Storbritannia under krigen er digitalisert. Alle som vil, kan søke etter slektninger eller navn.

Unge nordmenn som kom til Storbritannia etter januar 1941, er registrert i ankomstregisteret. Mange ble også avhørt av norske myndigheter. På bildet ser man unge nordmenn på legekontoret i Travistock House. Foto: Ukjent / NTB

Av Helle Høiness

Arkivverket åpnet fredag nye arkiver som er blitt digitalisert. Dermed kan publikum gjøre søk i personregistre etter nordmenn som var i Storbritannia i krigsårene.

I tillegg til personregistrene har arkivet også digitalisert dokumenter fra den samme tiden som inntil nylig var taushetsbelagt. Dette omfatter dagbøker til betydelige personer og deltakerne i eksilregjeringen som drev med intern skittkasting, brev fra kong Haakon der han er opptatt av å skåne Märtha i USA og dramatiske flygerrapporter fra bomberaid.

Ikke kongen

– Vi bestemte oss tidlig for å ha Norge i Storbritannia under krigen som tema, fordi den norske tilstedeværelsen i Storbritannia var ganske markant, stor og viktig, sier fagsjef og historiker Øyvind Ødegaard i Arkivverket.

Ankomstregisteret som er blitt åpent, omfatter alle som kom til Storbritannia fra rett før 1941. Da ble Mottakersentralen etablert av Forsvaret. Totalt står 14.187 norske borgere oppført i ankomstregisteret. Blant dem er det 1.037 kvinner og 413 barn.

– Hvis det er personer du ikke finner, betyr det ikke at de ikke var i Storbritannia under krigen. Du finner for eksempel ikke personer som kongen og statsministeren, for de kom allerede i juni 1940, sier Ødegaard.

Det antas at omkring 20.000 nordmenn var der i krigsårene.

Spioner

Det publikum finner når de åpner ankomstregisteret er et tradisjonelt personregister. Det er ett arkivkort per person med personalia som navn, fødselsdato, hjemmeadresse og gjerne en bakside. Baksiden er ofte tom, men ikke alltid. Likevel er det gjerne begrenset informasjon på kortene.

– Men man kan få bekreftet at folk kom, når de kom, og man kan få vite litt mer om hva som skjedde med dem, sier Ødegaard.

Det som er veldig spennende, er at det for mange også finnes et såkalt avhørsarkiv. Nesten alle av dem som etter hvert ankom Storbritannia under krigen, ble avhørt av norske myndigheter.

– Det betyr at finner du en voksen person i ankomstregisteret, så er det sannsynligvis et avhør. Det betyr at her finnes det mer om hver enkelt, sier han.

Myndighetene ville under krigen høre hvem du var, hva du har drevet med og hvorfor du er kommet. Man ville sikre seg at det ikke var spioner, dobbeltagenter eller folk med uønskede holdninger som kom. De nordmennene som etter hvert kom til Storbritannia, kom fordi de skulle inn i militærtjenesten eller i andre viktige posisjoner.

Dette avhørsarkivet er så langt ikke digitalisert. Men håpet er at de som ønsker å se mer, kanskje om avhøret etter bestefar, med tiden kan få se dette digitalt og slippe å reise til arkivet i Oslo.

Pin for torpedoer

Det er også tre andre personarkiver knyttet til krigsårene som er digitalisert og gjort tilgjengelig hos Arkivverket denne våren.

Det er Forsvarets dekorasjonsregister for dem som fikk tildelinger for innsatsen for Norge. Det omfattet til sammen sju dekorasjoner og utmerkelser.

I tillegg er det registeret for krigsmedaljer og torpedonåler som ble gitt til sjømenn og registrene over savnede norske og utenlandske sjømenn som døde ved forlis eller annet. Krigsseilere kunne få opptil de tre nålene «Once», «Twice» og «Thrice» om de overlevde tre torpederinger. Arkivene for sjømennene ble ført av det norske statsrederiet Nortraship.

Riksarkivar Inga Bolstad sier at alle personarkivene og de historiske dokumentene som nå er blitt digitalisert og gjort tilgjengelig, er viktige historiske kilder som er bevart.

– Når vi nå publiserer dette i Digitalarkivet, får alle muligheten til å gjøre seg kjent med en viktig del av norgeshistorien, rett fra originalkildene, hjemme i sin egen stue. Et av Arkivverkets viktigste mål er å gjøre arkivene digitalt tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor de befinner seg eller hvilke muligheter de har til å komme seg til en lesesal, sier Bolstad.

Hun understreker at å sikre alle samme tilgang til nasjonens hukommelse, er viktig også i et demokratisk perspektiv.