Innenriks

Forvirret over alle vaksinenavnene? Her er oversikten

Janssen, Comirnaty og Vaxzevria. Navnene tilhører ikke en nordmann og to roboter fra en 80-talls science fiction-film, men tre av vaksinene som skal hjelpe verden ut av koronakrisen.

Vaksiner som plutselig kaller seg noe nytt, og produsent- og produktnavn som brukes om hverandre. Det kan være krevende å følge med på alle koronavaksinene. Så her kommer en oppklaring om hvilke vaksiner Norge bruker, og hva de egentlig heter.

Hvorfor Janssen, Johnson & Johnson?

Kanskje aller mest forvirrende er vaksinen som både kalles Janssen og Johnson & Johnson. Hvorfor i all verden har den to navn som er nesten like?

Grunnen er at selskapet bak er Johnson & Johnson. Firmaet er blant USAs største, og har flere datterselskaper. Blant disse er belgiske Janssen Pharmaceuticals, som har laget selve vaksinen. Vaksinens fulle navn er altså «Janssen COVID-19 vaccine», og eies av selskapet Johnson & Johnson.

Janssen er godkjent for bruk i Europa, og skal etter planen settes i norske armer fra midten av april. I USA har også den katolske kirken vært kritisk til vaksinen, fordi de laboratoriumsdyrkede cellene som er brukt i vaksinen stammer fra vev fra et abortert foster. Det europeiske legemiddeltilsynet skal undersøke en mulig kobling mellom vaksinen og tilfeller av blodpropp.

Byttet navn etter blodpropptilfeller

De skal dermed undersøke om vaksinen, som har vært i bruk i USA siden mars, har samme problemer som den mye omtalte AstraZeneca-vaksinen. Etter flere tilfeller av blodpropp, mener sjefen i det europeiske legemiddelverket at det er en sammenheng mellom vaksinen og den sjeldne sykdommen. Norge er blant landene som har satt bruken på pause.

Og nå heter ikke vaksinen AstraZeneca lenger. For to uker siden meldte det svenske legemiddelverket fra om at vaksinen skulle døpes om. I Europa går den derfor nå under navnet Vaxzevria. Det er ikke snakk om noen endringer i selve vaksinen, men nytt navn og ny innpakning.

Den ukjente, men akk så kjente Comirnaty

Men hva med tidligere nevnte Comirnaty, og hvorfor har vi ikke hørt om den før? Sannsynligheten er stor for at du har det, det er faktisk den første vaksinen som ble satt i Norge. Comirnaty er utviklet i et samarbeid mellom tyske BioNTech, kinesiske Fosun og legemiddelgiganten Pfizer – og er mest kjent som Pfizer-vaksinen.

Comirnaty er en av to godkjente vaksiner som er utviklet ved hjelp av RNA-teknologi, hvor en kopi av virusets arvestoff brukes for å fremstille vaksinen. Vaksinen har vist seg effektiv mot alvorlig sykdom, og nylig rapporterte det amerikanske folkehelseinstituttet at den også er 90 % effektiv mot smitte.

Oppkalt etter nasjonalt symbol

Heldigvis er ikke alt forvirrende her i verden. Når det gjelder den fjerde av de for tiden aktuelle vaksinene Norge, er det ingen overraskelser. Vaksinen som er produsert av amerikanske helsemyndigheter og selskapet Moderna heter enkelt og greit Moderna.

Legemiddelverket oppfører på sine nettsider at det i tillegg er tre andre vaksiner som har startet prosessen for å bli godkjent i Europa. Vaksinen Nuvaxovid fra produsenten Novavax forventes å bli godkjent i mai, mens vi må vente en måned lenger før selskapet Curevacs vaksine kan godkjennes.

Den siste vaksinen på legemiddelverkets oversikt har fått et navn som skiller seg fra de andre. Russerne har nemlig valgt å oppkalle sin vaksine etter et nasjonalt symbol: Sputnik. Kanskje er det noe britiske, amerikanske og svenske legemiddelfirma burde tenke på. Hvem hadde vel blitt forvirret om vaksinene het Wembley, Mount Rushmore og Gamla Stan?

Når Sputnik eventuelt blir godkjent for bruk i EU er fortsatt uvisst.


Eirik Riis Mossefinn

Frontsjef og journalist