Innenriks

Jussprofessor om Ernas korona-bot: – Pussig

Jusseksperter stiller seg spørrende til politiets beslutning om å straffe statsminister Erna Solberg (H) strengere enn mannen Sindre Finnes.

Statsminister Erna Solberg (H) under onsdagens pressekonferanse der regjeringen presenterte gjenåpningsplanen for samfunnet etter koronapandemien. Foto: Berit Roald / NTB

Av Johan Falnes

– Jeg syns det er noe pussig at Solberg straffes hardere enn Finnes når det er Finnes som har hovedansvar for å gjennomføre arrangementet, sier Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen.

Han etterlyser en mer utfyllende begrunnelse fra politiets side.

– Det er noe merkelig når medvirkeren straffes så mye hardere enn hovedmannen, sier Marthinussen til NTB.

Landets fremste tillitsvalgte

Politiet har ilagt statsministeren et forelegg på 20.000 kroner for restaurantmiddagen på Geilo.

Ektemannen får derimot påtaleunnlatelse, selv om det var han som hadde hovedansvar for de praktiske forberedelsene. Politiet begrunner reaksjonen med at statsministeren er «landets fremste tillitsvalgte».

– Selv om loven er lik for alle, er ikke alle like, sa politimester Ole B. Sæverud i Sørøst politidistrikt.

Tilfeldigheter førte til at Solberg selv ikke deltok i middagen, som var i strid med den nasjonale koronaforskriften fordi flere enn ti personer deltok. Men politiet holder henne likevel ansvarlig som medarrangør.

Reagerer på politiets begrunnelse

Marthinussen åpner for at en del stillinger kan gi skjerpede plikter.

– Men vi straffer ikke en statsminister strengere enn andre mennesker for å kjøre for fort, bare fordi det er statsministeren. Loven er lik for alle, og brudd som ikke er direkte knyttet til rollen din som yrkesutøver eller særlige forutsetninger du har, skal i utgangspunktet straffes likt, uavhengig av om du er kong Salomo eller Jørgen hattemaker, sier han.

Alf Petter Høgberg, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener saken viser at politiet ikke har forstått innholdet i Grunnlovens paragraf 98, første ledd.

Der fastslås det nettopp at alle er like for loven.

«Det å være statsminister har ingenting med et eventuelt brudd på koronaforskriften å gjøre, så ingen relevant forskjell som begrunner strafferettslig forskjellsbehandling er påpekt», skriver Høgberg i et innlegg på Facebook.

I innlegget stiller Høgberg seg også spørrende til at restaurantbesøket defineres som et arrangement.

Skjønnsvurdering

Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, deler oppfatningen om at politimesterens begrunnelse er «litt pussig».

– Men det sentrale her er at det er rom for mer skjønn i strafferetten i avgjørelsen av hvilken reaksjon som skal ilegges enn for spørsmålet om loven i utgangspunktet er brutt. Dette skjønnet har politiet tatt i bruk, skriver hun i en epost til NTB.

Hun spør seg likevel hvilke signaler dette sender til befolkningen.

– Man kan jo merke seg at den som har en synlig rolle i offentligheten, får et forelegg, mens det ellers gis påtaleunnlatelse. Så vidt jeg har forstått ut fra oppslag i mediene, har unge festdeltakere rundt om i landet som ikke har en synlig rolle i offentligheten, fått forelegg og ikke bare påtaleunnlatelse, påpeker Holter.

– Det blir spennende å se om noen vil be om å få slike forelegg vurdert på nytt.

– Ganske alvorlig

Marthinussen mener likevel det viktigste i saken er at politiet stadfester at restaurantmiddagen var et straffbart arrangement.

– Det er ganske alvorlig, sier han.

– Solberg har vært ærlig på sin rolle, og det skal ikke så mye til for å rammes av medvirkning.

Familiemiddagen fant sted på restauranten Hallingstuene på Geilo fredag 26. februar.

Familien var samlet på Geilo i forbindelse med Solbergs 60-årsdag, men Solberg selv uteble fra akkurat denne middagen fordi hun dro inn til Ullevål sykehus i Oslo på grunn av problemer med et øye.