Innenriks

SV vil ha krav om antall ansatte på sykehjemmene

Økt grunnbemanning kan være løsningen for å løfte Sykehjems-Norge, mener eks-sykepleier Vigdis Reisæter. Hun får støtte fra SV, som vil ha en egen bemanningsnorm. Det avviser helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi vet hva vi skal gjøre, vi har bare ikke nok hender, sa eks-sykepleier Vigdis Reisæter i et intervju med Dagsavisen tidligere denne uka.

Hun har skrevet boka Jeg skal hjelpe deg – En sykepleiers farvel til eldreomsorgen om tida som ansatt på sykehjem. Der beskriver hun blant annet hvordan beboerne, eller pasientene, har det. Reisæter kommer også med skarp kritikk av systemet, og mener brudd på menneskerettighetene finner sted på norske sykehjem.

Mye av løsningen er flere folk på jobb, også flere fagfolk, mener eks-sykepleieren. Både barnehager og skoler har en egen bemanningsnorm, men noe lignende er ikke på plass for sykehjem.

Mener staten må ta regningen

Innføring av en fast eller veiledende bemanningsnorm for sykehjem har vært et sentralt spørsmål i mange år. SVs Karin Andersen har flere ganger stilt forslag i Stortinget med mål om blant annet å få på plass en slik bemanningsnorm, sist i 2019.

– Det er rett og slett fordi det er for få folk på jobb til å klare oppgaven. De klarer ikke nå over alt mulig, og da handler det om både sykepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og andre fagpersoner som måtte være til stede, sier Andersen til Dagsavisen.

– Jeg oppfordrer kommunene til å ikke være mot det, men heller bruke det som en brekkstang for å få flere statlige tilskudd. Det er et helt nødvendig kvalitetsløft som må inn. Er kommunene med og peker på nødvendig kvalitetsløft, øker presset på staten for å betale, fortsetter hun.

Andersen er ikke bekymret for at en bemanningsnorm kan bli en tvangstrøye for kommunene.

– Det eneste bekymringen jeg har, er at det blir en minimumsstandard som ingen velger å gå over. Så må vi sørge for at vi får en regjering som velger å prioritere velferd. Staten må finansiere dette, det er helt nødvendig, fortsetter stortingsrepresentanten.

Andersen trekker også fram at behovet for hjelp har økt over tid for dagens sykehjemsbeboere.

– Men behovet vil jo variere fra sted til sted?

– Ja, selvfølgelig. Men i snitt er folk på sykehjem nå svært syke og får for lite omsorg og trenger at noen har tid til dem. Hvis det er en liten periode med litt mindre behov på sykehjem, er jeg sikker på at det er to-tre andre i den kommunen som kan trenge litt mer hjelp hjemme. Bemanningsnorm gjør ikke at ansatte blir sittende og tvinne tommeltotter, svarer Andersen.

Ulikt mellom avdelinger

Norges befolkning eldes i et økende tempo, viser SSBs tall fra 2020. Økningen blir særlig sterk blant dem som er 80 år eller eldre. I møte med en aldrende befolkning vil det være ekstra behov for ansatte blant annet i eldreomsorgen, sier Andersen. Da må jobben være overkommelig så det blir mulig å stå i den til pensjonsalder, fortsetter hun.

Bemanningsbehovet på et sykehjem vil avhenge av behovene for de pasientene som bor der, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet på spørsmål om et er aktuelt for regjeringen å gå inn for en nasjonal bemanningsnorm for sykehjemssektoren.

«Det vil være ulikt fra avdeling til avdeling. Vi mener at det er bedre at bemanningen styres ut fra behovet, fremfor en på forhånd fastsatt nøkkel. Kommunene må også legge til rette for en bemanning som gjør at de ansatte kan gi god og forsvarlig pleie», skriver Erlandsen i en e-post til Dagsavisen.

Går inn for opptrapping

SVs tidligere regjeringspartner i Arbeiderpartiet går ikke inn for en konkret bemanningsnorm, sier stortingsrepresentant Tuva Moflag.

– Vi har sagt at det aller viktigste er at vi må styrke kommuneøkonomien, og sørge for at kommunene blir i bedre stand til å levere bedre eldreomsorg. Vi har ikke sagt konkret at vi ønsker en bemanningsnorm, men vi vil ha en opptrappingsplan for flere ansatte i eldreomsorgen, fortsetter hun.

Moflag forklarer at det er fordi de ser at ulike kommuner ikke har lagt opp tjenestene helt likt, og at en bemanningsnorm derfor kan bli litt statisk. Det viktigste er derfor å styrke kommunenes evne til å levere gode tjenester, fortsetter hun.

– Jeg tror ikke det gir bedre tjenester hvis alt skal være sentralstyrt fra Stortinget. Det er viktig at lokale politikere får et visst handlingsrom og at de får mulighet til å prioritere det de mener er best for sin kommune. Hvis ikke huler vi ut lokaldemokratiet, mener Moflag.

Ap har i sine alternative budsjetter bevilget ekstra milliarder til kommunene og sykehus de seinere årene, sier Moflag. Det vil monne noe, mener hun.

– Og så mener vi at vi må få ned vikarbruken. Vi trenger flere ansatte i hele stillinger. Det handler ikke bare om antall mennesker, men også riktig kompetanse, sier Moflag, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Norske kommuner brukte 1,1 milliarder kroner på å hente inn vikarer til helse- og omsorgstjenesten i 2019, ifølge fagbladet Sykepleien.

Nye tiltak

I boka skriver eks-sykepleier Reisæter også at hun mener det foregår brudd på menneskerettighetene på norske sykehjem. Til Dagsavisen sa Reisæter blant annet at hun mener det er «umenneskelig og nedverdigende når mennesker ender opp badende i sin egen avføring fordi folk ikke har tid til å følge dem på do».

I 2014 erkjente helsedirektør Bjørn Guldvog brudd på menneskerettighetene i norsk eldreomsorg, ifølge NRK.

Til Reisæters utspill om menneskerettighetsbrudd og på spørsmål om norsk eldreomsorg er god nok, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet at det «dessverre er slik at det forekommer svikt og mangler i tjenestetilbudet».

«Man kan reise i Kommune-Norge og få beskrivelser på landets best eldreomsorg, men også finne svikt i menneskerettighetene, feilernæring og feilbehandling i den samme kommunen», skriver Erlandsen i en e-post.

«Vi har etablerte systemer som arbeider med dette. Tilsynsmyndighetene ved Statens helsetilsyn og statsforvalterne fører tilsyn med tjenestene og vurderer om det som ytes er av forsvarlig karakter og i samsvar med gjeldende regelverk, og om bemanning og kompetanse er i samsvar med forsvarlighetskravet. Fra 1. juli 2019 har alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester fått en plikt om å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser», fortsetter hun.

Erlandsen skriver videre at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre kvaliteten i eldreomsorgen, og trekker blant annet fram kvalitetsreformen Leve hele livet og Kompetanseløft 2025. Redusert vikarbruk er blant det de jobber med gjennom Kompetanseløft 2025, fortsetter statssekretæren.

Mellom 2016 og 2019 har det vært en økning på cirka 16.800 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, ifølge departementet. I samme tidsperiode har tallet på antall årsverk per bruker av omsorgstjenester holdt tritt med, og økt, i takt med flere brukere, viser SSBs tall.