Innenriks

Høy fart tar mange dyreliv

Lavere fartsgrenser må til for å redusere antallet viltpåkjørsler. Det mener Lillestrøm kommune, en av kommunene hvor det dør flest dyr i sammenstøt med biler.

– En reduksjon i fart viser at risikoen for viltpåkjørsel reduseres deretter. På de mest ulykkesbelastede strekningene kunne en med fordel satt ned fartsgrensa, sier Eli Tangen Eggum, fagleder skog og vilt i Lillestrøm kommune.

– Nå skal det skytes flere

I løpet av de fem siste årene har nær 41.000 elg, hjort, rådyr og andre større dyr blitt drept av motorkjøretøy, ifølge Hjorteviltregisteret. Flest møtte sin skjebne i 2018, med nær 9.000 drepte dyr.

I kommunene som da rapporterte inn til Hjorteviltregisteret, ble i gjennomsnitt 27 dyr drept. I Lillestrøm endte det med 142. Flest gikk likevel med i Indre Østfold kommune med 205 drepte dyr, i all hovedsak rådyr.

Blant de andre verstingkommunene med over 100 drepte dyr hver, finner vi Sarpsborg, Stange, Ringsaker, Sør-Odal, Aurskog-Høland, Molde, Asker og Hitra.

– En av grunnene til at vi topper denne oversikten er at vi har en stor bestand av rådyr. Vi er den kommunen i landet hvor det skytes flest rådyr, 1.150 i fjor, forteller vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune.

– Har dere gjort noe for å redusere det høye antallet viltpåkjørsler siden 2018?

– Vi har bestemt oss for å redusere bestanden av rådyr. Da vil vi også redusere antallet påkjørsler. Så nå skal det skytes flere rådyr, svarer Svae.

– Går omkring på tre bein

– I vinter har vi også satt opp midlertidige fareskilt, og det vil også hjelpe, fortsetter Svae.

– Hva tenker du om reduserte fartsgrenser?

– Utfordringen er at en del av påkjørslene skjer i tettbygde strøk hvor det allerede er lav fart, og da er resultatet ofte at rådyrene ikke blir drept, men bare skadet og dermed vanskelige å få tak i for viltvakta vår. Det går derfor noen rådyr omkring på tre bein og sliter, svarer Svae.

– Et tiltak som virkelig hjelper er viltgjerder, men de igjen kan ødelegge trekkrutene til viltet, tilføyer han.

– Hvor mye vil dere redusere rådyrbestanden for å oppnå færre påkjørsler?

– Det er ikke tallfestet, svarer Svae.

– Hva tenker du om viltpåkjørsler, generelt sett?

– Det er helt umulig å få slutt på dette. Det er nok noe vi må leve med.

– Dør av sykdom eller skade

Også Sarpsborg kommune mener at det kan være vanskelig å få bukt med de mange viltpåkjørslene.

– Hovedårsaken til de mange viltpåkjørslene i Sarpsborg er nok først og fremst den høye rådyrtettheten, sier rådgiver Asbjørn Karbø.

– Det kan være vanskelig å utføre konkrete tiltak ettersom påkjørsler skjer i hele kommunen. Påkjørslene er ikke knyttet til enkelte vegstrekninger eller områder, fortsetter han.

– Å minske rådyrstammen er trolig det viktigste tiltaket både lokalt og regionalt, men dette kan være vanskelig å gjennomføre siden grunneier sitter på jaktretten. Kommunen har få virkemidler om grunneier ikke ønsker å redusere bestanden gjennom jakt.

Samtidig er det heller ikke alltid mulig å ty til jakt.

– Vi har rådyrpopulasjoner som strekker seg inn i byområdet og befinner seg blant byggefelt. Disse rådyrene er det vanskelig å forvalte med det normale virkemiddelet jakt. Derfor blir utfallet at de dør av sykdom eller skade, dessverre ofte på grunn av en påkjørsel, forteller Karbø.

Han mener myndighetene bør bidra til å gjøre noe med dette.

– Vi synes at dagens regelverk ikke er tilpasset de tette viltbestandene vi har i tettbebygde områder. En oppdatering fra statlig hold på dette området er nok noe som trengs, sier Karbø.

– God veiplanlegging

Lillestrøm kommune etterlyser «en ny nasjonal informasjonskampanje med fokus på viltulykker».

– Det er også et sterkt ønske at den kommunale viltforvaltningen blir tatt med i overordnede planprosesser som omfatter nyetablering eller endring i infrastruktur, sier Eli Tangen Eggum.

– Viltforvalterne sitter med kunnskap om hvor dyra har sine faste trekk. God veiplanlegging betinger god involvering av lokal viltkunnskap, påpeker hun.

– Hvorfor er det så mange sammenstøt med dødelig utfall mellom motorkjøretøy og ville dyr i din kommune?

– Lillestrøm kommune er Norges niende største kommune regnet i innbyggertall. Kommunen har en omfattende infrastruktur med europavei, fylkesveier med mer, som er innfartsårer til Oslo. I tillegg er det kort avstand mellom vei og viltets leveområder. Kombinasjonen av mange mennesker og mye trafikk i en by- og landbrukskommune generer mange fallvilthendelser, svarer Eggum.

Ny plan for forvaltningen

– Er det gjort noe de seneste årene for å redusere antallet påkjørsler?

– Det er gjort flere tiltak de siste årene. I tidligere Skedsmo, Fet og Sørum kommune har det hele tiden vært tett dialog mellom de tidligere kommunale viltnemndene og Statens vegvesen. Denne dialogen er videreført i nye Lillestrøm kommune, som i 2020 fikk én ny felles fallvilttjeneste med ti operative fallviltarbeidere og et nytt felles vakttelefonnummer koblet til politiet 24/7.

– På de mest utsatte strekningene og når det er spesielle forhold som tilsier det, har kommunen søkt vegvesenet både om permanente og midlertidige fareskilt for kryssende hjortevilt. Når det har vært særskilt stor fare for viltpåkjørsler har kommunen søkt om midlertidig gult, blinkende lys.

Eggum nevner også flere andre tiltak, som midlertidige foringsplasser i snørike vintre for å lede dyr vekk fra veiene, og rydding av vegetasjon på utsatte strekninger for å bedre sikten.

– Veibelysning er også et forebyggende tiltak, sier Eggum.

– I år starter Lillestrøm arbeidet med én ny felles plan for hjorteviltforvaltningen i kommunen. Da vil fallvilt være ett av flere tema, tilføyer hun.

Høyere fartsgrenser

Av forslaget til Nasjonal transportplan for 2022-2033 går det fram at «andelen som overholder fartsgrensene er økende, fra 45,6 prosent i 2006 til 62,1 prosent i 2019.»

Dette forklares med politiets fartskontroller, automatisk trafikkontroll (ATK), nasjonale fartskampanjer og reviderte kriterier for fastsettelse av fartsgrenser.

Samtidig er det slik at regjeringen i 2014 åpnet for 110 kilometer i timen «på de tryggeste motorveistrekningene». I forslaget til ny nasjonal transportplan videreføres denne strategien for nye veiprosjekter på både E39, E16 og E6.

Regjeringen har de seneste årene også foreslått å heve fartsgrensene på en rekke eksisterende veistrekninger, for eksempel fra 70 til 90 kilometer i timen.

Hvilke tanker gjør så regjeringen seg om i stedet å sette fartsgrensene ned for å redde dyreliv?

– Det er viktig for regjeringen å lytte til våre fagfolk i Statens Vegvesen når det gjelder å vurdere de riktige tiltakene, tilpasset den aktuelle veien og de aktuelle utfordringene med tanke på vilt, svarer statssekretær John-Ragnar Aarset i Samferdselsdepartementet i en epost til Dagsavisen.

Statens vegvesen har tidligere opplyst at «nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder» er ett av tiltakene som benyttes for nettopp å redusere antallet viltpåkjørsler.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!