Innenriks

Dette mener de rødgrønne om profitt i barnehagene

Hva vil et regjeringsskifte til høsten kunne bety for de kommersielle barnehagene? I en ny rapport foreslår Tankesmien Manifest hvordan de kommersielle kan fases ut.

– Det er mulig å ha en politikk for en profittfri barnehagesektor hvis et flertall på Stortinget ønsker det, sier daglig leder Roar Eilertsen i stiftelsen De Facto til Dagsavisen.

Han har skrevet den ferske rapporten «Finansiering av barnehager. Hvordan sikre at pengene kommer barna til gode» i samarbeid med Manifest Tankesmie. I en fersk spørreundersøkelse fra Manifest/Ipsos svarer 40 prosent av de spurte at de synes at det er et veldig bra eller ganske bra forslag at «private tilbud innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern kun skal drives av ideelle aktører, ikke kommersielle». 17 prosent mener det enten er et ganske dårlig eller veldig dårlig forslag.

Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren har rast i mange år. Det store skillet i synet på private i velferden går mellom de borgerlige partiene og de rødgrønne, men også blant de rødgrønne partiene er det forskjeller. Mens SV og Rødt er tydelige på at de vil ha en slutt på kommersielle aktører i barnehagene, går Arbeiderpartiet og Senterpartiet inn for å regulere strengere og slik begrense mulighetene til å hente ut profitt.

I rapporten konkluderer Roar Eilertsen at reguleringer ikke fungerer.

– Å regulere seg bort fra problemene med å ha kommersielle i velferden, har både svenske og norske erfaringer vist at er mer eller mindre umulig, ifølge Eilertsen.

Flere måter

Om lag halvparten av alle barn går i dag i en privat barnehage, de omfatter både såkalte kommersielle barnehager og ideelle. De kommersielle barnehagene eies av private personer eller selskaper, deriblant aksjeselskaper. Et flertall av disse barnehagene eies av et selskap som eier flere barnehager. Antallet kjedeeide barnehager har økt voldsomt de siste årene, i følge De Facto-rapporten. Ideelle barnehager eies av organisasjoner som har andre formål enn å tjene penger.

Flere byer med rødgrønt styre har de siste årene bestemt å si nei til nye kommersielle barnehager, deriblant Oslo. I rapporten viser Eilertsen til at det ikke er noen formelle hindre for at også Stortinget kan vedta at kommunene skal foretrekke ideelle aktører framfor de kommersielle i barnehagesektoren.

Rapporten legger fram to måter kommunene kan fase ut de kommersielle barnehagene på:

  • De kan innføre en tidsbegrenset driftsstøtte og så kjøpe opp de kommersielle barnehagene når støtten opphører.
  • De kan innføre eierskapsbegrensninger som at ingen får lov til å eie mer enn en barnehage.

Likevel er det mye som tyder på at debatten om kommersielle aktørers plass i barnehagene kommer til å fortsette også om det skulle bli regjeringsskifte til høsten.

Rødt, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet deltok tidligere i mars på lanseringen av rapporten. Dagsavisen har stilt dem et knippe spørsmål for å klargjøre hva som forener og hva som skiller dem i barnehagepolitikken.

Dette svarte de:

Rødt

Rapporten Eilertsen står bak, og også andre som den, bekrefter bare behovet for en barnehagepolitikk der alle penger og bevilgninger til barnehager, går til barnehagene, mener Seher Aydar, Rødts andrekandidat til Stortinget.

– Vi mener at alle velferdstjenester, også barnehager, skal drives av det offentlige, med ideelle som et supplement. Vi vil at de kommersielle fases ut av barnehagesektoren, fordi pengemotivet må ut, sier Aydar.

Rødts Seher Aydar.

De private kommersielle som i dag driver barnehager, kan også få lov til å bli værende. Men da må de endre seg.

– Alle kan få tilbud om å legge om til ideell drift eller selge til det offentlige. Hvis de sier at de ikke vil drive uten profitt, kan de finne på noe annet, og så driver vi barnehagene våre selv, sier Aydar.

Skillet mellom de private ideelle og de private kommersielle er viktig, og det er stor forskjell mellom de to, fortsetter hun.

– Hele poenget med vårt standpunkt er at alle penger bevilget til barnehage skal gå til det, og det gjør det i de ideelle.

Hvis de sier at de ikke vil drive uten profitt, kan de finne på noe annet.

—  Seher Aydar

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har flere ganger gått ut mot det han kaller «velferdsprofitører», og Aydar mener at så lenge det er lov, vil selskaper som henter ut penger fra barnehagesektoren fortsette med det. Kampen for å sikre at alle penger som går til velferd faktisk brukes der de trengs, og ikke tas ut til privat profitt, er en viktig sak for Rødt i årets stortingsvalg, men også etter.

– Vi har som mål å samle venstresida og si at dette skal vi få til, sier Aydar.

SV

– Denne rapporten er viktig og den viser noe jeg er enig i, nemlig at vi ikke klarer å stoppe profitten gjennom å regulere de kommersielle. All erfaring viser at de finner stadig nye smutthull og metoder for å ta ut fortjeneste, sier SV-leder Audun Lysbakken.

SV-leder Audun Lysbakken.

– Bør alle barnehager drives av kommunene eller ideelle aktører?

– Vi mener at profitt må forbys. Det betyr at private skal få lov til å drive, men det skal være forbudt å ta ut profitt av barnehagene, svarer Lysbakken.

– Mer komplisert enn det er det ikke. Det er det prinsippet jeg ønsker å få flertall for. Rapporten viser en måte å gjøre det på, men vi vil ikke binde oss til en bestemt måte. Vi vil binde oss til prinsippet, profitten skal vekk. Hver eneste krone som fellesskapet og foreldre betaler til barnehager, skal bli der.

Han oppfordrer Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å slutte seg til et forbud. Så må et rødgrønt flertall finne ut hvordan det skal gjøres på en mest mulig effektiv måte, fortsetter Lysbakken. SV vil blant annet endre dagens finansieringssystem for barnehagene.

Lysbakken omtaler SV som «de ideelles beste venn», og sier den reelle konflikten ikke står mellom offentlig og privat velferd, men heller at kommersielle aktører tar større og større plass.

Vi vil binde oss til prinsippet, profitten skal vekk.

—  Audun Lysbakken

Også for SV er dette en veldig viktig sak i årets valg.

– Vi mener det står om selve velferdsmodellen vår. Vi må unngå å komme i den situasjonen som svenskene har, der de kommersielle har fått så mye makt over velferden at det har vist seg nesten umulig å snu. I Norge har ikke utviklingen kommet så langt ennå, og det er mulig å stoppe det, sier han.

Arbeiderpartiet

Torstein Tvedt Solberg, Aps utdanningspolitiske talsperson, mener den nye rapporten bekrefter en trend i barnehagesektoren de siste årene. Et utdatert regelverk åpner for enorm profitt til eierne, sier han.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Men Solberg vil ikke slutte seg til at de kommersielle aktørene skal fases ut. Han mener det er viktig å huske på detaljene i diskusjonen.

– Jeg er mest opptatt av at man ikke bidrar til en unødvendig eller feilaktig forenkling av hvor omfattende, kompliserte og store endringer som må skje. Jeg tror få vil være overrasket over at Arbeiderpartiet ikke er på forby private aktører-linja. Vi er mer opptatt av å få til de målene som vi har satt oss, gjennom strengere og tydeligere regulering.

– Vil Arbeiderpartiet at eierne ikke skal kunne ta ut profitt?

– Svaret på det er nei, men jeg mener temaet er mye mer komplekst enn et ja/nei spørsmål. Det vi sier er at man skal ha et strengt og tydelig regelverk som hindrer at eierne tar ut enorm profitt, og som sikrer at pengene går til barn og barnehager, og ikke til eierne. Det tror vi at vi får til gjennom lover og reguleringer, ikke gjennom et rigid forbud mot private aktører. Det er ikke helt ukomplisert å forby alle de private aktørene, som driver 50 prosent av alle barnehagene, heller, svarer Solberg.

Få vil være overrasket over at Arbeiderpartiet ikke er på forby private aktører-linja.

—  Torstein Tvedt Solberg

Ap-politikeren mener strengere reguleringer også er det mest sannsynlige å få til, og trekker paralleller til loven for private skoler. I friskoleloven heter det at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Skolene kan ikke gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne.

Selv om et flertall av rødgrønne velgere i 2017 svarte at det ikke burde være lov å ta ut profitt av velferdstjenester, mener Solberg at Aps politikk viser at de hører på velgerne.

– Det jeg er glad for er at det ser ut som at vi på venstresida er enige om målet. Pengene skal gå til bedre barnehager og barna, men så er vi litt uenige om veien dit, sier han.

Senterpartiet

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, og deltok også da rapporten ble lansert tidligere i mars. Der la hun fram partiets syn, som hun utdyper overfor Dagsavisen.

– Funnene i rapporten gir en god oversikt og det er et tydelig frampek på hva en ny regjering må ta tak i. Senterpartiet har løftet bekymringen både for barnehagedekning og konsolideringen og oppspisingen av små enkeltstående barnehager. Så er det klart at dette er krevende, sier Strand.

– På sikt mener Senterpartiet at vi må ha et større innslag av ideelle, heller enn kommersielle aktører. Samtidig mener vi at vi er helt avhengige av at det er mulig å drive private barnehager på selvstendig grunnlag, fortsetter hun.

Jeg mener at vi ikke kan la de verste eksemplene i sektoren ødelegge for mange gode.

—  Marit Knutsdatter Strand
Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.

Partiets hovedfokus er barns ve og vel, og et godt barnehagetilbud i hele landet, forklarer Strand. Da er det viktig at driften både er seriøs, og at midler som går til akkurat det, skal komme barna til gode. Men de vil ikke sette sluttstrek for private kommersielle aktører.

– Nei, vi har ikke forbud øverst på blokka. Jeg mener at vi ikke kan la de verste eksemplene i sektoren ødelegge for mange gode, sier Strand.

Hun tror på samarbeid på rødgrønn side, selv om partiene ikke nødvendigvis er helt enige om hva som bør være det endelige resultatet.

– Senterpartiet er også opptatt av et godt samarbeid med både de berørte kommunene og de private driverne for å sikre at vi kan ha tillit til at pengene kommer barna til gode, fortsetter stortingsrepresentanten.

---

Norske barnehager

  • Det skilles mellom private kommersielle og private ideelle aktører.
  • Kommunene finansierer størsteparten av utgiftene både til de offentlige og de private barnehagene i Norge. Det resterende dekkes i stor grad av foreldrene.
  • Offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten del av finansieringen.
  • Kommunene kan selv velge hvor mye penger de vil bruke på barnehagene, så lenge de følger lovverket.
  • Foreldre skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. Fra januar 1.1.2021 er maksprisen 3230 kroner per måned.
  • Det er likebehandling av offentlige og private barnehager. De private barnehagene får tilskudd som tilsvarer 100 prosent av kostnadene i private barnehager.

(Kilde: Utdanningsforbundet)

---

Mer fra Dagsavisen