Innenriks

Staten frifunnet i Høyesterett i ulvesøksmålet fra WWF

Høyesterett mener tre vedtak om lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen var gyldige. WWF reagerer voldsomt og kaller det en historisk naturtragedie.

Høyesterett kom for det første til at de 31 fellingene ikke truet ulvebestandens overlevelse. For det andre oppfylte det ene vedtaket formålet om å avverge skade på husdyr og de to andre vedtakene formålet om å ivareta «andre offentlige interesser av vesentlig betydning».

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, reagerer kraftig.

– En naturtragedie! I dag er vi vitne til en helt konkret og svært nedslående historisk hendelse for naturen. Med denne dommen vil ulven i Norge forbli kritisk truet i overskuelig fremtid, sier hun.

– Men det som er det største tragedien med denne dommen, det virkelig svarte kapitlet, er at den er en del av en utvikling hvor naturen alltid taper i møte med alle andre interesser, legger hun til.

– En seier for rovviltpolitikken

De interessene Høyesterett trekker fram som grunn til å felle ulvene, er hensynet til beitenæringen, jakt, annen næring og lokalbefolkningens ve og vel.

Norges Skogeierforbund kaller avgjørelsen i Høyesterett for en seier.

– Dagens dom er en seier, ikke først og fremst for interesser for eller imot ulv, men for at rovviltpolitikken i Norge fortsatt skal bestemmes av de folkevalgte på Stortinget, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Norges Bondelag trekker fram det samme, og er også glade for at avgjørelsen i Høyesterett gir en avklaring om felling av ulv utenfor ulvesonen.

– Vi ser at Høyesterett konkluderer med at norsk rovdyrforvaltning ikke strider mot de lover og konvensjoner som WWF pekte på. Det viser at det var grunnlag for å felle, noe som vi har ment hele tiden, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

– Inget alternativ til felling

Landets øverste domstol mener at det ikke forelå noen andre tilfredsstillende alternativer til felling.

Begge parter anket dommen i Borgarting lagmannsrett der WWF fikk medhold i at to av tre vedtak om felling var ugyldige.

Lagmannsrettens flertall mente under tvil at departementet ikke hadde konkret påvist at vedtaket om felling var gjort for å ivareta andre offentlige interesser av vesentlig betydning.

Stortingsbehandling uten vedtak

Høyesterett kom fram til det motsatte og konkluderer med at dette vilkåret var oppfylt i de to fellingsvedtakene. Stortingets arbeid med en ny ulvepolitikk i 2017, som aldri endte med et vedtak om en ny lov, trekkes fram.

Selv om det aldri ble et vedtak, må dette arbeidet legges vekt på som lovforarbeider.

Det vises til at bestandsmålet var nådd og at stortingsflertallet må forstås som at det er åpning for å felle ulv utenfor ulvesonen dersom det nasjonale bestandsmålet er oppfylt.

– Det fremgår av det jeg har sagt, at det ved utøvelsen av dette skjønnet må legges atskillig vekt på de føringer for lovtolkningen Stortinget ga i 2017. Da er det etter min mening ikke grunnlag for å tilsidesette som uriktig den interesseavveiningen departementet gjorde i revirvedtakene, skriver førstvoterende Ingvald Falch i dommen.

Det vises videre til at stortingsflertallet mente at distriktspolitiske hensyn må anses som en vesentlig offentlig interesse. Beitenæringen, jakt, annen næringsvirksomhet, befolkningens trygghet og psykososiale forhold trekkes fram.

Fellingsvedtakene var heller ikke i strid med Bernkonvensjonen, konkluderer Høyesterett.

Norsk-svensk ulv

I dommen sier Høyesterett seg enig i at Norge er forpliktet til å bevare en norsk ulvestand, men at det må ses i sammenheng med at den norske ulvestanden deles med Sverige.

Det pekes på at vedtakene om felling ble gjort etter at det var mer ulv i Sverige enn nødvendig for å hindre at arten ble truet, at ulvene som ble vedtatt felt ikke hadde høy genetisk verdi og at hvis det kom færre ulver fra Sverige til Norge i årene etter vedtaket, kunne arten i Norge likevel reddes ved å unngå nye fellingsvedtak.

– Jeg er på denne bakgrunn kommet til at vedtakene om lisensfelling ikke truet den sørskandinaviske bestandens overlevelse, skriver Falch.

Noah: Rettssystemet svikter

Dyrevernorganisasjonen Noah mener rettssystemet svikter naturen og truede dyr på det groveste. Organisasjonen har sitt eget søksmål på gang, som gjelder skyting av ulv innenfor ulvesonen, og vil sette seg inn i høyesterettsdommen.

– Høyesterett overlater tolkning av internasjonale avtaler til politikere som har sterk slagside med tanke på å prioritere næringsinteresser foran vern av truede dyr. Det er en skandaløs rettslig svikt. Dommen i denne saken får Norge til å fremstå som et stadig mer naturfiendtlig land, sier leder i Noah – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen.

Martinsen har håp om at Noahs egen sak vil vinne fram:

– Vi skal gå igjennom dommen nøye, med tanke på vår egen sak mot staten som handler om skyting inne i ulvesonen. Hvis Høyesterett i WWF-dommen legger avgjørende vekt på at flokkene var utenfor ulvesonene, vil det kreves av retten å ta en helt annen tilnærming når saken gjelder skyting innenfor sonen, sier Martinsen.

Mer fra Dagsavisen