15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker

12. mars 2020: Norge blir mer eller mindre stengt for å stoppe spredningen av koronaviruset. Pandemien utløser et skred av permitteringer og den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. På det meste søker over 410.000 personer om dagpenger fra Nav.

Det vil ta lang tid å lege de økonomiske sårene. I 2022 vil det være 86.000 ledige i Norge, ifølge Nav. I mars er 205.700 registret som helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak.

[ Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten ]

Varig utstøtt

Et velfungerende trepartssamarbeid og kraftfulle krisepakker til tross: Situasjonen etter koronautbruddet og stengingen av Norge har vært utrolig krevende.

[ Rapport fra Sintef: Lavere forbruk kan gi Norge 20.000 nye jobber ]

For mange er fremtidsutsiktene dystre. Virkningene av koronakrisa er varige. Forsker Simen Markussen Frisch-senteret frykter en permanent ledighet når tingenes tilstand er normale igjen.

– Det er god dekning for å si at en god del av de koronaledige aldri vil få jobben sin tilbake, sier Markussen, som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi, til FriFagbevegelse.

Jobbene som forsvant

Antakelsen hans er at 10 prosent av dem som har mistet jobben under pandemien, aldri vil komme tilbake i arbeid igjen. Det tilsvarer ifølge Markussen rundt 15.000 koronaledige personer. Frisch-forskeren har også lagt fram de samme tallene overfor minervanett.no.

Saken fortsetter under videoen

Beregningene har han hentet fra en studie om bedriftsnedleggelser av forskerkolleger ved Frisch-senteret. Markussens regnestykke er basert på 10 prosent av rundt 150.000 av dagens helt eller delvis ledige.

– Vi kan forestille oss at de koronaledige er blitt rammet av en stor konkurs. En konsekvens av det er flere mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Det vil også være personer utenfor arbeidsstyrken som ikke mottar ytelser i det hele tatt, sier Frisch-forskeren.

– En god del av dem som er blitt permitterte under koronakrisen, vil sannsynligvis være tilbake i samme jobb når markedet tar seg opp igjen. Andre jobber vil være borte når krisa er over. Mange vil være på jakt etter et annet arbeid og slite med å finne seg noe nytt, sier han.

[ Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd i koronaåret ]

Psykisk helse og utenforskap

Markussen tenker spesielt på arbeidstakere som har passert 50 år, eller de som har slitt med helsa og lært seg å leve med redusert livskvalitet. Han tror det vil være et større hinder for dem å få seg jobb.

Psykiske lidelser er årsaken til 20 prosent av sykefraværet og den viktigste årsaken til at unge mellom 18–29 år blir uføre, ifølge tall fra Nav. Seks av ti unge uføre får trygd for psykiske lidelser.

– Pandemien forsterker et allerede stort problem. Nemlig en økning i psykiske lidelser og utenforskap. Folk blir nedstemte og deprimerte av en slik krise, mener Markussen.

[ Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn» ]

Kostnader for samfunnet

Koronaviruset rammer norsk økonomi. Flere uføre enn tidligere har uheldige virkninger og er ensbetydende med store samfunnsøkonomiske kostnader, mener Frisch-forskeren.

– Kostnadene for det offentlige dreier seg om ytelser fra Nav. Fjerner du en sysselsatt fra arbeidsstyrken, mister samfunnet skatteinntekter og får trygdeutgifter, sier Markussen, som synes det er vanskelig å anslå størrelsen på hvor mye koronakrisen vil koste samfunnet.

– Å ta folk ut av arbeidsstyrken innebærer uansett et samfunnsøkonomisk tap, påpeker han.

Markussen tror den største kostnaden med koronakrisen på sikt vil være den svekkede arbeidsstyrken.

– Går vi ti år fram i tid og skuer tilbake på perioden med pandemien i Norge, vil det at folk falt ut av arbeidslivet være den tyngste og mest langvarige kostnadsbyrden, mener Markussen.

[ Kommentar: «Regjeringen vender ryggen til alle bedriftene som har tatt en for laget, og beholdt sine ansatte på jobb» ]

Nav og lønnstilskudd

Det vil kreve mye av Nav for å gjøre de økonomiske sårene mindre etter koronakrisa, ifølge Frisch-forskeren. Når etaten får flere brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet.

– To faktorer er viktige for at færre skal bli varig utstøtt av arbeidslivet, sier Markussen.

– Det første er en tettere oppfølging av Nav. Det andre er lønnstilskudd til bedrifter som tar ansatte tilbake i jobb. Virkningene over lang tid er mindre med gode tider i arbeidsmarkedet og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Å styrke Nav vil derfor være en god investering, mener han.