Naturfotograf til angrep på jaktkonkurranser

Blant landets om lag 560 lokale jeger- og fiskerforeninger er det en rekke som avholder såkalte rovviltkonkurranser. Jegeren som gikk til topps i Ski Jeger- og Fiskerforenings konkurranse sist jaktsesong, seiret med 1.080 poeng etter å ha skutt én nøtteskrike, fem skjærer, ni rev og én mink.

[ Tror bjørner ble jaget i døden med snøskuter ]

Premier til vinnerne

Reglene til Sand Jeger- og Fiskerforenings seneste rovviltkonkurranse, viser at det er flest poeng å hente ved å skyte mår (200 poeng) og rev (100 poeng), mens skjærer, måker og kråker bare er verdt 20 poeng hver.

«Alle som har kjøpt jaktkort av foreningen og som oppnår 400 poeng eller mer, får gratis jaktkort for kommende sesong».

«Den som oppnår høyeste poengsum blir årets rovviltjeger og får en flott håndmalt tallerken», reklamerer dette lokallaget for jegere og fiskere i Nord-Odal.

Vinnerne av inneværende jaktsesongs fangstkonkurranse i regi av Lillesand og Birkenes Jeger- og Fiskeforening, får gavekort på 2.000 eller 1.000 kroner. Også andre foreninger belønner vinnerne med gavekort sponset av lokalt næringsliv.

– Antikvarisk natursyn

Alt dette får den prisbelønte naturfotografen Pål Hermansen med om lag 35 utgitte bøker bak seg, til å se rødt.

– Det aller mest alvorlige ved denne typen konkurranser er det antikvariske, antroposentriske natursynet (med mennesket som midtpunkt, journ. anmrk.) som de forfekter. Naturen har bare en instrumentell verdi for oss når den kan utnyttes og tilrettelegges til vår fordel. Den har ingen verdi i seg selv, konstaterer han.

Hermansen blar langt tilbake i historiebøkene for å finne opprinnelsen til de holdningene han mener dagens rovviltkonkurranser fortsatt gir uttrykk for.

Han viser til at jakt kunne bedrives av stort sett alle til enhver tid på 1800-tallet. Flere jegere, bedre våpen og deretter statlige skuddpremier på rovdyr og rovfugler fra 1845, førte så til en kraftig tilbakegang i bestandene.

– Jegerne var ivrige i rovviltbekjempelsen på grunn av slutningen om at det ville bli mer små- og storvilt til dem hvis de utryddet rovdyrene, forteller Hermansen.

Savner dyrene

– Denne holdningen var så sterk at da Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ble stiftet i 1871, hadde det utryddelse av rovvilt som det viktigste punktet på sitt program, fortsetter Hermansen.

De kommende tiårene fortsatte rovdyrbekjempelsen med uforminsket styrke, ifølge ham.

– Ja, i 1909 ble til og med Foreningen til utryddelse av rovdyr stiftet (i Oslo, journ. anmrk.), for ytterligere å øke farten på rovdyrforfølgelsen. Foreningen var bare aktiv i tre år. Da ble den assimilert med NJFF og bidro til en kraftig økt aktivitet der.

Konsekvensene av disse holdningene preger fortsatt norsk natur i stort monn, mener Hermansen å kunne konstatere.

– I dag er det en sjeldenhet å møte rovdyr, ja, dyr i det hele tatt, på turer i naturen. Det skyldes ikke bare at antallet dyr er lite, men også i stor grad at det stadige jaktpresset gjør dem ekstremt sky. Et godt eksempel er rødreven. Det kan gå mange år mellom hver gang du ser en rev på turen din. Samtidig vet vi at på steder hvor reven ikke jaktes og blir vant til folk, som i bynære områder, kan den bli riktig tillitsfull.

[ Sp-ordfører ber om lokalt jaktforbud ]

Vil ikke svare

Rovviltkonkurransene er med på å gjøre vondt verre, mener Hermansen.

– Det mest direkte resultatet av disse konkurranser er selvfølgelig at slik jakt vil føre til en forstyrrelse av den økologiske balansen lokalt, sier han.

Samtidig synes Hermansen det er uholdbart at jegerne, som utgjør bare en liten andel av befolkningen, skal få lov til å «begrense naturopplevelsene» til resten av oss.

­– Hele 97,5 prosent av befolkningen er ikke jegere, påpeker Hermansen.

Dagsavisen har kontaktet ti lokale jeger- og fiskerforeninger med spørsmål om de arrangerer rovviltkonkurranser og hvordan de reagerer på Hermansens kritikk. Blant dem er Ski Jeger- og Fiskerforening. Leder av foreningen henviser til leder av jaktutvalget, Frode Johan Kvalvik, men han vil ikke svare på spørsmålene.

– Vi driver med en lovlig aktivitet. Noen liker ikke jakt uansett og har ingen forståelse for jakt. Dette er ikke noe nytt. Jeg ser ingen grunn til å forklare hvorfor vi har rovviltkonkurranser, nøyer Kvalvik seg med.

Han påpeker i tillegg at jeger- og fiskerforeningene ikke er alene om sine konkurranser. Det er jo også slik at kommuner har skuddpremier og at det er mange som avholder fiskekonkurranser, minner Kvalvik om.

– Ingen grunn til å slutte

Leder av jaktutvalget i Sand Jeger- og Fiskerforening, Erik Illevold Heesbråten, er derimot villig til å svare på Dagsavisens spørsmål om rovviltkonkurransene deres.

– Poenget er at jo mer smårovvilt som går i feller eller blir skutt, jo mer påvirker det den resterende småviltbestanden, spesielt når det gjelder bestanden av skogsfugl. Ønsket er at alle som jakter i terrenget vårt skal få en fin opplevelse og at de i det minste skal få se skogsfugl, sier Heesbråten.

Teorien er at uten rovviltkonkurransene vil mange av disse skogsfuglene i stedet bli spist av rev og andre rovdyr.

– Det er vanskelig å bevise, men vi har likevel valgt å prioritere rovviltkonkurranser, sier Heesbråten.

I februar ble Sand Jeger- og Fiskerforening slått sammen med en annen lokal forening av samme slag. Heesbråten er likevel ganske sikker på at de vil fortsette med rovviltkonkurransene.

– Jeg ser ingen grunn til å slutte med dem. Vi har også arrangert det vi kaller «Den store revejakta» i 17 år, og så mye rev som ble felt sist, har vi aldri tatt før. Og reven skal jo ha mat den også.

[ Mer miljøkrim kan bli anmeldt ]

– Ytterliggående grupperinger

Av de andre lokale jeger- og fiskerforeningene Dagsavisen har kontaktet, er det bare tre som har kommet med en tilbakemelding.

– Øksnes Jeger- og Fiskerforening har ikke gjennomført noen slike konkurranser og har heller ingen planer om å starte opp med dette, opplyser leder Torfinn Kristoffersen.

Han begrunner det med manglende interesse.

Heller ikke Levanger Jeger- og Fiskerlag eller Sokna Jeger- og Fiskerforening avholder rovviltkonkurranser, får Dagsavisen opplyst, men det betyr likevel ikke at de er motstandere av dem. Tvert imot får Hermansen så ørene flagrer for sine synspunkter.

– Vi er jo godt kjent med at ytterliggående grupperinger og dyrevernere benytter alle virkemidler for å påvirke opinionen mot jakt generelt, og gjerne fremstiller det som om jegere ikke er opptatt av biologisk mangfold. Det er så langt unna sannheten som man kan komme, sier Tore Solheim som leder lokallaget i Levanger.

– Det er få innbyggere som er mer opptatt av å ta vare på naturmangfoldet og å bevare de jaktbare artene enn vi jegere og våre organisasjoner, og enda færre som faktisk stiller opp og gjør noe med det.

– Jakt som er viktig

– Konkurransene som vi kjenner til, og selv har vurdert å arrangere, handler om å motivere ungdom til å jakte rev, mår, mink og andre vanlige rovdyr, fortsetter Solheim.

– Dette er jakt som er viktig for å bevare fuglebestander, inkludert rødlistede fuglearter. For oss er det en selvfølge at selve jakten gjennomføres på en god måte, og all opplæring vi driver er rettet inn mot dette. Så det er ikke snakk om å tøye grensene for forsvarlig jakt for å vinne konkurranser. Det handler rett og slett om å motivere ungdom til å bruke flere timer i naturen og lære mer om byttedyrene slik at de blir bedre jegere.

Håvard Rustad, som leder lokallaget i Sokna, mener det er åpenbart at Hermansen «ikke har kunnskap om verken jakt, viltpleie eller faktorer som styrer utviklingen av de forskjellige artene.»

– Vår forening har ikke noen konkurranse som innebærer premiering, men vi oppfordrer våre medlemmer og alle andre seriøse jegere til å drive smårovviltjakt, hovedsakelig jakt på mår og rev, for å forbedre potensialet for skogsfugl, rype, hare og rådyr, som er jaktviltet for de fleste jegere, sier Rustad.

– Påstanden om antikvariske holdninger, treffer egentlig godt, da høsting av naturen, herunder jakt, fiske, bærplukking, soppsanking med mer, er tuftet på eldgamle tradisjoner, antikvariske om du vil. De var en forutsetning for at folk overlevde. Slik sett er jegere, fangstmenn og bærplukkere bærere av gamle tradisjoner som vi skal være stolte av.

– Tiden har gått fra konseptet

Fylkessekretær Ole-Håkon Heier i Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, er likevel ikke udelt enig i at rovviltkonkurranser er en god idé i 2021.

– For 15-30 år siden ble det avholdt flere slike konkurranser her i fylket, både i regi av lokallag og fylkeslag. Formålet og tanken bak var jo ganske enkel: færre rovvilt = mer «matnyttig» vilt for jegerne. Men tiden har gått fra dette konseptet, på flere måter, sier Heier.

– Det er gjort en del forskning på uttak av rovvilt og betydningen det har for byttedyr, med ganske variable resultater. Færre av en type predator gir jo ofte bedre rom for en annen predator. Et økosystem er jo også et nettverk av påvirkninger mellom en rekke arter og i tillegg eksterne fysiske faktorer. Så selv om man reduserer bestanden av ett eller flere rovdyr i et område, betyr ikke dette nødvendigvis at det blir mer av en annen art som man konkret ønsker flere av.

Det finnes likevel unntak, tilføyer Heier.

– Mink er en innført art som vi fortsatt oppfordrer på det sterkeste at man tar ut flest mulig av.

– Husk også at flere rovvilt kan benyttes til mat, og at flere har fin pels deler av året. Selv har jeg spist både skjære, kråke, nøtteskrike og grevling, og alle smakte utmerket. Spesielt kråkefugler er velsmakende.

– En legal jaktaktivitet

Norges Jeger- og Fiskerforbund har ingen oversikt hvor mange rovviltkonkurranser som blir arrangert, ettersom lokallagene er «selvstendige juridiske og økonomiske enheter», får Dagsavisen opplyst.

– Er slike konkurranser noe dere fra sentralt hold oppfordrer til?

– Svaret på det er nok et nja, svarer informasjonssjef Espen Farstad.

– Vi oppfordrer ikke sentralt fra NJFF til å lage konkurranser om å jakte mest mulig smårovvilt, men vi har heller ikke noe imot at man oppfordrer til økt interesse for disse jaktbare artene.

– Jakt på smårovvilt er en legal jaktaktivitet, og vi oppfordrer jegere til å utforske og utnytte de jaktmuligheter som finnes, fortsetter Farstad.

– De fleste steder finner vi rike bestander av smårovvilt som absolutt tåler en jakt godt. Det er også bra at vi ikke ensidig høster av de matnyttige viltbestandene, men også bidrar til et uttak av predatorene. Det bidrar til en bedre balanse, fortsetter han.

– Ikke rabiat jaktmotstander

Selv om Pål Hermansen vil rovviltkonkurransene til livs, understreker naturfotografen at han «ikke er noen eksentrisk og rabiat jaktmotstander».

– Jeg ønsker bare at den moderne, forskningsbaserte holdningen til natur også må gjenspeiles i dagens jaktpraksis, sier Hermansen.

– Jeg også støtter opp om jakt på mink og andre svartlistede, fremmede arter. Hvis jegerne vil gjøre en innsats for naturen, kan de for eksempel konsentrere seg om mink, villsvin og mårhund.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Jegernes fangst

Her er oversikten over hvor mange dyr av ulike arter som totalt ble felt i jaktåret 2019-2020 i forbindelse med all ordinær jakt (hvis ikke annet er oppgitt), ifølge Statistisk sentralbyrå.

Lirype: 104.200.

Fjellrype: 45.100.

Hjort: 43.356.

Kråke: 37.590.

Ringdue: 32.420.

Elg: 30.253.

Rådyr: 31.920.

Rødrev: 23.620.

Skjære: 18.540.

Grågås: 15.300.

Orrfugl: 13.940.

Hare: 12.490.

Stokkand: 9.490.

Storfugl: 6.700.

Nøtteskrike: 6.050.

Ravn: 5.670.

Rein: 4.726 (felt høsten 2020).

Villmink: 4.390.

Storskarv: 3.780.

Kortnebbgås: 3.690.

Mår: 3.580.

Troster: 3.500.

Grevling: 2.760.

Kanadagås: 2.650.

Ærfugl: 2.580.

Røyskatt: 2.070.

Jerpe: 1.970.

Rugde: 1.770.

Bever: 1.620.

Krikkand: 1.590.

Siland/laksand: 1.580.

Svartand: 1.470.

Kvinand: 1.450.

Brunnakke: 1.160.

Toppskarv: 790.

Ekorn: 1.040.

Toppand: 190.

Villsvin: 310.

Jerv: 114 (felt eller omkom i 2019).

Enkeltbekkasin: 110.

Gaupe: 70 (felt eller omkom i 2019).

Ørn: 37 (felt eller omkom i 2019).

Ulv: 20 (felt eller omkom i 2019).

Bjørn: 15 (felt eller omkom i 2019).