Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd i koronaåret

I løpet av året har ledighetsnivået vært tre ganger så høyt som under finanskrisen. Det har også vært en rekke midlertidige endringer i trygdeordningene, og smitteverntiltak har rammet enkelte næringer kraftig, opplyser Nav i en pressemelding.

Bruken av dagpenger skjøt i været da koronakrisen inntraff, men pandemien har hittil påvirket bruken av andre trygdeordninger fra Nav langt mindre enn ventet, viser en ny Nav-analyse.

[ Kommentar: «Nå er ikke tiden for å vente og se. Så vi venter og ser» ]

Trolig flere over på sosialhjelp og AAP

– Ser vi på andre Nav-ordninger, som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, har pandemien hatt langt mindre påvirkning enn ventet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Analysen gir et overblikk over konsekvensene av smitteverntiltak på arbeidslivet, og hvilke utviklingstrekk som kan ventes framover

Sannsynligheten for å søke sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og sykepenger vil øke framover når dagpengeperioden går mot slutten, ifølge Holte.

Flere uføre

En del av dem som ble ledige i starten av koronakrisen, har rett til dagpenger fram til oktober, mens mange av de koronaledige har rett til dagpenger fram til våren 2022.

– På lengre sikt kan koronakrisen føre til flere mottakere av uføretrygd og alderspensjon, men hvor omfattende dette blir, er avhengig av hvordan det går på arbeidsmarkedet, sier Holte.

[ Gründere på den rette og gale siden ]

Regner med fortsatt høye ledighetstall

Nav forventer en betydelig bedring i arbeidsmarkedet framover, men arbeidsledigheten ventes likevel å være mye høyere enn før koronakrisen ved utgangen av 2022.

Nav venter at det i år vil være et snitt på 104.000 registrerte helt ledige, og at dette vil synke til 87.000 neste år, opplyser de i en pressemelding. Dette tilsvarer en registrert ledighet på henholdsvis 3,7 og 3,0 prosent av arbeidsstyrken.

Til sammenligning var det i snitt 63.400 helt ledige i 2019, noe som utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken.