Innenriks

Dette vet vi om barn og korona

Vaksiner til barn, smittsomhet og et sjeldent syndrom som rammer noen svært få unge som har hatt covid-19, overlege Margrethe Greve-Isdahl forklarer hva vi veit om barn og korona nå, nesten ett år inn i pandemien.

Vinterferien er for lengst i gang for mange, og med koronareiseråd i bagasjen har flere titalls tusen nordmenn vendt nesa ut av egen hjemby. Neste uke står nye regioner for tur, og overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier det er vanskelig å si om koronasmitten vil stige igjen etter ferien.

– Det er lettere å tenke seg at i jula var det selskaper og familiesammenkomster, og da mer kontakt. Men vinterferien har typisk ikke den typen kontaktmønster. Vi følger nøye med, og vi har gitt tydelig beskjed til folk om å holde seg til smittevernrådene fra der man er fra, sier Greve-Isdahl til Dagsavisen.

Hun er spesialist i barnesykdommer, og har flere ganger forklart hva vi vet om barn og koronasmitte. Selv om det ikke er sikkert hvordan utviklingen vil se ut etter ferieuka, er det nå lave smittetall for alle barnealdersgrupper.

Les også: Slik skal Norge gjenåpnes

Smitter mer

Samtidig har det vært flere mindre utbrudd rundt i landet den siste tida. I Oslo er også flere barnehager rammet og blitt nødt til å stenge dørene etter koronasmitte de siste ukene.

– Det kan være ulikt hva som ligger bak. Noen ganger kan det være situasjoner i bydelen eller i området som gjør at det er mer smitte, uten at barnehagen nødvendigvis er årsaken. Så ser vi at noen av disse nye virusvariantene ser ut til å smitte i større grad, sier Greve-Isdahl.

Det gjelder også blant barn:

– Barna blir smittet og kan nok også smitte hverandre. Det ser ut til å skje i større grad for de nye virusvariantene enn hva vi har sett tidligere, da barn i veldig liten grad smittet noen.

Flere koronamutasjoner er påvist i Norge, og onsdag sa Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg at den britiske virusvarianten om noen uker kan stå for mer enn halvparten av smittetilfellene her. Det er ikke noe som tyder på at mutasjonene er mer smittsomme blant barn enn voksne.

Også for de nye variantene viser tall fra England at barn under ti år smitter videre sjeldnere enn eldre barn, sier Greve-Isdahl.

Les også: Flere lokale utbrudd i Oslo: – Vi har en krevende smittesituasjon

Tester annerledes

Det er også sånn at mange flere barn blir testet nå, sammenlignet med i starten av pandemien. Det betyr at flere smittetilfeller oppdages, og Greve-Isdahl tror det var flere syke barn i fjor vår enn hva tallene tyder på. Fra strenge testkriterier i starten testes det nå både bredere og på mange forskjellige symptomer. Nye testmetoder er utviklet for å gjøre det enklere for barn.

– Det er ganske ubehagelig med den pinnen i nesa, og barn er ofte forkjølet og har da grunner til å bli testet. Derfor har de som jobber på labben hos oss gått gjennom ulike måter å teste på, sier Greve-Isdahl.

De har kommet fram til at en fremre neseprøve er like sikker hvis det bare er korona barna skal testes for. Det kan også holde å bare ta en halsprøve.

Les også: Israel ruster seg for flere koronasyke barn (+)

De fleste barn får mild sykdom

Mens tidsplanen er klar for vaksinering av voksne, er det ikke sikkert når, og hvis, barn kan få de vaksinene som er tilgjengelige. Flere av vaksineprodusentene har satt igang studier blant unge for å se om de får like gode resultater som hos voksne.

FHI jobber med å finne ut hvor viktig det er at også barn vaksineres for at samfunnet kan gjenåpnes. Greve-Isdahl understreker at vaksinene foreløpig ikke er godkjent for barn.

– Det er noe vi må se nøye på, for selv om de fleste barn får veldig mild sykdom, kan noen veldig få bli alvorlig syke. Hvis vi vaksinerer alle voksne og gjenåpner samfunnet, vil det kanskje bli mer smitte blant barn. Det må vi ha i bakhodet, sier hun.

Overlegen sier at hvis vaksinene skal tilbys barn, må det være god og dokumentert kunnskap om dosering, effekt og bivirkninger hos barn før det vil anbefales. Greve-Isdahl vil se resultatene av vaksineforsøkene før hun sier for mye til foreldre og voksne som kanskje er bekymret for å gi barna sine vaksinen.

– Får vi data som vi føler er gode nok til at vi vil anbefale en vaksine, kommer vi til å gå ut med veldig tydelig informasjon om hvilken kunnskap vi har, og hva vi mener er riktig bruk for den aldersgruppa, fortsetter hun.

Les også: Eksperter: – Vaksinering av barn kan være nøkkelen til å bli kvitt korona

Sjeldent syndrom bekymrer

Selv om de aller fleste barn får en veldig mild koronasykdom, har leger i USA den siste tida sett en økning i antall unge som får påvist MIS-C, eller Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med Covid-19.

Det er et svært sjelden syndrom, men noen få barn og unge blir alvorlig syke med dette noen uker etter at de har hatt en covid-infeksjon. Allerede da pandemien brøt ut i fjor vår vekket dette syndromet bekymring hos leger og foreldre.

Flere av de unge i USA som nå får MIS-C, må få intensivbehandling, sammenlignet med under den første bølgen i fjor, skrev The New York Times tidligere i februar. Det er ikke klart hva som er grunnen, men flere tilfeller kan rett og slett bare skyldes mer koronasmitte generelt i samfunnet, skriver avisa. Syndromet er uansett fortsatt svært sjeldent, og det går bra med de aller fleste barna som får det. USA hadde i desember meldt om rett over 2000 tilfeller og 30 dødsfall blant barn med MIS-C totalt.

Også i Storbritannia meldes det om en økning den siste tida. Opptil 100 britiske barn legges hver uke inn med MIS-C, skrev The Guardian i starten av februar. Heller ikke britiske eksperter tror syndromet har økt i omfang mer enn den generelle smitten ellers i samfunnet.

Les også: Barn kan bli alvorlig syke etter å ha vært eksponert for koronaviruset

Også i Norge

Greve-Isdahl ved FHI sier at det siden starten av pandemien er meldt om cirka ti barn og unge i Norge som har fått MIS-C.

– Det har vært flest tilfeller i områder med høyest smittetrykk, og det er som ventet. Tilstanden oppstår rundt to til seks uker etter en gjennomgått covid-infeksjon, som en etterbølge, sier overlegen.

Immunreaksjonen kan gjøre at barna blir alvorlig syke, med høy feber, magesmerter og kvalme. Det er ulike alvorlighetsgrader, og for noen få kan det føre til svikt i vitale organer. Greve-Isdahl sier det i Norge ser ut som det er litt tilfeldig hvilke barn som rammes.

– Det er i hvert fall stort sett ikke barn som har grunnleggende sykdommer. Det er barn som i utgangspunktet er friske og ofte har hatt mild covid-19-sykdom, sier hun, før hun beroliger bekymrede foreldre:

– Det er viktig å understreke at det er veldig sjelden, og det er veldig få barn som får det sammenlignet med hvor mange som får covid-19 med milde symptomer.

Men FHI følger nøye med på utviklingen internasjonalt og målet er å ha minst mulig smitte generelt.

– Dette er kanskje det som er mest alvorlig for barn i Norge hvis de får det, men det er viktig å understreke at det er gode prognoser. Det finnes behandling, sier Greve-Isdahl.

Følger nøye med

I mange land går også diskusjonene om det er trygt med åpne skoler og barnehager. I Storbritannia ber noen eksperter om at det trås varsomt når skolene etter planen igjen skal åpne for alle, og viser til at barn mellom fem og tolv år nå er en av gruppene med mest smitte, skriver The Guardian. Andre eksperter peker på at skoleåpninger andre steder i Vest-Europa ikke har ført til den store smitteoppblomstringen som noen fryktet.

Flere kommuner i Italia har denne uka stengt skoler etter smitteutbrudd, og særlig mutasjonene skaper bekymring, skriver avisa La Repubblica. I fjor vår stengte barnehager og skoler dørene også i Norge, men Greve-Isdahl tror det skal veldig mye til for at det samme grepet tas igjen.

Overlegen sier det ikke er noe til nå som tyder på at åpne skoler og barnehager er med på å drive opp smitten. Det har også det europeiske smittevernsbyrået ECDC påpekt i en rapport.

– Så har vi disse nye virusvariantene som gjør at vi må følge tett og nøye med i tida framover, men det ser fortsatt ut til at det lar seg kontrollere hvis man går inn raskt og metodisk og får kontroll ved hjelp av en omfattende utbruddshåndtering. Vi er veldig godt rustet i Norge, men det er et tak her også, sier hun.

Hvis det blir for mye til at det ikke går, kan det bli nødvendig å innføre kraftigere tiltak i noen områder.

I april i fjor åpnet barnehager, som her fra Voksentoppen, opp igjen etter å ha vært stengt på grunn av koronakrisa. Greve-Isdahl tror det skal mye til for at barnehager og skoler stenges på samme måte igjen. Foto: Thomas Brun/NTB

Les også: Oslo-skolene på rødt nivå: – Alt vil ikke gå på skinner fra dag én

Ser til Norge for råd

Det norske utgangspunktet er uansett mye bedre enn i mange andre land, understreker overlegen, og trekker fram kapasitet og den såkalte TISK-strategien som viktige grunner til akkurat det. TISK står for testing, isolering, smittesporing og karantene. Land som ikke har TISK eller god nok kapasitet, kan måtte gå inn og stenge skoler fordi de ikke har mulighet til å gjøre den smittesporingen som trengs.

– Da er det lettere for dem å bare stenge ned alt, med alle de negative konsekvensene det får for barn og unge, sier Greve-Isdahl.

Den norske framgangsmåten har fått oppmerksomhet også utenfor grensene våre. Greve-Isdahl sier de har blitt kontaktet av flere land som lurer på hvordan Norge klarer å holde skolene åpne. Blant landene der fagpersoner har bedt om tips og råd er Canada, Israel, Danmark og Storbritannia.

Les også: Vaksinepass kan åpne opp for reising igjen – nå kommer det i flere land

Fakta om koronasmitte blant barn

* For alderen 0 til 9 år er det per 25. februar meldt om 2019 covid-19 tilfeller hos jenter og 2191 hos gutter.

* Mellom 10 og 19 år er det 4577 tilfeller blant jenter og 4815 blant gutter.

* Totalt i Norge er det siden starten meldt om 69.489 tilfeller.

(Kilde: FHI)