Det var oljevarsleren Rolf Wiborg som åpnet ballet da Stortinget mandag holdt kontrollhøring om prosessen rundt åpningen av Barentshavet sørøst for olje- og gassvirksomhet i 2013.
– Jeg mener å kunne påvise ukultur i departementet og manglende informasjon til Stortinget og politiske beslutningstakere, sa Wiborg i høringen.
– Vi ser dessverre at kostnadene ved å være varsler, det å ta opp konfliktstoff, er veldig høy.
Les også: Stoltenberg-regjeringen holdt tilbake rapport om mulig milliardtap på oljeboring i nord
Siling av informasjon
Wiborg var i sin tid ressursdirektør i Oljedirektoratet. Han varslet i flere saker, og i 2013 fikk han sparken på dagen. Oljedirektoratet avviste den gang at oppsigelsen hadde noen sammenheng med varslene han hadde kommet med, mens Wiborg protesterte og til slutt fikk jobben tilbake. I 2014 gikk han av med pensjon.
Ifølge Wiborg har det foregått en systematisk siling av informasjon til politikerne.
– Jeg mener jo, og det viser alle mine varslinger i saker, at Stortinget bør få mye mer utfyllende informasjon, og spesielt informasjon som gjelder nedsiden, mulighetene for tap, sa Wiborg.
– Noen ganger skjedde redigering, eller filtrering, som jeg har kalt det, et godt stykke ned i systemet. Sjefene over var ikke fullstendig klar over hva som skjedde. Og noen ganger skjedde det langt oppe, sa han.
I høringen sto Wiborg likevel fast på at det var riktig å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.
Les også: Ola Borten Moe sier han ikke kjente til kontroversiell oljerapport
Klimasøksmålet
Bakteppet for kontrollhøringen er klimasøksmålet som gikk for Høyesterett i fjor høst.
Under behandlingen av søksmålet dukket det opp tidligere ukjente beregninger fra Oljedirektoratet som viste at petroleumsvirksomheten i Barentshavet sørøst kunne bli ulønnsom.
Men tallene ble aldri delt med de folkevalgte. I 2013 vedtok et enstemmig Storting å åpne området.
Interne eposter mellom Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet viser i tillegg at departementet ga klar beskjed om ikke å «snakke ned» Barentshavet sørøst, og at de nye beregningene ikke skulle bli med videre i kunnskapsgrunnlaget.
Les også: Klimadommen: – Høyesterett har sviktet fullstendig
– Fikk all relevant informasjon
Tidligere oljeminister Ola Borten Moe (Sp) var ansvarlig statsråd da Stortinget enstemmig vedtok å åpne Barentshavet sørøst for oljeleting i 2013. Han mener Stortinget ble godt nok informert i forkant av åpningen.
– Det er ingen grunn til å tro at det eksisterer en ukultur verken i Olje- og energidepartementet eller Oljedirektoratet, sa Borten Moe da han ble spurt ut i mandags oljehøring.
Springende punkt
Blant spørsmålene kontrollkomiteen ville ha svar på, var om Stortinget fikk god nok informasjon i forkant av vedtaket. Et springende punkt er at den mulige verdien av eventuelle funn, ikke var regnet om til nåverdi, såkalt diskontert.
Likevel var informasjonen til Stortinget god og fyllestgjørende, sa Borten Moe i høringen.
– Verdiberegninger har begrenset verdi fordi variablene er ukjente. Hele poenget med å åpne et område er jo å finne ut hvilke verdier som ligger der, påpekte han.
Ingen garanti
Borten Moe gjentok også at han selv ikke visste om de nye beregningene fra Oljedirektoratet, men mener samtidig at dette uansett ikke ville endret tilrådingen til Stortinget.
– Kjernen i denne saken er om meldingen til Stortinget kan leses som en garanti om milliardinntekter. Mitt klare svar er nei, sa Borten Moe og pekte på flere forhold som tørre brønner og seismiske forhold som kan gjøre olje- og gassproduksjon umulig.
– Dette vet regjeringen, det vet departementet, og det vet Stortinget, slo han fast.
Møtte oljeveggen
I høringen fikk medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen også stille spørsmål til tidligere Sp-leder Åslaug Haga, som var olje- og energiminister i 2007 og 2008. Hun fortalte om et «jerntriangel» mellom Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet og Statsministerens kontor.
– Det var et system som var meget konserverende på vegne av oljen og gassen, og hvor man ikke så muligheten som lå i å utvikle andre energikilder, også for å skape arbeidsplasser i Norge, sa Haga.
Selv kom hun inn i jobben med et håp om å løfte fram ny fornybar energi. Men dette opplevde hun at de ansatte i OED hadde «tynn» kompetanse på.
– Det var i praksis et oljedepartement, sa Haga.
– Det var ikke et miljø som la til rette for at det skulle inn noen nytenkning. Og det var frustrerende. Du følte liksom at du møtte oljeveggen, sa hun.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
