Innenriks

Rizan Amin (30) fikk ikke jobb: – Jeg hadde masse kunnskap, men fikk ikke muligheten til å vise det

Kvalifiserte arbeidssøkere faller utenfor arbeidsmarkedet, fordi de ikke kan dokumentere kompetansen de har. Det vil arbeidsgiverorganisasjonen Virke gjøre noe med.

– De sier de vil ha folk med erfaring, men jeg var ny i landet og hadde ingen dokumentert erfaring ennå. Likevel hadde jeg masse kunnskap. Jeg visste at jeg kunne, men jeg fikk ikke muligheten til å vise det, sier Rizan Amin (30) til Dagsavisen. 

Amin er utdannet jordbruksingeniør i Syria, men det tok et og et halvt år fra han kom til Norge i 2016 til han fikk godkjent utdanningen sin fra NOKUT som har ansvar for å godkjenne utenlandsk utdanning i Norge. Amin jobbet også med jordbruk i Syria og var butikksjef i en skobutikk i tre år.

For å få fast oppholdstillatelse i Norge, begynte Amin å søke jobber. Han ville aller helst jobbe i en blomsterbutikk, men søkte også jobber i andre butikker. Men uten godkjent utdanning kunne han ikke dokumentere kompetansen og kunnskapen han satt på, det gjorde jobbsøkingen vanskelig.

Les også: Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk (+)

Vil ha mer oppmerksomhet om ferdigheter 

Amin tilbød seg til og med å jobbe gratis for å få praktisk erfaring han kunne bruke til å søke andre betalte jobber. Men også da fikk han avslag.

– Alle stedene jeg søkte fikk jeg beskjed om at jeg måtte lære meg språket bedre, at jeg trengte erfaring, eller at de ikke hadde behov for flere ansatte, sier Amin.

Hovedorganisasjonen for handel- og tjenestenæringen,Virke, vil nå gjøre det lettere å komme seg inn i arbeidsmarkedet for arbeidssøkere som Rizan Amin. Som regel blir formell kompetanse i form av antall studiepoeng eller gjennomført fagbrev vektlagt tungt når man søker jobb.

Men den formelle kompetansen gir ikke et godt nok bilde på den reelle kompetansen, mener Virke.

Derfor vil de ha en godkjenningsordning for såkalt ikke-formell opplæring, blant annet for å hjelpe flere innvandrere og flyktninger i arbeid.

– Vi vil at den kompetansen og de ferdighetene man har, som ikke kan dokumenteres, skal verdsettes på lik linje som den formelle kompetansen, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke. 

Har lagd et eget verktøy

Virke har utviklet et verktøy som de kaller «Balansekunst», som skal gjøre det lettere å kartlegge ikke-formell kompetanse. Verktøyet skal hjelpe virksomheter med å kartlegge hva slags kompetanse de har behov for, men også jobbsøkere som trenger å bli mer bevisst på hva slags kompetanse de faktisk har og hva de kan.

– Den ikke-formelle kompetansen kan være evnen til å bygge relasjoner og kommunisere, hvordan du jobber med datasystemer og lignende. Dette er kompetanse som det er viktig å se og ta tak i, sier Horneland Kristensen.

Oslo 20200402. 
Regjeringen holder torsdag kveld pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter . Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Virke-sjefen, Ivar Horneland Kristensen mener arbeid er nøkkelen til integrering. Foto: Terje Bendiksby / NTB.

Det er viktig å få innvandrere og flyktninger i arbeid fordi det er nøkkelen til integrering, i følge Virke.

– Hadde vi hatt like mye fokus på den ikke-formelle kompetansen, som vi har på den formelle, så hadde arbeidsmarkedet sett helt annerledes ut, mener Horneland Kristensen. 

Les også: «Hun gjør det igjen og igjen. Sosialisme likestilles gjerne med kommunisme»

Godkjent utdanning og jobbtilbud

I utviklingen av verktøyet «Balansekunst» samarbeidet Virke med Oslo Voksenopplæring der Rizan Amin deltok. På den tiden hadde han bodd i Norge i tre måneder etter å ha flyktet fra Syria. Prosjektet førte til at Amin fikk sommerjobb som helgeansatt i en blomsterbutikk i Ås.

– På det tidspunktet kunne jeg nesten ikke norsk, men jeg lærte masse av å jobbe der, sier han.

I 2018 fikk Amin godkjent utdanningen sin. I mellomtiden hadde han tatt norsk- og engelskkurs og fått godkjent studiekompetanse ved Sinsen videregående skole i Oslo. Det endret mye i jobbsøkerprosessen. Nå fikk han flere tilbud om jobber og Amin fikk fast jobb på Plantasjen der han fortsatt jobber.

– Syria er et jordbruksland og jeg kommer fra en landsby i Nord-Syria som dyrker oliventrær. Også det har gitt meg erfaring, sier Amin.

###

Jordbruksutdannede Rizan Amin (30) fikk seg jobb på Plantasjen. Foto: Thale Heidel Engelsen. 

Arbeidsoppgavene om plantekunnskap og veiledning, tok Amin på strak arm. Utfordringen var språket.

– Det var vanskelig å forstå hva folk sa, spesielt eldre og folk med forskjellige dialekter, sier Amin

Han skrev ned alle spørsmålene han fikk fra kunder som han ikke forsto og når arbeidsdagen var over gikk han rundt til blomsterbutikkene i nærheten og ba om hjelp til å forstå spørsmålene. Han ville ikke spørre sine egne kolleger fordi det var flaut nok for ham å være ny, forklarer han.

Til våren leverer han masteroppgaven sin i plantevitenskap ved Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU).

Les også denne: Spent på etterspill etter børs-bonanza

Visste ikke hva de kunne

I Virkes arbeid med å utvikle «Balansekunst» oppdaget de at mange arbeidssøkere har masse kompetanse som de selv ikke er klar over, og som heller ikke arbeidsgiver kan se. Når de ble bevisste på det, hadde arbeidssøkerne mer relevant erfaring å ta med seg inn i jobbsøkerprosessen.

– Det er viktig at vi får en godkjenningsordning for ikke-formell kompetanse, slik at vi kan sikre folk i jobb og utnytte humankapitalen mest mulig. Det vil gi flere muligheten til å integrere seg gjennom arbeid, forstå det norske arbeidslivet og faktisk bygge videre på den kompetansen de allerede har, sier Horneland Kristensen.

Kjernen i Balansekunstmodellen er intervjuer som skal identifisere og kartlegge den enkeltes nøkkelkompetanse innenfor noen områder som typisk bygges opp gjennom arbeidserfaring, men som sjelden kan dokumenteres. Det kan dreie seg om relasjonsbygging, analytiske evner, IT-ferdigheter, gjennomføringsevne, evnen til konsentrasjon og lignende.

Virke har laget en rapport som beskriver verktøyet i mer detalj.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen