Venke Berg (51) mistet hotelljobben: – Erna kan gjerne bytte plass med meg et års tid

Av Eline Lønnå, FriFagbevegelse

– Jeg ser tross alt meg selv som en ressurs, et oppegående menneske som har noe å bidra med. Det jeg vil aller, aller mest, er å få en fast jobb.

Det er tidlig formiddag hjemme hos Venke Berg på Jeløya i Moss, en gnistrende vinterdag med ei kald sol over det østfoldske. Men for Berg er det en dag som alle andre, en arbeidsløs dag. En tung dag.

– En vanlig dag består ofte av å sitte i sofaen, strikke og se på tv. Nyhetskanalen går det mye i, og jeg har sett det meste på Netflix og HBO. Kanskje stikker jeg en liten tur på nærbutikken eller til byen. Jeg går meg kanskje en tur, men det er kjedelig i lengden. Dagene er lange, sier Berg.

Les også: Mehmet går til sak for å beholde jobben på Gardermoen: – Jeg har aldri følt meg trygg i ISS

Berg og dalbane

Som veldig mange andre ble Venke Berg rammet av den første nedstengingen i mars. Da jobbet hun på Refsnes Gods, et særpreget, historisk hotell fra 1767.

Berg begynte i november 2019, etter at hun hadde flyttet til Moss fra hjembyen Lillehammer nettopp på grunn av jobben. Hun fikk støtte av Nav til flytting og lønnstilskudd i starten – etter å ha slitt med å få full og fast jobb en periode. Nå så alt lyst ut. Jobben som servitør var spennende og hektisk, kollegaene hyggelige. Hun var glad og optimistisk.

– Jeg begynte å legge planer, følte at jeg kunne leve. Jeg unte meg for eksempel å kjøpe ei jakke som ikke var på salg – uten skyldfølelse og uten å måtte bruke kalkulatoren i matbutikken etterpå for å være sikker på å ha råd til middag.

Så stengte hotellet, som baserer mye av driften sin på konferanser og større selskaper.

– Det var hardt, men jeg hadde en følelse av at dette var vi sammen om, mange.

Utover sommeren tok det seg opp og i oktober fikk hun ny kontrakt. Gleden ble kortvarig. Da andre nedstenging kom, ble kontrakten avsluttet og Berg arbeidsløs.

Les også: Flere får inkassokrav – lavtlønnede rammes hardest

Ingen fellesskap

Kattene Simba og Nala springer inn og ut gjennom sin private luke, og er til mye kos for Berg. For det er et ellers nokså ensomt liv. Hun kjente ingen da hun kom flyttende, og et samfunn i lockdown er ikke stedet for å skaffe seg nye venner eller fellesskap å delta i.

– Bare en så enkel ting som å pynte seg litt og gå på pub en lørdagskveld, virker som en fjern drøm. Finklærne begynner å bli ganske støvete, sier hun. Den eneste hun har jevnlig sosial kontakt med er søsteren som bor i Askim, men uten egen bil er også det en utfordring.

– Tidvis har jeg angret bittert på at jeg flyttet. Men jeg vet ikke hvordan det blir framover. Skal jeg flytte tilbake, eller bli her … Slik ting er nå, er det ganske håpløst å planlegge noe som helst.

Saken fortsetter under bildet.

Venkes to katter (her ved Simba) er mye selskap. Hun drømmer om hund, for å ha en turkamerat, men tør ikke fordi det er vanskelig å få leie bolig med husdyr. Når ingenting kan planlegges, blir hund en kompliserende faktor. Foto: Håvard Sæbø/FriFagbevegelse

Aldersproblem

Venke Berg er 51 år. Ingen alder, skulle en tro, men det er langt fra den følelsen hun har når hun nå er på tvungen jobbjakt. Berg liker jobber innenfor service, og har mye butikk-erfaring. Men der er inntrykket at det bare er yngre folk som er aktuelle. Bare det å få søkt jobb er slitsomt og knotete, for hun har ikke hatt råd til å skaffe seg en pc hjemme, og nedstengingen gjør at tilgangen til pc på Nav og biblioteket er meget begrenset.

– Få snakker om hvor vanskelig det er for folk på min alder nå under koronaen, det er mer fokus på unge og eldre. Når jeg har ymtet frampå i sosiale medier om at ikke alt er tipp topp, har det vanket mye tyn og beskjeder om å skjerpe seg.

Likevel tror ikke Berg at hun er alene om å ha det vanskelig nå, økonomisk og sosialt. Derfor deler hun det med Magasinets lesere, vel vitende om at hver eneste arbeidsløs i statistikken er et menneske med en historie.

Akkurat nå er 193.000 norske arbeidstakere enten uten jobb eller permittert. Samtidig har Nav opplyst at det er 21.000 ledige jobber.

– Helt ærlig, akkurat nå ser jeg ikke noe lys i tunnelen. Uvissheten og det ikke å vite hvordan ting blir, er det verste. Det er forferdelig tungt, sier Berg.

Tiltak uten sammenheng

Statsminister Erna Solberg skapte for noen uker siden storm da hun argumenterte mot permittering og for at arbeidstakere som er rammet bør skaffe seg ny jobb. Berg bare rister på hodet.

– Erna kan gjerne bytte plass med meg et års tid, hun kan prøve å leve på det jeg har å rutte med. Da ville hun skjønt at det er virkelig ikke lett.

Berg synes det også bare blir verre og verre med alderen å ha dårlig råd. Til sommeren kan hun vente seg en feriepengeutbetaling på 8000 kroner. Det blir en svært beskjeden ferie av et slikt beløp, for å si det forsiktig.

Les også: Ørjan får ikkje feriepengar på dagpengane: – Handlar ikkje om dyre sydenturar, men å ha fri saman med familien

– Av og til har jeg bare lyst til å gi opp. Men det er jo ikke noe alternativ.

Mens vi snakker durer Nyhetskanalen videre i bakgrunnen. Det går stort sett i Trump og pandemi. Venke Berg synes innimellom det er vanskelig å se sammenhengen i tiltakene myndighetene innfører mot korona.

Arbeidsinnvandrere som ikke tester seg for eksempel – hvordan henger det på greip? Det blir God dag mann, økseskaft.

– Langt inn i denne såkalte «dugnaden» må jeg si jeg blir provosert av folk i full jobb som sier de forstår hvordan jeg har det. Jeg kan love deg, det forstår de ikke. (FriFagbevegelse)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.