Overtidsbruk bekymrer Arbeidstilsynet

– For stor arbeidsbelastning over tid kan være skadelig for helsa til både ansatte og ledere, påpeker avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet.

Les også: Farlig arbeid i kø

Ønsker informasjon

Nylig kunne Dagsavisen opplyse at det ble registrert 41.729 overtidstimer i FHI og 30.586 overtidstimer i Helsedirektoratet i fjor. Det innebærer en eksplosiv vekst sammenlignet med året før. Da ble det registrert litt over 3.000 overtidstimer i FHI og 8.386 overtidstimer i Helsedirektoratet.

Utviklingen forklares med merarbeid på grunn av koronapandemien.

Både FHI og Helsedirektoratet erkjenner at overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ble brutt i fjor.

– Det er snakk om svært mange timer for dem som har arbeidet mest. 18 ansatte har over 500 timer i løpet av 2020. Det er 41 ansatte som har arbeidet 300 timer eller mer som overtid, uttalte assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI i den nevnte artikkelen.

Arbeidstilsynet kan nå komme til å slå ned på dette.

– Vi har over noe tid hatt en økende bekymring for det høye arbeidspresset ledere og medarbeidere i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har stått i gjennom pandemien. Derfor har vi bedt om noen opplysninger knyttet til arbeidstid. På bakgrunn av den informasjonen vi får inn, vil vi vurdere hva vi eventuelt gjør videre, sier Løvås.

Les også: Hver tredje bedrift mangler verneombud og arbeidsmiljøutvalg

– Samfunnskritisk innsats

– Vi har enorm respekt for det samfunnskritiske oppdraget FHI og Helsedirektoratet har i håndteringen av pandemien, fortsetter Løvås.

– Men når unntakssituasjonen går over så lang tid, er det viktig at arbeidsgiver sørger for at arbeidsforholdene er forsvarlige.

– I den situasjonen samfunnet er i nå, er det spesielt viktig at de som jobber med så samfunnskritisk innsats, har en arbeidssituasjon som gjør at de kan opprettholde innsatsen over tid.

Både FHI og Helsedirektoratet har respondert på merarbeidet koronapandemien har medført, med å ansette flere medarbeidere.

Ved inngangen til desember 2020 hadde FHI 1.042 fast og midlertidig ansatte, mot 979 ett år før.

I Helsedirektoratet økte antallet ansatte fra 609 til 653 i løpet av fjoråret.

I år planlegges videre utvidelser i arbeidsstokken begge steder. For FHIs del vil antallet ansatte likevel forbli langt lavere enn da regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) ved inngangen til 2015. Den er siden blitt fulgt opp med årvisse kutt i budsjettene til både FHI og andre statlige organer, noe som har tvunget fram oppsigelser og innskrenkninger.

Les også: Spinnville jobbtilstander i sommer-Oslo

Advarte mot svekkelse

– For bare om lag halvannet år siden var vi rundt 1.400, påpekte Marc Gayorfar, tillitsvalgt for de ansatte organisert i Norsk Tjenestemannslag, til Dagsavisen i februar 2017.

De som da var mest utsatt for oppsigelser på det tidspunktet, var noen av dem som jobbet med vaksineproduksjon, kunne han videre opplyse.

– Vaksineproduksjonen ble politisk vedtatt avviklet innen 1. juli i år, forklarte Gayorfar i saken for snart fire år siden.

I en rekke saker i de påfølgende årene, har han advart kraftig mot konsekvensene av ABE-reformen.

– Det kan ta lang tid å konsolidere fagmiljøene dersom de svekkes. Det kan ta lang tid å erstatte verdifull spisskompetanse som omtrent alle våre medarbeidere sitter med, påpekte Gayorfar til Dagsavisen i april 2017.

Han fortalte da at av de 30 ansatte som på det tidspunktet hadde søkt om sluttpakke, kom hele 13 fra området for smittevern, miljø og helse.

I samme sak ble det henvist til informasjon som FHIs ledelse hadde lagt ut på instituttets intranettside:

«Ledelsen mener at det er høy risiko knyttet til å gjennomføre nedbemanning av 120 årsverk i løpet av 2017 og 2018. Risikoen for å nedbemanne strategisk feil og for ikke å etterleve lovpålagte forpliktelser og utføre samfunnsoppdraget, vil være høy.»

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.