Innenriks

Flere får inkassokrav – lavtlønnede rammes hardest

En generell nedgang i inkassokrav snudde mot slutten av fjoråret, hvor antallet steg i fjerde kvartal. Spesielt gikk det utover de lavtlønnede.

Antallet inkassokrav på ubetalte regninger for varer, strøm og telekomtjenester gikk markant opp i fjorårets siste kvartal, skriver inkassoselskapet Lindorff i en pressemelding.

– Vi ser nå en klar økning i husholdninger som ikke betaler regelmessige utgifter som man normalt prioriterer å betale. Dette tyder på at flere har fått dårligere råd under pandemien, sier administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Lindorff.

Ved utgangen av forrige måned var 122.000 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere hos Nav. Den foregående måneden anslo Nav at det vil ta over to år før arbeidsledigheten er tilbake på nivået den var før koronakrisen.

Siden disse prognoseanslagene har Norge innført ytterligere inngripende nasjonale og regionale tiltak.

Kommentar: «Det er vanskelig å forstå at Vinmonopolene i det hele tatt fikk åpne slik de gjorde lørdag»

Lavtlønnede mest utsatt

– Det som er bekymringsfullt, er at våre tall viser at det er spesielt de med lav lønn som rammes, mens det kan se ut til at mange med høy lønn har fått det bedre økonomisk, sier Martinsen.

Mange arbeidstakere som er hardt rammet av koronakrisen, hører til lavtlønnede næringer som hotell- og serveringsbransjen, og disse har begrensede midler å tære på, ifølge Lindorff. Selskapet anslår at de berørte arbeidstakerne i nevnte næringer nå opplever et stadig økt økonomisk press.

I den andre enden av skalaen har folk med høy lønn spart mer på grunn av lavere forbruk på ferier, restaurantbesøk og andre ting som er påvirket av koronatiltakene, skriver selskapet.

– Det ligger an til en forbruksfest når pandemien er under kontroll og folk igjen kan reise på ferie, dra på konsert og spise på restaurant. Men tallene våre tyder på at ikke alle får invitasjon til denne festen, sier Martinsen.

Flere betalingsutsettelser

I fjor var det totale antallet inkassosaker 6 prosent lavere enn året før. Snittstørrelsen på sakene, målt i kroner, gikk ned 5 prosent, ifølge Lindorff.

Men nedgangen skyldtes ikke at flere var i stand til å gjøre opp for seg i fjor. Nedgangen var tvert imot i stor grad drevet av kreditorer som lot være å sende inkassokrav og ga betalingsutsettelser i et ekstraordinært omfang, opplyser selskapet.

Nå er altså Norge igjen preget av skjerpede koronatiltak. Det er foreløpig uklart når statlige støttetiltak vil opphøre og man igjen beveger seg inn mot en mer normal tilværelse.

– Når det skjer, vil regningene som både privatpersoner og bedrifter har utsatt å betale, måtte gjøres opp. Mange har fått lavere inntekter under pandemien, og budsjettene vil ikke gå opp for alle, sier Martinsen.

– Vi venter derfor en økning i både inkassosaker og konkurser når de ekstraordinære pandemitiltakene opphører, sier hun.

Økning i gjeldsordninger

I fjor ble det også åpnet 2.559 gjeldsordninger hos landets namsmenn. Det er det høyeste antall siden 2014. Flere sliter med telefon- og strømregninger.

Flere eksperter mener den sterke økningen i nye gjeldsordningssaker i hovedsak skyldes forverret økonomi hos privatpersoner etter koronautbrudd og nedstengning, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er en stor risiko for at deler av samfunnet er stengt fram til sommeren, og at antall ledige vil holde seg på et stabilt høyt nivå. Dette underbygger at trykket på gjeldsordninger vil fortsette å øke i takt med at antall større inkassosaker går til himmels. Lang behandlingstid hos namsmennene setter dem som allerede sliter i en enda vanskeligere situasjon, sier Christian Aandalen i inkassokonsernet Fair Group.

Han mener dette bare er toppen av isfjellet og får støtte av Geir Grindland i Inkassopartner.

– Jeg er ikke i tvil om at omfanget vil eksplodere i år. Vi blir nå nærmest ringt ned av folk som trenger å komme seg ut av gjeldsfellen, sier han.

Ifølge Dagens Næringsliv skal den gjennomsnittlige behandlingstiden for en gjeldsordning være 90 dager, men i Bergen alene er køen nå på 18–19 måneder.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.