Innenriks

– Det er mye som tyder på at vi ikke har hatt kontroll ved grensene i det hele tatt

Siv Jensen og Frp mener regjeringen har gjort altfor lite for å stanse importsmitte. Ap er også svært kritiske til at det ikke ble strammet inn før.

– Regjeringen har kommet altfor sent på banen. Vi fremmet forslag om obligatorisk testing allerede i august. Det var åpenbart at importsmitte utgjorde en stor trussel mot økt smitte, men regjeringen syntes ikke det var noen god idé i det hele tatt, sier Siv Jensen til Dagsavisen.

Det var først 2. januar i år at regjeringen innførte obligatorisk testing for alle reisende som kommer til Norge fra utlandet. Etter at det ble påvist et utbrudd av den britiske virusvarianten i Nordre Follo, har regjeringen besluttet å gjøre flere tiltak for å hindre importsmitte. Karantenereglene skjerpes og kravet om negativ test ved ankomst, er endret fra 72 timer før ankomst til 24 timer. Ifølge regjeringen gjøres reglene for karantene likt for alle land, med færre unntak og økt krav til testing.

Les også: Frp vil ha fem strakstiltak mot importsmitte – får støtte av Arbeiderpartiet

Ikke betrygget

Jensen er ikke spesielt betrygget. På søndag fremmet Frp fem strakstiltak mot importsmitte. Partiet mener blant annet at testkapasiteten på grensene må bedres og at myndighetene må få bedre kontroll på dem som skal i karantene. Frp mener også at flere bør bo på karantenehotell «med mindre man er trygg på at arbeidsgiver har et forsvarlig opplegg».

– Regjeringen har gjort et kvantesprang når de nå endelig har innsett at det er nødvendig med tiltak, men alt er ikke på plass, sier Jensen.

Frp-lederen viser til at det har vært «betydelige utfordringer ved de store grensepasseringene».

– Mange har ikke fått noen veiledning, bare vist passet og gått videre. Det er mye som tyder på at man ikke har hatt kontroll ved grensene i det hele tatt. Nå har regjeringen i det minste sett behovet for å gjøre noe. Spørsmålet er om det er nok.

Etter at Frp la fram sine strakstiltak på søndag, uttalte helseminister Bent Høie (H) følgende til NTB:

– Disse tiltakene er noe regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet allerede har innført eller jobber nøye med nå. Norge har allerede et av de strengeste regelverkene i Europa for å forhindre importsmitte.

Jensen i Frp er ikke bare kritisk til regjeringen. Hun mener at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet også har vært for passive når det gjelder å tydeliggjøre viktigheten av bedre grensekontroll.

– Det er ikke før nå vi har opplevd at de støtter oss. Jeg skjønner at folk blir provosert av de nye og strenge tiltakene når man vet at mye av årsaken til innstrammingene skyldes at man ikke har hatt god nok kontroll på grensene, sier Jensen.

Les også: Høie forsvarer FHI-kutt

– Slept beina etter seg hele veien 

Sist uke la partiene Ap, Frp, Sp og SV fram en liste med sju krav mot importsmitte i Stortinget. De fire partiene krevde blant annet at ordningen med å kunne teste seg i løpet av 24 timer etter at man har passert grensa, må fjernes.

Partiene mener testkapasiteten på grensestasjonene må styrkes betydelig og at det sikres tilstrekkelig testkapasitet ved lufthavnene slik at testing kan skje på flyplassen ved ankomst. De fire partiene mener også at det må på plass et bedre kontrollsystem for å sikre at testplikten og karanteneplikten etterleves.

Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet er enig med Frp i at det har gått altfor sakte når det gjelder å sette inn tiltak mot importsmitte.

– Regjeringen har slept beina etter seg hele veien. Tiltakene burde vært iverksatt lenge før jul, men da var det bare Ap og Frp som ønsket obligatorisk testing i kombinasjon med karantene. Regjeringen har ikke gjort nok og ikke vært føre var, sier hun og legger til:

– Testplikten som ble innført 2. januar, viste seg å være et system med veldig mange svakheter, og det var først mandag sist uke at man fikk på plass obligatorisk testing.

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol har lenge ment at det må iverksettes strengere tiltak mot importsmitte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hun mener også at regjeringen nå må vurdere om det skal bli obligatorisk med karantenehotell for alle.

– Vi fremmer det ikke som et krav, men mener regjeringen må vurdere det. Her må alle steiner snus. Kommunene må også få bedre hjelp til å løse oppgavene de er pålagt når det gjelder etterlevelse av karantenebestemmelsene.

– Hvor lenge mener dere at Norge må ha strenge innreiserestriksjoner? 

– Sånn det ser ut nå, kan vi måtte belage oss på å ha det i lang tid. Faktum er at god kontroll på importsmitte, i tillegg til testing, isolasjon og sporing, er det viktigste bolverket mot økt smitte og denne mutanten, svarer Kjerkol.

Les også: Kjøpesenter-eier: Disse butikkene rammes hardest

Svar fra Folkehelseinstituttet 

Dagsavisen har kontaktet Folkehelseinstituttet (FHI) og spurt om hvorfor de kraftige tiltakene mot importsmitte først har kommet den siste tida og hva som er den faglige begrunnelsen for det. FHI har også fått spørsmål om de har ment at innstrammingene burde kommet før.

Line Vold, avdelingsdirektør i FHI, skriver i en e-post at det over tid har vært gjort «betydelige tiltak for å redusere risiko for importsmitte». I likhet med helseminister Høie viser hun til at Norge har vært blant de landene i Europa som har de strengeste tiltakene.

Hun skriver videre at de fortløpende gir regjeringen råd om hvilke smitteverntiltak de mener er forholdsmessige, «gitt den epidemiologiske situasjonen både i og utenfor landet».

– Gjennom sommeren var smittesituasjonen god både i Norge og i de fleste land i Europa, og det var lettelse på de risikoreduserende tiltakene i tråd med dette. Utover høsten har reglene gradvis vært strammet til, i takt med at smittesituasjonen har forverret seg i mange land. Med utviklingen av situasjonen med flere land som nå opplever store utfordringer med de nye variantene, strammes det ytterligere inn, skriver Vold.

Dagsavisen har også kontaktet Helsedirektoratet og Helsedepartementet for kommentarer til denne saken. 

Les også: Frykter stengte samfunn gjennom hele vinteren