Innenriks

Mer miljøkrim kan bli anmeldt

Statens naturoppsyn, som er en del av Miljødirektoratet, har levert 2.007 politianmeldelser siden 2013. Nå vurderer Miljødirektoratet om enda flere miljøkrimsaker skal anmeldes.

– Vi jobber med praksisen vår for politianmeldelser, om terskelen på forurensingsområdet har vært for høy og om flere saker burde ha blitt brakt inn for politiet, sier Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, til Dagsavisen.

Les også: Krisen i Oslofjorden er gått fra vondt til verre

– De alvorligste sakene

Nylig skrev Dagsavisen om SVs Lars Haltbrekken som mener at statlige myndigheter i altfor liten grad anmelder miljøkriminalitet. Han oppfordret blant annet Miljødirektoratet til å «bruke anmeldelser mer aktivt», samtidig som han trakk fram Statens naturoppsyn som et positivt unntak, fordi det der gjøres «en stor og viktig jobb for å anmelde og avdekke miljøkriminalitet.»

– Men Statens naturoppsyn er jo avdeling i Miljødirektoratet, påpeker Hambro.

– Hvor ofte går Statens naturoppsyn til politianmeldelser?

– Cirka 250 ganger i året. Siden 2013 har det vært 2.007 anmeldelser til sammen, svarer Hambro.

– Hva slags saker er det som blir anmeldt?

– Det kan være slikt som ulovlig ferdsel i utmark, ulovlig laksefiske, ulovlig bygging i verneområder, ulovlig jakt og ulovlig ferdsel i naturreservater i hekke-fredningstiden.

– Hvor mange saker anmelder Miljødirektoratet utover anmeldelsene til Statens naturoppsyn?

– På forurensningsområdet er det åtte-ti saker i året.

– Hva slags saker er det da som anmeldes?

– De alvorligste sakene, de som har alvorlige miljøkonsekvenser med stor risiko for miljøskader.

Les også: – Det skurret for meg da jeg fant ut at jeg kunne jakte i nasjonalparken

– Bredt spekter av tiltak

Når Miljødirektoratet nå er i gang med å vurdere dagens anmeldelsespraksis, ligger det i kortene at flere saker kan bli anmeldt i tiden framover, men samtidig skal bruken av politianmeldelser veies opp mot de øvrige virkemidlene som Miljødirektoratet har.

– Vi fører tilsyn med mange og til dels ekstremt forskjellige regelverk som gjelder alt fra tungindustri og netthandel til ulovlig eksport av avfall til utlandet og motorferdsel i utmark, påpeker Hambro.

– I alle saker som avdekkes følger vi opp forvaltningssporet for å få rettet opp det som er avdekket. Ledere av bedrifter kalles inn på teppet, vi forlanger forbedringer og tiltak for å rette opp avvik, og har et bredt spekter av tiltak som vi kan ta i bruk, slik som pålegg, krav, økt kontrollfrekvens og varsel om tvangsmulkt.

– Målet vårt er ikke å ta flest mulig med buksa nede, men å sørge for at flest mulig holder buksa oppe. Samtidig skal vi alltid vurdere politianmeldelse av de alvorligste sakene.

Ikke minst varsel om tvangsmulkt har vist seg å være effektivt, i så måte. Av 90 slike varsler i fjor, var det bare ti som ble vedtatt. Resten av virksomhetene slapp å betale tvangsmulkten fordi de ordnet opp i det som måtte ordnes innen tidsfristens utløp.

Av 144 varsler om tvangsmulkt i 2019, ble 13 vedtatt, mens av 150 varsler i 2018, ble 28 vedtatt, får Dagsavisen opplyst.

Les også: Slurver med å ta hensyn til truede arter

Overtredelsesgebyr

Hambro har ellers tro på at overtredelsesgebyr kan bli et effektivt virkemiddel mot miljøkriminalitet. Miljødirektoratet kan fra i år ta i bruk overtredelsesgebyr som et nytt sanksjonsmiddel ved brudd på naturmangfoldloven. Det er også vedtatt lovendringer som gir mulighet for overtredelsesgebyr etter forurensingsloven og produktkontrolloven, men det forutsettes forskriftsregulering før dette kan iverksettes. Når dette kommer på plass vil det åpne for at Miljødirektoratet slipper å gå veien om politiet, og selv kan sanksjonere brudd på regelverket.

– Vi skal nå jobbe fram en praksis for hvilke typer saker overtredelsesgebyr vil egne seg, forteller Hambro.

– Men vi vil fortsatt vurdere politianmeldelse for de mest alvorlige bruddene, tilføyer hun.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

30 prosent ble henlagt

Mange av miljøkrimsakene som i dag anmeldes til politiet, blir henlagt. Det framgår med all tydelighet av stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra april i fjor, og er også noe både dyrevern- og miljøorganisasjoner har fått erfare. Likevel vil altså Miljødirektoratet fortsette å anmelde ulovlige forhold.

– Kapasiteten, kompetansen og ressursene hos politiet vil aldri være noen grunn for oss til ikke å anmelde, understreker Hambro.

– Hva slags erfaringer har Miljødirektoratet gjort seg med henleggelser av anmeldte forhold?

– Vi følger med på hva som skjer med anmeldelsene og det hender vi klager på henleggelser. Vi skulle ønske at politiet fikk bedre muligheter til å følge opp miljøkriminalitet, men samtidig ser vi også eksempler på god oppfølging fra Økokrims side, svarer Hambro.

– Vet du hvordan de 2.007 politianmeldelsene til Statens naturoppsyn siden 2013, er blitt håndtert at politiet?

– De fleste av anmeldelsene fra Miljødirektoratet ender med en straffereaksjon. Rundt 30 prosent av de anmeldte sakene fra Statens naturoppsyn de siste årene, er av ulike årsaker henlagt av politiet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.