Innenriks

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

I 2017 sendte Saipem Drilling ut permitteringsvarsel til sine ansatte. For allerede sykemeldte Frank Robert Neerland betød det at bedriften stoppet å betale full sykelønn. Saken skal opp i Arbeidsretten på torsdag.

Av: Petter Pettersen 

– For det første var det overraskende da jeg oppdaga at det ikke var full lønn som kom inn på konto. Etter hva jeg hadde lest, var det feil, forteller Industri Energi-medlem Frank Robert Neerland.

Etter å ha jobbet for oljebedriften Saipem Drilling i omtrent åtte år, ble han sykemeldt og fikk betalt sykelønn av bedriften. Da bedriften måtte permittere ansatte sommeren 2017, sluttet bedriften å betale Neerlands sykelønn.

– Jeg ringte for å spørre hvorfor jeg ikke fikk full lønn, men da fikk jeg svar om at det var fordi jeg var permittert, og at selskapet derav overførte utbetalingen av sykelønn direkte til Nav, som ikke betaler mer enn 6G dersom grunnlønn overstiger en årslønn over dette, sier han.

Neerland tok dermed kontakt med klubbleder Robert de Vries, som igjen tok saken videre oppover i forbundet.

21. januar møter Saipem og klubben hverandre i Arbeidsretten.

– Det er en prinsipielt viktig sak. Vi støtter oss på at permitteringene egentlig ikke iverksettes før den sykemeldte er friskmeldt, med bakgrunn i at det er da lønnsplikten til arbeidstakeren inntreffer, forteller klubbleder de Vries.

Les også: Innleie-dom får konsekvenser: – Allerede kommet 150 nye krav

Mener permitteringen ikke trer i kraft før man er friskmeldt

Spørsmålet er om man som sykemeldt har rett på full lønn under permitteringsperioden eller ikke, dersom man er sykemeldt når perioden starter.

Ved permitteringer har bedriften en lønnsplikt på 10 dager. Dersom man er sykemeldt når permitteringene trer i kraft, gjelder ikke denne lønnsplikten før man er friskmeldt.

– Ergo så tenker vi at da gjelder tariffavtalens bestemmelser om full lønn under sykdom, fram til lønnsplikten for bedriften setter i gang, sier klubbleder ved Saipem Drilling Robert de Vries.

I tariffavtalen som Neerland jobbet under, har de ansatte rett på full sykelønn. Frem til permitteringene kom fikk han det han hadde rett på – Nav dekket 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) og bedriften dekket resterende sum opp til full lønn.

Les også: Under koronakrisen sitter oljemilliardene løst. Ingen vet den eksakte regningen

Den dagen han skulle vært permittert dersom han var frisk, stoppet Saipem å betale og overførte ansvaret til Nav.

– I NAV-systemet er det slik at dersom du er sykemeldt når permitteringene trer i kraft, så mottar du sykepenger beregnet fra full lønn. De har et tak på 6G, og mange offshore har grunnlønn som er over 6G. Ergo så har vi hevdet at bedriften fremdeles må betale det som gjenstår av grunnlønna, utover de 6G som Nav står for, forklarer de Vries.

Det er satt av to dager til saken og den skal opp i Arbeidsretten 21. januar, der LO og Industri Energi møter Norsk Rederiforbund og Saipem Drilling Norway AS.

Advokat for Norsk Rederiforbund og Saipem, Thomas Aasberg Rasmussen, skriver i en epost til FriFagbevegelse at de ikke ønsker å kommentere saken siden den skal opp i Arbeidsretten denne uken.

Les også debatt: 231 ansatte fratas avtalte sluttpakker – går til gruppesøksmål mot oljegiganten Aker BP

Viktig for resten av bransjen

Etter å ha vært sykemeldt over en lengre periode, valgte Neerland å slutte i Saipem for å finne seg en annen jobb.

Selv om det er snakk om en etterbetaling av en del av sykelønna, er det ikke pengene som har vært den viktigste motivasjonsfaktoren for å ta saken til Arbeidsretten.

– Jeg kunne bare droppa hele saken tidligere, men jeg gjør det også på grunn av andre som kan komme opp i samme situasjon senere. Nå får vi hvert fall en avgjørelse i retten på hva som er riktig, forteller han.

Også for klubblederen er dette en spennende sak for resten av bransjen, og noe som vil få presedens siden det ikke er noen tidligere dommer i lignende saker.

Les også: Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

– Dette har vært egentlig upløyd mark. Påstanden vår er at selv om det er blitt gjort feil i alle år, så er det ikke noe i veien for å rette opp på dette nå dersom det burde vært gjort sånn. Noen saker må man ta i Arbeidsretten for å få svar på hva som er rett, utdyper de Vries.

At de Vries og forbundet har valgt å ta Neerlands sak til Arbeidsretten, setter han stor pris på.

– Lille meg har ikke noe å stille opp med mot et så stort firma. Jeg hadde ikke hatt nubbsjans uten fagforeningen og den hjelpen jeg har fått der. De står på for sine medlemmer, og da jeg jobbet på riggen sto de på for de ansatte, forteller han.

Klubbleder de Vries håper at rettferdigheten vil vinne fram og at de får full seier i Arbeidsretten, det samme gjør Neerland

– Selvfølgelig har jeg et sterkt håp om at sånn som jeg og fagforeninga har tolka det, er det som er det riktige. Jeg har egentlig bare gått og ventet på når jeg skal få pengene mine, for jeg tror at jeg vinner gjennom, avslutter Neerland.

Dette er sykelønnsordningen

  • Sykelønn får man både fra Nav og fra egen arbeidsgiver
  • Du kan få det om du selv er syk eller skadet, og dermed ikke kan jobbe
  • De 16 første dagene av sykefraværet skal arbeidsgiver betale sykelønnen, deretter dekker Nav inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G)
  • I noen tariffavtaler er det avtalefestet at man skal ha full lønn som sykemeldt, og bedriften må da dekke det eventuelt resterende over 6G.

Kilde: Nav