Innenriks

Etterlyser mer penger fra staten til sikringstiltak i skredutsatte kommuner

Bare tre av landets kommuner med færre enn 50.000 innbyggere, har hatt høyere erstatningsutbetalinger etter skred, enn Gjerdrum.

Det viser en undersøkelse fra tidsperioden 2007 til 2017 utført av Vestlandsforsking, basert på data fra Finans Norge.

De samlede erstatningene for Gjerdrums del var på i overkant av 32,1 millioner kroner.

Kun Namsos i Trøndelag (drøyt 34,9 millioner kroner), Lyngen i Troms (i overkant 44,5 millioner kroner) og Ålesund i Møre og Romsdal (nær 70,6 millioner kroner) hadde høyere erstatningsutbetalinger i denne tiårsperioden.

Les også: Frykter rasfare for nye sykehus

Smadret lagerbygg

Erstatningsutbetalingene i perioden 2007–2017 blekner sammenlignet med hva skredkatastrofen i Gjerdrum, rett før nyttår, kan utløse av naturskadeerstatninger. Finans Norge og Norsk Naturskadepool anslår at de samlet kan komme på rundt 900 millioner kroner, skrev NTB nylig.

Hendelsen som var årsak til erstatningsutbetalingene i forrige runde, var likevel dramatisk nok. 20. mai 2012 gikk det et stort jordras ved Gjerivegen i Gjerdrum. Et lagerbygg som ble benyttet av virksomhetene Gulvex og Storey, ble smadret og varer for millioner av kroner gikk tapt. En enebolig ble stående på kanten av skråningen hvor raset skjedde.

24. mai 2012 gikk det et nytt ras som tok med seg carporten til eneboligen og førte til ytterligere skader på lagerbygget. Boligeiendommen ble fullstendig ødelagt etter hvert, ifølge Romerikes Blad.

Etter kvikkleireskredet gjennomførte kommunen grunnundersøkelser i det aktuelle området, og la ned forbud mot bygging der. Slike preventive sikringstiltak må gjennomføres i utsatte kommuner i langt større grad enn hva som nå er tilfellet, mener Vestlandsforsking.

– Det er helt klart mindre kostnadskrevende å drive proaktiv klimatilpasning, altså å forberede seg før skaden er skjedd, enn å drive reaktiv tilpasning, som er mer å reparere etter at skadene er skjedd, sier Tone Rusdal, klimaforsker ved Vestlandsforsking.

Les også: – Det er viktig at vi kan føle oss trygge i vårt eget hjem

Økt nedbør er den største utfordringen

I mai i 2019 ferdigstilte hun og hennes kollega Carlo Aall, rapporten «Kartlegging av erfaringer fra arbeidet med klimatilpasning i små og mellomstore kommuner», på oppdrag fra KS. I denne rapporten finner vi oversikten over hvilke kommuner med færre enn 50.000 innbyggere (i praksis om lag 95 prosent av landets kommuner), som fikk de største erstatningsutbetalingene etter skred i tiårsperioden fram til 2018.

Det finnes også lignende oversikter for flom, stormflo og storm. Her kommer henholdsvis Nedre Eiker i Buskerud, Vågan i Nordland og Ålesund i Møre og Romsdal dårligst ut (se også lenger ned i denne saken).

Etter å ha intervjuet rådmenn, tekniske sjefer, samfunnsplanleggere og mer til i elleve utvalgte kommuner, blant annet Gjerdrum, konkluderer forskerne med at økt nedbør er den største utfordringen. Den fører til flom, overvannsproblematikk, skred og erosjon.

Kommunene oppgir også at de i dag mangler penger både til å iverksette tiltak mot dette og til å utrede hvilke løsninger som vil være ideelle.

«Det er nødvendig med en vesentlig styrkning av statlige midler til nødvendige lokale sikringstiltak innen klimatilpasning», anbefaler derfor Rusdal og Aall i rapporten.

Les også: Advarer mot ti landeplager

Mest til de store

Miljødirektoratet forvalter allerede en tilskuddsordning for klimatilpasninger i kommuner og fylkeskommuner, men den fungerer ikke optimalt i dag fordi den «er kanskje litt ubalansert», mener Rusdal.

– Det er ikke tatt høyde for at kommunene med minst ressurser også har minst bemanning, hvor en krevende og omfattende søknadsprosess nesten automatisk ekskluderer de som ikke har kapasitet til å utarbeide en søknad. Likevel kan det være disse kommunene som har størst behov for tilskudd, påpeker hun.

– I en liten kommune ville det å sette til side ressurser til å utvikle en slik søknad bety å nedprioritere andre oppgaver, tilføyer Rusdal.

De seneste årene er det større kommuner med over 15.000 innbyggere og bykommuner med over 50.000 innbyggere som er blitt tildelt majoriteten av pengene som Miljødirektoratet fordeler til dette formålet, ifølge henne.

– Svært krevende

Om Gjerdrum, med i underkant av 7.000 innbyggere, står dette å lese i rapporten fra Vestlandsforsking:

«Kommunen har problemer med økt nedbør, som gir overvann, erosjon og økt avrenning, men også leireproblematikk (både kvikk- og ikke-kvikkleirerelatert). Dette fører særlig til problemer for landbruket og noen bebygde områder. Gjerdrum kommune prioriterer dette høyt, spesielt å verne dyrket mark og å trygge ny bebyggelse.»

Det er likevel begrenset hva kommunen klarer på egen hånd, går det fram av rapporten fra 2019:

«Kommunen poengterer ønsket om at overordnede myndigheter i større grad fysisk gjennomfører klimatilpasningstiltakene. De føler at det er en overflod av veiledere, retningslinjer og rammeverk, men at de står alene i å løse oppgaven, og at dette er svært krevende i en kommune med liten kapasitet.

Også andre kommuner peker på at de har for liten kapasitet og også kompetanse på dette området. Rusdal og Aall anbefaler derfor «innføring av et øremerket tilskudd til en kommunal klimakoordinator» fordi det «vil kunne sikre den administrative kapasiteten opp til et nødvendig minstenivå i norske kommuner.»

– Behov for kompetanse

– Kommunene som ikke har klimakoordinatorer har et absolutt behov for ren klimafaglig kompetanse, understreker Rusdal.

– Ofte er det slik i kommunene at en plansjef eller en beredskapssjef har ansvaret for klima, og behandler det på lik linje med annen fysisk risiko, slik som naturfarer. Elementet av framtidige, uforutsette hendelser med høy grad av usikkerhet, blir sjelden tatt høyde for. Det er det som ofte gjør kommunene sårbare, eller det som gjør at de kommer på etterskudd med å håndtere konsekvensene av klimaendringene, fortsetter hun.

– Hva slags skader fører klimaendringene til?

– Oversvømte kjellere og vann som kommer i retur opp i hus, er nok det mest typiske. Skader på infrastruktur, som broer og veier er også vanlig, samtidig som landbruket er meget utsatt. For eksempel gikk avlinger tapt i Lærdal for noen år siden da Lærdalselva flommet over og druknet mye av landbruksjorda. Næringsliv som ligger tett på farelementer er sårbare, for eksempel Nordan i Lund som fikk hele fabrikken oversvømt i 2016, svarer Rusdal.

– Men det finnes jo også flere dramatiske eksempler. Jordraset i Jølster i 2019 var resultat av et kraftig uvær og Årsetelva som vokste ekstremt. Bare flaks gjorde at ikke hus ble revet vekk. Likevel gikk det med noen garasjer og en hytte, og det mest tragiske var et dødsfall.

Skred-toppen

Dette var de ti kommunene blant landets kommuner med færre enn 50.000 innbyggere, som hadde de høyeste naturskadeerstatningene etter skred i perioden 2007–2017 (alle beløp oppgitt i kroner):

Ålesund i Møre og Romsdal: 70.564.548.

Lyngen i Troms: 44.523.184.

Namsos i Trøndelag: 34.923.483.

Gjerdrum i Akershus: 32.141.530.

Namdalseid i Trøndelag: 18.994.021.

Nes i Buskerud: 10.759.492.

Stranda i Møre og Romsdal: 10.424.517.

Gloppen i Sogn og Fjordane: 10.003.677.

Osterøy i Hordaland: 9.461.617.

Songdalen i Vest-Agder: 9.382.157.

Flomtoppen

Dette var de ti kommunene blant landets kommuner med færre enn 50.000 innbyggere, som hadde de høyeste naturskadeerstatningene etter flom i perioden 2007–2017 (Alle beløp oppgitt i kroner):

Nedre Eiker i Buskerud: 324.161.762.

Voss i Hordaland: 180.091.286.

Lund i Rogaland: 130.995.969.

Holtålen i Trøndelag: 97.513.513.

Nord-Fron i Oppland: 89.255.686.

Stryn i Sogn og Fjordane: 83.567.392.

Odda i Hordaland: 80.441.783.

Kvinesdal i Vest-Agder: 78.528.805.

Øvre Eiker i Buskerud: 62.635.441.

Ringebu i Oppland: 56.813.503.

Storm-toppen

Dette var de ti kommunene blant landets kommuner med færre enn 50.000 innbyggere, som hadde de høyeste naturskadeerstatningene etter storm i perioden 2007–2017 (Alle beløp oppgitt i kroner):

Ålesund i Møre og Romsdal: 171.129.049.

Vestvågøy i Nordland: 91.544.832.

Vågan i Nordland: 70.507.738.

Stryn i Sogn og Fjordane: 63.418.644.

Vanylven i Møre og Romsdal: 58.158.402.

Ørsta i Møre og Romsdal: 55.091.533.

Molde i Møre og Romsdal: 54.780.786.

Kvinnherad i Hordaland: 54.043.217.

Flora i Sogn og Fjordane: 50.559.695.

Volda i Møre og Romsdal: 50.056.635.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.