Innenriks

Forsikrer om trygg grunn for nytt sykehus på Gaustad

Selv om det er påvist kvikkleire i nærområdet, vil byggingen av det nye Rikshospitalet på Gaustad skje utenfor skredfarlig område, ifølge helseminister Bent Høie (H).

1 av 3

Grunnforholdene skal dessuten være bedre ved Gaustad enn ved Ullevål, hvor det er registrert «kvikkleire fra cirka 5 meter dybde til berg på mellom cirka 15 og 20 meter dybde».

Dette går fram av svaret SVs Nicholas Wilkinson har fått fra Høie, etter å ha stilt ham spørsmål om faren for blant annet kvikkleireras der det skal bygges nye sykehus, som på Gaustad i Oslo.

SV-politikeren lar seg ikke berolige av helseministerens svar.

– Jeg er redd Bent Høie ikke bygger sykehus som ivaretar framtidas behov og utfordringer, sier Wilkinson.

Les også: – Det er viktig at vi kan føle oss trygge i vårt eget hjem

Flyttet Sognsvannsbekken

Som Dagsavisen nylig skrev, har Wilkinson påpekt at det tidligere har skjedd ras i det aktuelle området hvor det nye, gigantiske og omstridte regionsykehuset skal bygges på Gaustad. I 1950 var det et leirskred på sørsiden av dagens planområde. I 1953 var det et skred langs Gaustadbekken. Wilkinson har også registrert at oppføringen av det nye Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen, er blitt forsinket på grunn av «et langt større innslag av kvikkleire enn antatt».

Da det nåværende Rikshospitalet ble bygget på 1990-tallet, ble store mengder med masse fjernet for å tilrettelegge tomta. Også om lag 170 meter av Sognsvannsbekken ble flyttet. Fra å gå «dels gjennom løsmasser og dels over leirskiferbenker hvor bekken danner små stryk», fikk den et helt nytt løp over dyrka mark. Dette går fram av en rapport fra Norsk institutt for naturforskning, datert 1992.

«Bekken har gravd seg ned i berggrunnen og løsmassene med til dels bratte sider. (…) Løsmassene består til dels av marin leire», står det også å lese i denne rapporten.

Les også: Forsker: Norge må bygges om

– Stor høydeforskjell i terrenget

Sognsvannbekken ble flyttet for å få plass til det nye Rikshospitalet, får Dagsavisen opplyst fra Oslo universitetssykehus (OUS). På det nærmeste renner den nå 10-15 meter fra sykehuset.

– Er det kvikkleire eller lignende grunnforhold der bekken renner?

– Nei, i hvert fall ikke utenfor barne- og kvinneklinikken som ligger i nærområdet. Her er det fjell. Fjellet ligger synlig langs bekken, svarer Eiendomsavdelingen ved OUS.

Også i Bent Høies svar til Wilkinson nevnes Sognsvannbekken.

«Sørvest for Rikshospitalet, i området mot Sognsvannsbekken, er det stor høydeforskjell i terrenget som tilsier at det kan være fare for skred dersom det påvises sprøbruddmateriale (kvikkleire) ved Sognsvannsbekken/Risbekken», heter det.

«Den geologiske vurderingen i konsekvensutredningen konkluderer imidlertid med at krav til områdestabilitet er ivaretatt i henhold til NVEs kvikkleireveileder», står det videre å lese.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), her fotografert under et besøk på Rikshospitalet i fjor sommer. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

Geotekniske undersøkelser

Høie støtter seg til informasjon fra Helse Sør-Øst når han friskmelder tomta til det nye Rikshospitalet.

«Min erfaring er at de regionale helseforetakene er seriøse utbyggere, og ved alle større sykehusutbygginger gjennomføres det omfattende planarbeid med konsekvensutredninger i forkant av byggestart», skriver Høie.

«På Gaustad er det gjennomført geotekniske undersøkelser både av aktuell byggetomt og omkringliggende områder. Utbygging av Nye Rikshospitalet ligger utenfor skredfarlig område.»

Det henvises i den anledning til NVEs skredkart.

Av Høies svar framgår det også at:

* Det foreligger omfattende dokumentasjon på at områdestabiliteten er ivaretatt.

* Fortsatt sikring av stabiliteten ivaretas i prosjektgjennomføringen.

* Det berørte området for det nye Rikshospitalet på Gaustad er ikke klassifisert som skredfarlig i noen av de offentlige plankartverkene.

Reguleringsplanområdet er ikke utsatt for skredmasser fra høyereliggende områder.

Les også: Ber for naturen i asfaltjungelen

Kvikkleire er påvist

Geotekniske grunnundersøkelser som ble gjennomført på store deler av området i 2019, påviste ikke kvikkleire, ifølge Høies svar. Det ble også utført grunnundersøkelser i forbindelse med utbyggingen av Rikshospitalet på 1990-tallet, uten at kvikkleire ble påvist.

Det betyr likevel ikke at det ikke er oppdaget kvikkleire eller annen leire i området.

«Grunnundersøkelsene ved Ris skole og sør for ring 3 ved Universitetskrysset, viser at det har blitt påvist sprøbruddmateriale (kvikkleire)».

Tidligere undersøkelser viser også «et tydelig skille i grunnforholdene sør for ring 3 versus nord for ring 3. Sør for ring 3 er det bløtere leire og dypere til fjell, mens det nord for ring 3 er grunnere til fjell og tynnere lag av leire.»

Nicholas Wilkinson (SV), er medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Fredrik Hagen/NTB

– Størst usikkerhet ved Ullevål

For dem som har ivret for en videre satsing på Ullevål sykehus i stedet for en Gaustad-løsning, har Høie en kalddusj å by på:

«Det er i denne sammenheng grunn til å nevne at det i forbindelse med idéfasen for videreutvikling av Oslo universitetssykehus HF, i april 2016 ble utarbeidet en rapport med tittelen «Spesifikk vurdering av risiko i byggefasen». Der ble blant annet grunnforholdene ved de tre lokalisasjonene Ullevål, Gaustad og Aker vurdert. I denne rapporten ble det påpekt at det er størst usikkerhet knyttet til grunnforholdene ved Ullevål, med tilhørende sannsynlighet for uønskede hendelser blant annet knyttet til setninger og bevegelser i grunnen i forbindelse med byggeaktivitet. Det er også slik at det ved tidligere utførte geotekniske undersøkelser på Ullevål, fra 2015, er registrert bløt sprøbrudd- eller kvikkleire fra cirka 5 meter dybde til berg på mellom cirka 15 og 20 meter dybde, skriver Høie.

– Føre-var-prinsipp

Wilkinson, som er imot byggingen av nytt sykehus på Gaustad, sammenfatter tilbakemeldingen fra Høie slik:

– Jeg føler meg ikke tilstrekkelig beroliget av dette svaret. Sykehus må bygges ut fra et strengt føre-var-prinsipp. Klimaendringer og ekstremvær endrer seg nå, dessverre, svært raskt, og de dokumenter, forskrifter og retningslinjer som er utformet for 4 eller 10 år siden kan være fullstendig akterutseilt i forhold til utfordringer vi i dag står overfor. De sykehus som i dag bygges skal stå seg for det klima og de ekstremværsituasjoner vi kan forvente å møte om 10 eller 20 år. Jeg er redd Bent Høie ikke bygger sykehus som ivaretar framtidas behov og utfordringer.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.