Innenriks

Dette blir de viktigste politiske sakene i 2021

Kampen om makta, pensjon fra første krone og dagpenger for permitterte. Det er mange store saker som vil prege årets nyhetsbilde.

Av: Aslak Bodahl, LO Media

2021 er et valgår, og det betyr at det vil tilspisse seg i kampen om å få makta. De rødgrønne partiene har flertall på mange meningsmålinger – til tross for at oppslutningen om Ap daler jevnt. Det er prognosene. 13. september skal Norge velge et nytt storting.

Koronautbruddet har også utløst en rekke midlertidige ordninger som det vil bli politisk strid om. Det samme gjelder flere andre saker.

Les også: Disse korona-ordningene for arbeidslivet gjelder i 2021

Her er noen av de viktigste:

Mekling for sykepleiere

5. og 6. januar er Norsk Sykepleierforbund (NSF) og kommuneorganisasjonen KS innkalt til ny mekling.

19. oktober forkastet et enstemmig forbundsstyre i NSF resultatet etter forhandlingene med KS. 95 prosent av deltakerne i uravstemningen stemte nei.

– Av det som lå i potten var det ingenting som bidrar til å rekruttere, mobilisere eller beholde sykepleiere, sa NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til FriFagbevegelse.

Sykepleierforbundet har 36.584 medlemmer som er berørt av resultatet i kommuneoppgjøret. Forhandlingsleder i Sykepleierforbundet er også Sverresdatter Larsen. NSF vil ha mer av arbeidsgiversida når partene møtes igjen til mekling.

Les også: Sykepleiere klare for mekling – krever mer lønn

HK starter opp landsmøtet

Den første delen av landsmøtet i Handel og Kontor skal foregå 8. januar, og delegatene skal sitte sammen i de ulike regionene utover i landet. Om det ikke er mulig på grunn av smittesituasjonen, må delegatene delta hver for seg på nett.

Denne dagen skal det kun foregå valg av forbundets ledelse, forbundsstyre, kontrollkomité og delegater til LO-kongressen.

Så tar landsmøtet en pause før det etter planen blir gjenopptatt til høsten. Datoen er ennå ikke bestemt. Da skal alle andre punkter på dagsordenen behandles, også vedtektene, som HKs ledelse opprinnelig hadde foreslått å utsette til landsmøtet i 2024.

Les også: HK starter opp landsmøtet i januar – og tar pause fram til høsten

Mellomoppgjør i 2021

Startskuddet for neste års lønnsoppgjør går når LO overleverer sine krav til NHO mandag 15. mars.

I 2021 er det et mellomoppgjør. Da skal det forhandles samordnet og kun om lønn. Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Tradisjonen tro starter et slikt oppgjør med at LO overleverer sine krav til NHO. Det skjer mandag 15. mars. Selve forhandlingene begynner onsdag 24. mars og avsluttes torsdag 25. mars.

Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen. Resultatet i disse forhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt i den norske lønnsdannelsen.

Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling hos Riksmekleren i tidsrommet fra fredag 9. april til lørdag 10. april.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid overleverer sine krav til lønnsforhandlingene i 2019. Foto: Erlend Angelo.

Les også: Her er datoene for årets lønnsoppgjør

Nivået på dagpenger for permitterte

Den økte kompensasjonsgraden for permitterte, som regjeringen i statsbudsjettet foreslo skulle fjernes fra nyttår, ble i november forlenget til ut mars. Men både SV og LO mener regjeringen må være forberedt på å forlenge perioden med høyere dagpengesatser også etter mars dersom det er nødvendig.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har gjentatt at permitterte og arbeidsledige bør få den høyere dagpengesatsen så lenge korona-situasjonen varer.

Dette er de forhøyede dagpengesatsene som ble innført på grunn av koronakrisa:

• 80 prosent av inntektene dine under 304.053 kroner (3 G).

• 62,4 prosent av inntektene dine mellom 304.053 kroner (3 G) og 608.106 kroner (6 G).

• For inntekt som er over denne grensa, får man ikke dagpenger.

Les også:

Kjemper for utvidet permitteringsperiode

Regjeringen varslet høsten 2020 at permitteringsperioden vil bli utvidet fra 26 til 52 uker. Utvidelsen ble innført 1. november og varer til 30. juni. Sp er et av partiene som vil forlenge denne ordningen. Konkret etterlyser partiet at permitteringslengden forlenges ut over 52 uker til 1. august.

Normalt kan en arbeidstaker være permittert i 26 uker, men Stortinget vedtok midlertidige endringer i regelverket da koronapandemien inntraff i vår.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) utelukker ikke at ordningen vil bli forlenget, men tar også klare forbehold. Ikke minst når det gjelder mulige negative konsekvenser. Sanner frykter at forlenget permittering kan gjøre det vanskelig å komme tilbake i jobb.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er også blant dem som mener at regjeringen snarest mulig må utvide permitteringsperioden. Han synes perioden bør utvides til ut juli for alle permitterte. Det vil kunne bidra til at ledigheten blir midlertidig og ikke langvarig, ifølge LO-lederen.

Les også: LO-lederen: – Krisepakkene og permitteringsperioden må utvides til neste sommer

Kampen om makta

2021 er et valgår. Det betyr at det vil tilspisse seg i kampen om å få makta. 13. september skal Norge velge et nytt storting.

På målingene er det et solid rødgrønt flertall, og velgerne vil ha Arbeiderpartiet i regjering etter valget til høsten – til tross for flere elendige målinger.

Dersom Opinion-målingen for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB for desember hadde vært et valgresultat, ville Ap og Sp fått 81 mandater til sammen. Med SVs 13 mandater på laget er det et rødgrønt flertall med 94 mandater.

Likevel har situasjonen aldri vært verre under Ap-leder Jonas Gahr Støre enn i andre halvdel av 2020. De to meningsmålingene i desember der oppslutningen var 21,1 og 23,4 prosent, tegner et bilde av et parti i dyp krise. Helt siden høydepunktet vinteren 2015, da Ap lå på over 40 prosent, har partiet dalt jevnt på meningsmålingene. Oppslutningen er nå ganske nøyaktig halvert.

Kontrastene blir derfor store til Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum som flyr høyere enn noensinne. I desember nådde partiet nye høyder med sine 22,2 prosent. Bare to ganger tidligere har partiet i moderne tid vært på 20-tallet i Opinions målinger.

Leder Trygve Slagsvold Vedum har løftet Senterpartiet til historiske høyder. Foto: Jan-Erik Østlie

Les også: Høyre-framgang på ny VG-måling

Kritisk for norsk luftfart

40 milliarder kroner. Det er beløpet som regjeringen har varslet til midlertidige koronatiltak i 2021. I løpet av januar skal det også komme forslag til egne tiltak for norsk luftfart.

Norwegian er med nød og neppe berget av aksjonærene flere ganger, og nedgangen i passasjertrafikken har i perioder vært på over 90 prosent.

SAS har meldt om en nedgang på nærmere 80 prosent. Fly- og reiseselskapene har knapt hatt omsetning og vært truet av konkurs.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har påpekt at etableringen av det ungarske lavprisselskapet Wizz Air tegner et bilde av hvor kritisk situasjonen er for norsk luftfart. Situasjonen er spesiell og krevende som en følge av koronapandemien.

Gabrielsen frykter for hva som kan skje med kritisk norsk infrastruktur og arbeidsplassene i denne næringen hvis det ikke kommer en krisepakke. Mer enn 300 tillitsvalgte i LO har også skrevet under på et opprop som krever at Wizz Air skal kastes ut av landet.

Les også: Støre refser Solberg: – Arrogant

Nytt pensjonsforlik

En ny pensjonsmodell kan bli en realitet tidlig i år. Det tror i hvert fall Frp og SV at partiene kan enes om. Etter høringen 6. januar følger det en innstilling i saken allerede i begynnelsen av februar. Frp og SV vil gjøre noe med at landets pensjonister er blitt underregulert i år etter år.

Dette er ifølge NTB noen av hovedpunktene til de to partienes forslag i forliket:

• Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.

• Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst, men veksten skal ikke overstige veksten til lønnsmottakerne.

• Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt.

• Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Mellomlegget mellom prisvekst og lønnsvekst skal settes av til en pott for omfordeling og prioriteres til å heve minstepensjonistene.

• Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

Les også: Høyre frykter pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik

Koronaen stopper LO-kongressen

LO-kongressen i mai 2021 er utsatt til 2022 på grunn av koronapandemien. Nå er det bestemt at kongressen vil bli avholdt i perioden 30. mai til og med 3. juni 2022. Sted: Oslo Kongressenter Folkets Hus.

Dagens valgte ledelse sitter fram til den utsatte kongressen i 2022.

Da LO-sekretariatet vedtok å utsette kongressen, vedtok de samtidig at alle vedtak fattet på kongressen i 2017 vil være gjeldende fram til den utsatte kongressen i 2022, med unntak av vedtak som gjelder den fagligpolitiske situasjonen og hovedavtalene.

På kongressen i 2022 vil det bli valg for perioden 2022 til den neste ordinære kongress i 2025.

Hva skjer med de 1.806 forslagene som allerede er sendt inn til kongressen i 2021?

De forslagene som berører hovedavtalene, blir behandlet på et representantskapsmøte i 2021. Det er nødvendig fordi hovedavtalene skal revideres innen utgangen av det året.

Les også: Utreisefristen til Mustafa Hasan utsatt til 1. juli

Pensjon fra første krone

Striden om pensjon fra første krone er ikke over. I dag er det slik at du bare har rett til tjenestepensjon for den delen av lønna som overstiger folketrygdens grunnbeløp på 101.351 kroner.

Det betyr at en ansatt med lav lønn ikke får pensjonsopptjening på en langt større andel av lønna enn en ansatt med høy lønn. Venstresiden og fagbevegelsen mener regelverket med dette har en innebygd urettferdighet.

Et utvalg med representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden som skulle vurdere konsekvenser av å innføre pensjon fra første krone, har ikke klart å bli enige. «Arbeidsgruppen har ikke kommet fram til en felles tilråding om og hvordan pensjon fra første krone eventuelt bør innføres, men har utredet ulike alternativer», heter det i gruppas rapport.

Regjeringen har fått et utvalg til å regne på en løsning som vil gi alle med privat tjenestepensjon en dårligere pensjon, har LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik uttalt til FriFagbevegelse.

Finansdepartementet vil nå sende utvalgets rapport på høring. Høringsfristen er satt til 19. mars 2021.

Les også: LO om nytt forslag til pensjon fra første krone: – Det vil vi aldri gå med på

Bompengekutt flere steder i landet

I statsbudsjettet for 2021 er regjeringen og Frp enige om å bevilge ytterligere 670 millioner kroner til reduserte bompenger utenfor byområdene, ved siden av det som fra før lå inne i budsjettet, ifølge NTB.

Totalbeløpet på å redusere bompengegjelden på sju ulike prosjekter er dermed 1,2 milliarder kroner. Det største enkeltkuttet utgjør 425 millioner kroner og kommer i den såkalte Fosenpakken i Trøndelag.

Dette er de andre prosjektene det skal kuttes i: E136 Tresfjordbrua (Møre og Romsdal), E16 Kongsvinger-Slomarka (Innlandet), E134 Stordalstunnelen (Vestland), Rv3/Rv25 Ommangsvollen/Grundset-Batshjørnet (Innlandet), E6 Kolomoen-Moelv (Innlandet) og E6 Øyer-Tretten (Innlandet).

Brexit – Storbritannias farvel til EU

31. januar 2021 var Storbritannias endelige farvel til EU. Det var etter folkeavstemningen i 2016 at et flertall av britene sa ja til å forlate unionen.

Det får også konsekvenser for Norge. Brexit betyr også farvel til EØS. Derfor må Norge forhandle fram en egen handelsavtale med britene.

Noe av det Norge og Storbritannia må bli enige om er blant annet fiskekvoter, skipsfart, yrkeskompetanse, markedsadgang for landbruksprodukter og mulighetene for å jobbe og studere i Storbritannia.

I 2019 mottok britene norsk fisk for drøyt 5,7 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forhandlingene om egne avtaler med Storbritannia, som skal erstatte samarbeidet gjennom EØS, er både kompliserte og omfattende. Det har også utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fastslår flere ganger. Forhandlingene har pågått en stund og vil fortsette med full styrke også i 2021.

Les også Kjell Werners kommentar: «EØS er bedre enn brexit»

Kan vi klemme hverandre igjen i 2021?

Oppfordringen fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er den samme nå ved inngangen på 2021 som den har vært siden koronapandemien traff Norge med full styrke i mars 2020:

Smittevernreglene om å holde avstand, vaske hendene og si nei til klemming er viktig å overholde.

Men samtidig som vaksineringen her til lands har startet, og mange kanskje fattet et håp om at normalsituasjonen var nært forestående, presenterte regjeringen en pakke med nye, strenge tiltak for å slå ned smitten. En såkalt «sosiale nyttårspause».

Det er imidlertid grunn til å tro at sommeren som kommer kan bli vesentlig mer normal enn slik vi lever nå. Det er også spådommen fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Fremdeles er det et stort «hvis» forbundet med prognosene for inneværende år. Alt avhenger om produksjonen av vaksinene går som planlagt og om den distribueres som skissert. I beste fall er store deler av befolkningen vaksinert før sommeren. Da kan vi kanskje begynne å klemme hverandre igjen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.