– Vi kan ikke bygge et kjempestort sykehus på Gaustad hvis det er veldig mye kvikkleire der og de ikke har en plan for hvordan dette skal håndteres, sier SVs Nicholas Wilkinson.
Sps Per Olaf Lundteigen er minst like bekymret når det gjelder byggingen av nytt sykehus på Brakerøya i Drammen, på grunn av grunnforholdene der.
– Jeg blir veldig overrasket hvis ikke prestisjen legges til side og planene gjennomgås på nytt. Selvsagt må det nå tas affære etter katastrofen i Gjerdrum, sier Lundteigen.
Les også: – Det er viktig at vi kan føle oss trygge i vårt eget hjem
Ber om svar fra Høie
Også Wilkinson er opptatt av det nye sykehuset i Drammen, og dessuten det nye psykiatribygget til Sykehuset Sørlandet, i Kristiansand. NRK kunne nylig opplyse at dette bygget til nær 900 millioner kroner, bygges i et område med kvikkleire.
Wilkinson har derfor bedt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) svare på om han føler seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg ivaretar et føre-var-prinsipp når det gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras.
I det skriftlige spørsmålet til Høie, som ennå ikke er besvart av statsråden, skriver Wilkinson at «jeg føler meg ikke trygg på at planene for å bygge nytt sykehus på Gaustad og nedleggelse av dagens Ullevål Sykehus, planlegges ut fra et føre-var-prinsipp.»
– Gaustad ligger i en skråning, noe som kan øke faren for kvikkleireras, sier Wilkinson.
Nicholas Wilkinson, stortingsrepresentant for SV. Foto: Gorm Kallestad/NTB
Tidligere ras i området
Han viser til at det allerede har vært ras i det aktuelle området for det nye regionsykehuset.
I 1950 var det et leirskred på sørsiden av dagens planområde.
I 1953 var det et skred langs Gaustadbekken.
Wilkinsons kilder til dette er rapporter fra henholdsvis Rambøl (Detaljregulering for Gaustadområdet. Fagrapport. Geologi og grunnforhold. Konsekvensutredning) og NGI (Fare- og risikokartlegging av kvikkleireområder, Oslo kommune).
Wilkinson påpeker også at «Fakultetsbygget/Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt på grunn av at det var et langt større innslag av kvikkleire enn antatt. Det måtte gjøres et betydelig arbeid for å sikre massene mot utglidning». Hans kilder til dette er Uniforum og Teknisk ukeblad.
Les også: Advarer mot ti landeplager
– Gedigent risikoprosjekt
Wilkinson stiller også spørsmål ved oppfølgingen når dårlige grunnforhold blir påvist.
– Det ser ut til at faglige advarsler om dårlige grunnforhold, og fare for skred eller flom fra for eksempel NVE og NGI, av og til blir oversett eller overprøvd av andre faglige råd, skriver han i henvendelsen til Høie og henviser til det nye sykehuset i Drammen.
Dette er noe som har opptatt Per Olaf Lundteigen lenge.
«Sykehuset på Brakerøya er et gedigent risikoprosjekt fordi grunnforholdene er spesielle og meget krevende med store usikkerheter», skrev han i et leserinnlegg sammen med Esben Jonsson, i Drammens Tidende i 2018.
«Det må foretas en grundig uavhengig kontroll av grunnforholdene, planlagt bygging og risikoanalysen (ROS). Hvis resultatet av en slik undersøkelse er negativ i forhold til myndighetenes krav til null risiko, så må man bygge sykehuset på et mer egnet sted. Det kan virke tungt å stoppe byggingen på Brakerøya nå, men det er langt tyngre, under eller etter bygging, å oppdage at sykehuset aldri skulle vært bygget der», skriver Lundteigen og Jonsson også.
Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Sp. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
– Vil være katastrofalt
– Jeg har fulgt denne saken i mange år og vært på møter i NVE og DSB en rekke ganger om dette uten å ha blitt betrygget, sier Lundteigen.
– Nå har katastrofen i Gjerdrum utløst en ettertenksomhet, også i min kommune, Øvre Eiker, hvor det er gitt byggetillatelser på kvikkleiregrunn som jeg har ristet på huet av. Folkevalgte sjekker om det er blitt gjort en ordentlig jobb, og myndighetene har sagt at nå skal de gå gjennom regelverket og praksisen for boligbyggingen, fortsetter han.
– Men sykehus har en helt annen viktighetsgrad. Ingenting er viktigere enn sykehus. De skal stå under alle forhold i 100 år. De skal tåle ekstraordinære forhold. De skal tåle jordskjelv. Hvis sykehus raser ut vil det være helt katastrofalt både for dem som er på sykehuset og dem som skal bruke det.
Wilkinson peker i den anledning på byggteknisk forskrift, TEK10, som definerer sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav. Av den aktuelle paragrafen der går det fram at «byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfaglig område.»
Les også: Krisen i Oslofjorden er gått fra vondt til verre
– Trenger informasjon
– Ved planlegging av sykehus og andre helseinstitusjoner må det foretas en grundig kartlegging av geologi- og grunnforhold, og etter min oppfatning må det være bevist utover enhver rimelig tvil at tomta ikke vil kunne bli utsatt for skred eller ras, understreker Wilkinson.
– I framtida vil klimaendringer og ekstremvær gi mer av alle typer skred: jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras. Det er fare for at forskrifter og regelverkendringer ikke i tilstrekkelig grad fanger opp potensielle klimaendringer og ekstremværsituasjoner 20, 30 eller 50 år fram i tid, frykter han.
Hvis sykehusbyggingen på Gaustad gjennomføres, vil dette bli Norges største byggeprosjekt noensinne, ifølge NTB.
– Når det bygges så kjempestort, vil det bli lagt mye tyngde på grunnen, påpeker Wilkinson.
– Jeg vet ikke hvilke planer som eventuelt er laget for å sikre sykehuset mot framtidige ras. Dette trenger vi informasjon fra Høie om. SV vil ikke at det skal bygges et sykehus på Gaustad, og hvis Høie svarer at det er veldig mye kvikkleire der, og ikke en plan for dette, må planene selvfølgelig endres. Vi kan ikke bygge et sykehus på Gaustad da.
Går gjennom dokumentene
Sørlandet sykehus har allerede bestemt seg for å ta grep når det gjelder det nye psykiatribygget i Kristiansand.
– I lys av den tragiske hendelsen i Gjerdrum, vil vi på nytt gå gjennom den omfattende dokumentasjonen som finnes om grunnforholdene, sier Per W. Torgersen, direktør for Teknologi og e-helse ved Sørlandet sykehus, til NRK.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
