Innenriks

– Det er viktig at vi kan føle oss trygge i vårt eget hjem

Klimaendringene kan føre til flere skred, advarer kommunalminister Nikolai Astrup (H). Det igjen kan endre boligbyggingen i Norge.

Ask 20210105. 
Redningsarbeidere avbryter søket i ruinene, etter at en alarm ble utløst i området. Sju personer er funnet omkommet og tre er fortsatt savnet etter det store jord- og leirskredet som ødela flere boliger på Ask i Gjerdrum onsdag 30. desember.
Foto: Terje Pedersen / NTB

– Skredkatastrofen i Gjerdrum har vært et sjokk for oss alle, sier kommunalminister Nikolai Astrup.

– Det er viktig at vi kan føle oss trygge i vårt eget hjem. Vi må derfor gjøre det vi kan for å unngå at lignende hendelser kan skje igjen. 

Politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt opplyste på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at det ikke lenger er håp om å finne overlevende i skredet.

– Det er med stor sorg at jeg må opplyse at vi ikke lenger har håp om å finne mennesker i live, sa hun.

Ti mennesker har mistet livet i skredet, tre er fortsatt borte.

Les også: Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde

Vil vurdere endringer 

Nikolai Astrup understreker at det foreløpig ikke er klart hva som forårsaket kvikkleireskredet i Gjerdrum.

– Dette er forhold som skal undersøkes og klarlegges etter at akuttfasen er over. Dette arbeidet er helt nødvendig for å kunne vurdere om det er behov for å gjøre endringer i regelverket, og i så fall hva slags endringer som må gjøres, sier Astrup.

Også olje- og energiminister Tina Bru (H) mener at en gjennomgang av regelverket er nødvendig.

– Vi må gå gjennom hva det var som skjedde i utbyggingen i Gjerdrum. Og det vil være naturlig med en gjennomgang av regelverk og hva vi kan lære av dette, sånn at noe slikt ikke skjer igjen, sier hun til NRK.

Det betyr likevel ikke at dagens regelverk er dårlig, ifølge Astrup.

– Det er i dag svært strenge regler for bygging i skredutsatte områder, sier han.

Les også: Advarer mot ti landeplager

Mer nedbør kan føre til flere skred

Departementet som Astrup leder, har ansvar både for boligpolitikken, plan- og bygningsloven og arbeidet med FNs bærekraftsmål, blant annet målet om å stoppe klimaendringene. Ett av delmålene i den sammenheng er å «styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer».

– Klimaendringene fører til oftere og kraftigere nedbør. Dette kan føre til hyppigere skred, og da særlig jordskred, påpeker Astrup.

– Når det gjelder kvikkleireskred så kan økt nedbør føre til større vannføring i elver og bekker og dermed mer erosjon, som er den vanligste naturlige årsaken til utløsning av kvikkleireskred, tilføyer han.

Oslo 20201029. 
Kommunalminister Nikolai Astrup under en pressekonferanse om koronasituasjonen.
Foto: Jil Yngland / NTB

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Foto: Jil Yngland/NTB

Les også: Heltene på Gjerdrum

300.000 skredutsatte

Antallet personer som bor skredutsatt i Norge, er estimert til rundt 300.000 av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Av dem er det over 110.000 som bor i kartlagte kvikkleiresoner. Det er så langt kartlagt 2.335 slike soner. Videre kartlegging skjer fortløpende. Dette er et arbeid som har pågått i mange år.

I følge NVE er det rundt 35.000 personer som bor i flomsonene med høyest risiko for flom, men dette tallet vil kunne vokse, etter hvert som flere områder i Norge blir kartlagt.

Som kommunalminister Nikolai Astrup er inne på, kan større vannføring i elver og bekker føre til kvikkleireskred, og striere elver må vi være forberedt på.

– Vi regner med økning i nedbørsmengdene i alle deler av landet. Styrtregnet øker mest, forteller Anita Verpe Dyrrdal, leder av Norsk klimaservicesenter.

– Styrtregnet øker mest

Klimaservicesenteret bidrar til klimatilpasninger med nødvendige forskningsdata.

– Hittil har økningen i nedbøren vært større om vinteren og våren, og med temperaturer over null grader, kommer mer av denne nedbøren som regn og ikke som snø.

Ved boligbygging må dette tas hensyn til, understreker Dyrrdal.

– Når vannføringen i vassdragene øker, vil også flomsonene utvide seg, påpeker hun.

Størst risiko for små kommuner

Dette kan få konsekvenser også for mange eksisterende boliger og mer til. Det kan bli nødvendig å bruke milliarder av kroner på å flytte hus, veier og jernbanelinjer på grunn av klimaendringene, varslet Vestlandsforsking i en artikkel i Dagsavisen allerede i 2014.

– Går dere god for denne konklusjonen fortsatt?

– Rent generelt, når det gjelder klimaendringer og kommunenes arbeid med klimatilpasning, så har ikke situasjonen endret seg vesentlig fra 2014, svarer seniorforsker Carlo Aall.

Han leder Senter for bærekraftig klimatilpasning (NORADAPT) ved Vestlandsforsking.

– Vi ser fortsatt at små og mellomstore kommuner er de som gjerne utsettes for størst naturfarerisiko og er de med minst kapasitet til å analysere og tilpasse seg slik risiko.

– Disse kommunene er gjerne også de som kan tenkes å ville strekke seg lengst i arbeidet med å tiltrekke seg ny bosetting og næringsvirksomhet for å opprettholde bosetting og dermed skatteinngang. Samtidig er det de sentrumsnære områdene, rundt og i de største byene, der presset på arealene er størst.

Les også: Norge taper allerede milliarder på natur i ulage

– Umulig å tilpasse over alt

– Videre ser vi stadig tydeligere tegn på at klimaet er i endring, fortsetter Aall.

– Dette viser seg særlig i form av at vinteren blir kortere og slås av og på oftere, noe som igjen kan gi store utfordringer når det gjelder både flom og tørke, med påfølgende økt fare for lyng- og skogbrann på nye tider av året enn det vi er vant til.

– Erfaringene fra Sogn og Fjordane, med ekstremnedbørhendelsene i Utvik i 2017 og i Jølster i 2019, viser at noen former for ekstreme nedbørshendelser i praksis er umulig å forberede seg på, fordi dette kan skje nærmest «over alt», og det er umulig å tilpasse samfunnet «over alt» til slike hendelser.

– Dermed står man igjen med å gjøre værvarsling av ekstremnedbør bedre og styrke beredskapen slik at det blir mulig å sikre folk og infrastruktur så fort som mulig, påpeker Aall.

– Hindre lignende ulykker

Norske boliger og bygg har generelt et høyt sikkerhetsnivå, understreker Christine M. Karlsen, avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet.

– Dette gjelder både mot naturkrefter og brann. Utviklingen av regelverket er kunnskapsbasert og støtter seg på forskning og teknologiutvikling. Også evaluering av ulykker og hendelser er med på å utvikle regelverket og hindre at lignende ulykker skjer i framtiden, utdyper hun.

Ett av hovedmålene til Direktoratet for byggkvalitet er «sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg.» Direktoratet vurderer i den anledning behov for endringer i byggteknisk forskrift og kommer så med forslag om dette til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, når det eventuelt kan være aktuelt.

– Hva slags konsekvenser kan eller bør raset i Gjerdrum få for den framtidige boligbyggingen i Norge?

– Skredet i Gjerdrum er en forferdelig tragedie. Når den akutte fasen er over, er det viktig å undersøke hva som forårsaket kvikkleireskredet. Politiets etterforskning kan gi svar på om dagens regelverk fungerer som forutsatt, og gi oss kunnskap som kan bidra til å hindre lignende ulykker i framtiden. Det er derfor for tidlig å si om skredet i Gjerdrum vil føre til endringer i dagens regelverk, sier Karlsen.

Les også: – Målet er 100 milliarder dollar årlig

Grundig evaluering er viktig

– Gjerdrum-ulykken opptar oss alle og er svært trist, sier Lisbeth Alnæs.

Hun er forskningsleder for infrastruktur, berg- og geoteknikk i SINTEF Community, tidligere kjent som Byggforsk.

– SINTEF har ikke nærmere kjennskap til hendelsen ut over det vi har sett og lest i media, men med de fatale konsekvensene som raset har medført, er det etter vår vurdering mulig at dette kan få konsekvenser for den framtidige boligbyggingen i Norge. Grundig evaluering av årsaker og mulige framtidige tiltak for nye utbygginger er viktig, mener hun.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.