Innenriks

Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde

Folk flest må ikke være redde for et kvikkleireskred, sier geotekniker Toril Wiig i NVE. Det finnes rundt 2700 kartlagte kvikkleiresoner rundt i Norge.

Bilde 1 av 4

– Det er veldig tragisk og skjellsettende med en sånn opplevelse som vi har vært vitne til i dag, men det er viktig at folk flest ikke går rundt og er redde. Det er ikke overhengende fare for at noe sånt skal skje over alt, sier geotekniker Toril Wiig i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Dagsavisen.

NVE har slått fast at det var et kvikkleireskred som gikk ved Ask i Gjerdrum kommune natt til onsdag. 700 mennesker er evakuert, og flere bolighus ble tatt av raset. 15 mennesker var ikke gjort rede for onsdag ettermiddag, ifølge NRK.

– Det er alltid noe som må utløse et sånt skred, en overbelastning som skal til. Enten naturlig eller at noen har gjort tiltak som gjør at det blir overbelastning i kvikkleira. Bor man i områder der man vet at det er kvikkleire, skal man være litt på vakt etter endringer i terrenget og utglidninger. Da skal man si fra til kommunen, sier Wiig.

Les også: Flere hus tatt av jordskredet i Gjerdrum – ni skadd

– Gjør stort inntrykk

Statsminister Erna Solberg besøkte onsdag rasstedet på Gjerdrum. Det gjør stort inntrykk å snakke med dem som våknet av helikoptre eller måtte hoppe ut av huset etter leirskredet i Gjerdrum, sier hun.

– Det er mange som sier at dette har vært en veldig skremmende opplevelse. Det er mange som tar det med fatning og opplever at de har fått veldig god hjelp her. Opplevelsen fra i natt sitter hardt i, og ikke minst usikkerheten om framtiden, om de kan flytte tilbake, når de kan gjøre det eventuelt om de vil flytte tilbake, sier Solberg (H) etter å ha besøkt evakueringssenteret på Olavsgaard Hotel, i følge NTB.

Der fikk statsministeren og justisminister Monica Mæland (H) høre direkte fra de evakuerte hvordan situasjonen opplevdes.

Politiet søkte onsdag etter overlevende, men mørket gjorde det utfordrende. Skredet er fortsatt i bevegelse og det var fortsatt fare for at det ville gå nye skred.

Kvikkleire

Gjerdrum er en av cirka 2700 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Det innebærer at det hentes inn informasjon om grunnforhold, men Wiig omtaler det først og fremst som en oversiktskartlegging. 

– Det er mer en aktsomhetsindikasjon på at her må man være spesielt oppmerksom og utrede videre. Kartleggingsprogrammet undersøker kanskje bare noen få punkter et sted, for å avklare om det er farlig eller ikke, fortsetter hun.

Arbeidet har pågått over flere år, men det er ennå jobb som gjenstår. Kunnskapen brukes blant annet for å bistå kommunene med utredning og sikring rundt vassdrag, men også i forbindelse med alle tiltak i plan- og byggesaker i et område med muligheter for marin leire. Kan ikke sikkerheten dokumenteres, skal det ikke bygges i det området.

###

Fra Ask i Gjerdrum onsdag. Foto: Fredrik Hagen/NTB

Mange av de tettest befolkede stedene i Norge er i områder hvor det er såkalt marin leire og hvor det kan være  kvikkleireforekomster. Et kvikkleireskred kan plutselig gjøre store områder, der grunnen vanligvis er fast, til en flytende suppe, skriver NVE.

Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når den blir overbelastet at den kollapser (se faktaboks nederst for mer).

– Når det først har skjedd, sånn som i Gjerdrum, er det veldig dramatisk. På bildene ser man disse veldig skarpe og bratte kantene som står igjen rundt skredgropa. De er ustabile, og vi venter at slike skaller av videre. Enten skjer det naturlig, eller så må man ta dem ned ved et seinere tidspunkt, sier Wiig.

Les også: Kommentar: Da alt raste sammen

Andre steder i landet

Historisk har det vært mange slike skred i Norge. Det kan man se spor av i landskapet, blant annet på Romerike.

– Derfor er dette med kunnskap om fareområder kjempeviktig, sier Wiig.

Wiig sier det er begrenset hvor mye man får gjort, men at det er klart at jo mer penger og ressurser, dess mer kan man kartlegge og sikre rundt i Norge. 

Det er kvikkleire over hele landet, men det er særlig i området rundt Romerike og i Trøndelag der det er store forekomster av såkalte marine avsetninger, og dermed større potensial for kvikkleire. Disse områdene er best kartlagt.

– Det må også være hellende terreng og høydeforskjeller nok til at det kan gå et skred. Der det er flatt er det ikke noe fare for sånne typer skred, forklarer Wiig.

Regionsjef i Region Øst i NVE, Toril Hofshagen, beskrev onsdag skredet som det største kvikkleireskredet i nyere tid. Skredområdet er anslått til å være rundt 300 ganger 700 meter.

Fakta om å bo på kvikkleire

* Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster.

* Kvikkleireområder med potensiell skredfare blir kartlagt på regionalt nivå, og det fins over 2.000 kartlagde kvikkleiresoner.

* Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kollapser.

* Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.

* Det er viktig å ikke overbelaste kvikkleire, og derfor gjøre alt for å forebygge skredfare.

* For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke om det er kvikkleire i området og hva den eventuelt tåler.

* Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ivaretar de statlige forvaltingsoppgavene innen skredforebygging. Dette inkluderer blant annet å å yte hjelp til kommuner og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap.

* Kommunene har ansvar for følge opp lokal skredsikring, arealplanlegging og vurdering i byggesaker.

* Statlige eiere av infrastruktur har ansvar for å sikre sitt, både eksisterende og nye anlegg, det være seg veier, tunneler eller bygg.

* Det er lokale beredskapsmyndigheter og samferdselsetater som skal avgjøre, primært ved hjelp av sakkyndige eksperter, når det er behov for å iverksette forebyggende tiltak, eller når forholdene er slik at vei og bane må stenges, områder må sperres av og evakuering igangsettes.

(Kilde: NTB)

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist