En kort uke før julaften kom statsminister Erna Solberg (H) med det mange vil mene er årets beste nyhet: allerede andre juledag, 26. desember, får Norge sine første vaksinedoser.
Samtidig er det bekymring for at smitten igjen vil øke etter juleferien – både fra nordmenn som kommer hjem til jul og tar med seg smitte fra utlandet, og fra arbeidsinnvandrere som kommer tilbake til Norge etter juleferie i land med høy smitte.
Risikoen for at noen av disse er smitteførende når de kommer tilbake til Norge igjen, er ganske stor, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Men det er også viktig å gi folk en pause.
– Det betyr mye at man kan se fram til jul og et lite avbrekk fra en tøff hverdag, både for den psykiske helsen og for at man skal holde ut gjennom vinteren, sier Nakstad.
Selv ser han fram til et par rolige dager sammen med kona, som er svensk, og deres felles barn. Men noen stor familiesamling blir det neppe.
– Det blir nok jul i Norge på oss i år, og ikke noe besøk fra familie fra utlandet. Det blir nok litt jobb gjennom jula også, men også noen fridager der jeg i hvert fall ikke skal være fysisk til stede på jobb, sier han.
Ni måneder er gått siden Nakstad plutselig ble løftet opp til ledelsen i Helsedirektoratet og ble kjendisbyråkrat over natta. Hvor lenge han blir der, vet han ikke.
– Jeg har sagt at jeg kan fortsette i jobben jeg gjør nå så lenge det er behov for meg, så får vi se hvor lenge pandemien varer og hva som skjer framover, det vet jeg ikke, sier Nakstad.
Saken fortsetter under bildet.
Starten. Det er blitt mange slike tomme pressetreff med god avstand siden koronapandemien traff oss i mars. Her fra en av de første felles pressekonferansene med helseminister Bent Høie (H), avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold og fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad 16. mars. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Les også denne kommentaren av Aslak Sira Myhre: «Det er ikke din skyld om du føler deg tung i kroppen nå»
Gradvis oppmykning
De gode vaksinenyhetene gjør at vi kan håpe på en mer normal sommer neste år, tror Nakstad.
– Det er grunn til å tro at sommeren 2021 kan bli vesentlig mer normal enn slik vi lever nå, sier Nakstad når Dagsavisen møter ham i midten av desember.
Det er lite som minner om sommer denne regntunge vinterdagen i Oslo. Munnbindkledde nordmenn som har fulgt regjeringens anbefaling om tidlig juleshopping, haster forbi hverandre på gata utenfor den ruvende bygningen som blant annet huser Helsedirektoratet.
Også statsminister Erna Solberg mener vi kan se lyst på neste halvår, sier hun i et intervju med Dagsavisen. Samtidig advarer hun om at det kan komme en tredje bølge før vi er ordentlig vaksinert.
Den samme advarselen kom Nakstad med i et intervju med NRK i slutten av november.
Risikoen for at vi havner i en situasjon der folk begynner å leve som normalt før viruset er slått ned, anser Nakstad for å være ganske stor.
– Hvis det skjer, er det fortsatt en veldig stor andel av befolkningen som ikke er vaksinert og som kan bli smittet, og som kan bidra til en smittebølge nummer tre. Stor smittespredning i aldersgrupper blant middelaldrende voksne vil også kunne føre til mange sykehusinnleggelser og dødsfall, sier han.
Nakstad er tydelig på at det er et stort hvis knyttet til prognosene for neste halvår: hvis vaksinen blir godkjent, hvis produksjonen går som planlagt og hvis den distribueres som skissert, kan det være at store deler av befolkningen både i Norge og resten av Europa er vaksinert før sommeren.
Da kan tiltakene gradvis mykes opp fram mot sommeren.
– Jo flere som blir vaksinert, jo mindre konsekvenser får sykdomstilfeller og jo vanskeligere blir det sannsynligvis for viruset å spre seg. Vi må fortsatt følge med på smittetallene, men desto høyere vaksinedekningen blir, desto mindre tiltak vil vi antakelig trenge, sier Nakstad, før han kommer med nok et forbehold:
– Det kan bli forsinkelser slik at vi fortsatt driver med vaksinasjon utover høsten 2021.
Gatene i Oslo sentrum er julepyntet som vanlig, men ellers er det lite som minner om vanlig julefeiring i år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Les også: Når kan vi reise som før? Og bør vi egentlig det? (+)
Mener reglene ikke ble fulgt
Importsmitte er blitt pekt ut som en viktig grunn til den andre koronabølgen, som Norge fortsatt står i de siste ukene før jul.
I juni bestemte regjeringen at utenlandske arbeidstakere som kom til Norge for å jobbe i høst, skulle få fritak fra regelen om ti dagers karantene. Aftenposten har avslørt at både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet advarte om at dette ville føre til stor risiko for nettopp importsmitte.
Statsminister Solberg har avvist at regjeringen indirekte bidro til at smitten økte utover høsten ved å endre karantebestemmelsene.
Ifølge Nakstad ble ikke regelverket fulgt godt nok.
– Vi har sett eksempler på at gjestearbeidere har bodd flere på samme brakke eller på samme rom, og vi har fått stor smittespredning utover høsten fra mennesker som skulle vært i karantene de ti første dagene etter at de kom til Norge, selv om de hadde fått tillatelse til å jobbe i arbeidstiden, sier han.
– Betyr det at regelverket ikke burde blitt lempet på?
– Jeg tror det var en risikovurdering som måtte tas. Det er andre hensyn enn rene smittevernråd som må vektes i en pandemi, som arbeidsplasser og økonomi. Dette gikk bra veldig lenge, og smittetallene i Europa var veldig lave i sommer, fram til smitten i de landene gjestearbeiderne kom fra ble veldig høy. Da kom det også mer smitte til Norge.
Nakstad mener importsmitte er én av flere grunner til at smitten igjen toppet seg utover høsten. Han peker også tilbake til sensommeren, som for hovedstadens del bar preg av mye festing og økende smittetall.
Nakstad vil likevel ikke konkludere med at det var feil å åpne opp samfunnet etter en vår preget av de mest inngripende tiltakene landet har hatt i fredstid.
– Jeg tror alle hadde godt av et pusterom fra pandemien. Det er heller ikke sikkert at knallharde tiltak gjennom hele sommeren ville ført til mindre smitte. Kanskje ville det heller virket mot sin hensikt ved at folk ble fortere lei. Dette er vanskelige balanseganger, sier han.
Les også portrettet med Hans Petter Graver: Jussprofessoren slo alarm på vegne av oss alle (+)
Risikoen for en ny pandemi øker
Det er Sverige som sikrer Norge tilgang til vaksinene som blir godkjent av EU. Svenske myndigheter gikk tidligere i desember ut og lovet at alle svensker over 18 år skal tilbys vaksine i løpet av første halvår av 2021.
Folkehelseinstituttet, som står for koordineringen av vaksiner i Norge, har ikke ønsket å gi samme løfte. Men Norge kommer til å få tilbud om like mange vaksiner per innbygger som svenskene, på samme tidspunkt, forsikrer Nakstad.
– Tilgangen på vaksinen vil være lik. Dette handler delvis om hvordan de ulike landene ordlegger seg, som avhenger av hvordan man leser informasjonen fra vaksineprodusentene og de mekanismene i EU som styrer innkjøp og distribusjon av vaksine, sier Nakstad.
– I tillegg er man avhengig av mer kunnskap om hvordan vaksinene virker i yngre aldersgrupper, fortsetter han.
Hvor godt vaksinen kommer til å virke, er ikke mulig å slå fast ennå, ifølge Nakstad. Han mener likevel det er grunn til å tro at den er relativt effektiv.
– De fleste vaksinene som er aktuelle nå må gis i to doser med noen få ukers mellomrom, og vil antakelig gi en beskyttende effekt som er veldig god få uker etter andre dose.
Nakstad tror vi er bedre forberedt på nye pandemier etter at vi har vært gjennom den vi nå står midt oppi. For at det kommer en neste pandemi kan vi være rimelig sikre på.
– Sannsynligheten for at det dukker opp nye pandemier er større nå enn den var for 20 år siden. Hvert år har vi utbrudd av infeksjonssykdommer, særlig i Asia, som har potensial til å utvikle seg til en pandemi. Det er en risiko vi må forholde oss til.
