Miljøorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot staten i Høyesterett

Av Bibiana Piene

Natur og Ungdom og Greenpeace anla i 2016 sak mot staten fordi de mener at tildelingen av letelisenser for olje og gass i Barentshavet sørøst samme år, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er et brudd på Grunnlovens miljøparagraf (§ 112).

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg.

Han fikk støtte av elleve av de 15 dommerne.

Tap for tredje gang

Miljøorganisasjonene mener også at staten har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) paragrafer om rett til liv og rett til privatliv og familieliv, men fikk heller ikke medhold her.

Organisasjonene tapte også saken i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Les også: Klimadommen: – Høyesterett har sviktet fullstendig

– Ikke tilsidesetting av grunnloven

I opplesningen av domspremissene viste Høgetveit Berg til at Stortinget har fastsatt konkrete mål for kutt i klimautslippene, og at tildelingen av lisensene var vurdert i lys av dette.

– Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene. Når utvinningstillatelsen er gitt av Stortinget, er det svært lite igjen for domstolene å gjøre. Det er bare dersom det er en grov tilsidesetting av Grunnloven. Jeg finner ikke at dette er tilfelle her, sa han.

Miljøorganisasjonene har også saksøkt staten for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) paragrafer 2 og 8 om rett til liv og rett til privatliv og familieliv, men fikk heller ikke medhold her.

I motsetning til lagmannsretten mener ikke Høyesterett at Norge han holdes ansvarlig for klimautslipp som skyldes norsk olje og gass som er eksportert til utlandet.

– Hver stat er ansvarlig for forbrenning på eget territorium, slo Høgetveit Berg fast.

Oljeministeren fornøyd

Olje- og energiminister Tina Bru (H) er, ikke overraskende, godt fornøyd med avgjørelsen.

– Vi har fått aksept for at vårt vedtak var gyldig. Jeg er ikke overrasket, gitt at det var et vedtak som ble støttet av et bredt flertall på Stortinget. Dommen slår ring om en langvarig norsk tradisjon hvor vanskelige politiske spørsmål vurderes, debatteres og til slutt avveies av folkevalgte i stortingssalen, sier hun.

Fire dommere tok dissens og mener tildelingen må kjennes ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil som kunne ha innvirket på vedtaket om å åpne for oljeboring. De mener også at mulige utslipp både nasjonalt og globalt skulle ha vært konsekvensutredet i forkant.

– Dette har ikke vært utredet slik plandirektivet krever. Det er god grunn til å kreve at klimahensyn er tilstrekkelig vurdert før et område åpnes, sa dommer Bergljot Webster.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.