Innenriks

SSB: Vaksinering og kraftig boligprisvekst gir gradvis renteoppgang fra sommeren

Den økonomiske aktiviteten tar seg opp fra sommeren i takt med vaksinering og at smittetrykket avtar, tror SSB. De venter en gradvis renteoppgang.

Av Oda Ertesvåg

Det er den kraftige boligprisveksten siden mars som trolig bidrar til å framskynde tidspunktet for når første renteheving kommer, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

For til tross for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi i forbindelse med koronapandemien, har boligprisene steget 8,3 prosent fra mars til november. I tillegg venter forskerne at aktiviteten også vil øke når befolkningen er vaksinert og smitteverntiltakene kan lettes på, og at renta deretter må heves.

– Vi venter at styringsrenta heves gradvis fra midten av 2021 til 1,0 prosent i 2023. Pengemarkedsrenta vil da være rundt 1,4 prosent ved utgangen av 2023, skriver SSB i årets fjerde rapport om konjunkturtendensene.

Norges Bank satte ned styringsrenten med til sammen 1,5 prosentpoeng til 0 prosent i løpet av våren. Det rekordlave rentenivået har fortsatt gjennom året. I sin forrige rapport signaliserte SSB at rentehevingen trolig ikke ville komme før utgangen av 2022, men nå tror de at rentehevingen kommer allerede om omtrent et halvår.

Nye smitteverntiltak bremser gjeninnhenting

I rapporten skriver SSB-forskerne videre at norsk økonomi har hentet inn store deler av det kraftige fallet i mars og april, men at en ny runde med inngripende smitteverntiltak i november bremser den videre gjeninnhentingen.

– Igjen står vi i en situasjon hvor det kommer til å bli verre før det blir bedre. Vi legger til grunn at store deler av befolkningen må være vaksinert før vi kan forvente å se at økonomien kommer tilbake til normale nivåer, sier forsker Thomas von Brasch i SSB i en pressemelding.

Trolig vil det ta flere måneder. Men når det først skjer, vil aktiviteten normaliseres. Bølger med smitte og smitteverntiltak vil fortsette i første halvår 2021, tror SSB-forskerne.

Les portrettet med han som aldri ga opp: Tommy Fredvang: – Det er ikke ofte jeg har opplevd at folk hater meg, men jeg så kommentarfeltene. Folk var forbanna (+)

Spår redusert oljepengebruk

I løpet av året har regjeringen satt i verk flere kompensasjonsordninger, også i forbindelse med den siste smittebølgen. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 392,5 milliarder kroner for 2020 i det nysalderte budsjettet. Det tilsvarer rundt 3,9 prosent av fondets markedsverdi.

SSB tror at oljepengebruken vil reduseres til ned mot 3 prosent i 2022 og 2023 i takt med at aktiviteten i norsk økonomi normaliseres.

Ifølge SSB-forskernes beregninger vil arbeidsledigheten bli 4,8 prosent i 2020, for deretter å falle gradvis til rundt 4 prosent i 2022 og 2023. Til sammenlikning har arbeidsledigheten vært 3,7 prosent i gjennomsnitt så langt på 2000-tallet.

Ettersom den økonomiske krisen har rammet skjevt, og mange av de som har mistet jobben eller har blitt permittert, kommer fra lavtlønnsyrker, bidrar dette til å trekke den beregnede årslønnsveksten opp i år. Videre har underliggende lønnsvekst vært relativt høy i privat sektor både i 1. og i 3. kvartal, og SSB har derfor justert opp anslaget for årslønnsveksten fra 2,0 til 2,4 prosent.

Til neste år venter SSB at årslønnsveksten blir 2,1 prosent.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen