Innenriks

Ap vil sette en stopper for «konsulentfest» i staten – sliter med å kutte innkjøp i kommunen

Arbeiderpartiet foreslår å kutte 2,3 milliarder kroner i statens kjøp av konsulenttjenester. Samtidig har konsulentbruken eksplodert i Ap-styrte Oslo.

– Vi skal bruke skattebetalernes penger på velferd og bedre tjenester, og ikke på å feite opp kontoene til konsulentbransjen, sier stortingspolitiker Masud Gharahkhani (Ap).

Han har ledet Arbeiderpartiets programarbeid med styring av offentlig sektor, som blant annet har resultert i løftet om en «tillitsreform» som skal få bort markedstenkningen i det offentlige.

Ett av grepene Ap vil ta, er å sette en stopper for «konsulentfesten» i staten. I sitt alternative budsjett for neste år foreslår Ap å kutte i det offentliges konsulentbruk med 2,4 milliarder kroner.  

Saken fortsetter under bildet. 

OSLO  20180123.
Innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani (AP).

Foto: Berit Roald / NTB

Masud Gharahkhani (Ap) vil konsulentbruken i staten til livs. Foto: Berit Roald/NTB 

Les også: Kutter i konsulentene: Bane Nor skal gjøre mer av jernbanejobben selv 

– Nå er det fanken meg nok

Første halvår i år har staten brukt 1 milliard kroner mer på konsulenttjenester sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Dagbladet. Mesteparten av konsulentbruken har gått til samferdsel og utvikling av programvare og IKT-løsninger.

Gharahkhani i Ap mener summene staten bruker på innkjøp av konsulenttjenester er «vanvittige» og viser blant annet til Aftenpostens avsløringer om konsulentselskapet PwC, som sikret seg en kontrakt verdt 75 millioner på planlegging av det offentlige journalprosjektet Akson.

– Nå er det fanken meg nok. Vi må heller bruke pengene på å bygge opp egen kompetanse, det vil gi både billigere og bedre tjenester, sier Gharahkhani.

Klarer ikke kutte konsulentbruken 

I sitt alternative budsjett skriver Ap at Oslo kommune kan vise til innsparinger på rundt 1 million kroner per konsulent som byttes ut med en fast ansatt.

Men i hovedstaden har konsulentbruken eksplodert de siste årene, til tross for byrådets løfter om det motsatte. Siden Ap, SV og MDG overtok byrådsmakten i 2015, har utgiftene til konsulenter økt fra 1,5 milliarder kroner til nærmere 2,3 milliarder i 2019. Særlig stor var økningen i fjor. 

Utdanningsetaten alene har brukt 8 millioner kroner på ekstern bistand fra konsulenter og hodejegere den seneste tiden, skrev Dagbladet i høst.

Når Vann- og avløpsetaten i Oslo bygger ny vannforsyning for hovedstaden, er syv av elleve i den øverste prosjektledelsen innleide, skriver fagbladet Byggeindustrien. To av lederne har vunnet konkurranser med sine egne selskaper som kan være verdt 56,5 millioner kroner frem mot 2028, ifølge fagbladet.

Lover bot og bedring 

Gharahkhani viser til at helsebyråd Robert Steen (Ap) har lovet å ta grep. Han mener regjeringen må ta deler av skylda for at konsulentbruken har løpt løpsk i hovedstaden.

– Jeg tror det trengs en erkjennelse av hvordan digitaliseringen i landet har vært styrt. Det er statsråd Astrup som har hatt ansvar for dette, og han har hatt samme strategi som Oslo har hatt i mange år – som handler om mest mulig outsourcing og markedsstyring.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo 20200928. 
Helsebyråd Robert Steen (Ap) orienterer pressen om koronasituasjonen i Oslo.
Foto: Fredrik Hagen / NTB

Helsebyråd Robert Steen (Ap) vil få ned Oslo kommunes konsulentbruk. Foto: Fredrik Hagen/NTB

– Er det ikke litt enkelt å skylde på regjeringen for innkjøp kommunen selv har foretatt?

– Hvilken nasjonal strategi det legges opp til, er helt avgjørende. Ikke alle kommuner har kompetanse til å styre dette selv, og da er det lett å ty til konsulenter, sier Gharahkhani.

Les også: De rødgrønne lovte å kutte i konsulentbruken: – Ingenting tyder på at det gjøres noe

Vil ha flere hele stillinger 

Halvparten av det staten sparer på konsulentkjøp, vil Ap i stedet bruke på å ansette flere i hele stillinger. Pengene skal gå til de samme virksomhetene som må kutte i konsulentkjøpene, presiserer Gharahkhani.

Denne strategien vil føre til at det offentlige får bygget opp sin digitale kompetanse, samt bidra til bedre og billigere løsninger, mener Gharahkhani og peker på erfaringer fra Nav.

På få år har Nav gått fra å ha null IT-utviklere til å ha 287, og har samtidig kuttet andelen innleide konsulenter fra 29 til 12 prosent. Det sparer Nav for 850.000 til én million kroner per årsverk, har Nav tidligere regnet ut for Aftenposten.

– Vi har sett i denne pandemien hvor viktig digital infrastruktur er for å gi nødvendig informasjon og velferdstilbud til innbyggerne. Vi har også sett hvor dyrt det er når denne kompetansen overlates til multinasjonale konsulentselskaper, sier Gharahkhani.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

NTL: Trenger et taktskifte 

Lederen i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL), Kjersti Barsok, er positiv til forslaget om å kutte konsulentbruken. NTL organiserer ansatte i staten og i virksomheter som er tilknyttet det offentlige.

– Vi i NTL er tydelige på at konsulenttjenester er kostbart, fortrenger ordinære arbeidsplasser og reduserer på sikt virksomhetens egen kompetanse. Forslaget her vil frigjøre midler og sikre at kompetansen beholdes og videreutvikles i det offentlige, det er viktig, sier Barsok.

Saken fortsetter under bildet. 

###

NTL-leder Kjersti Barsok. Foto: NTL 

Hun etterlyser samtidig et taktskifte i den offentlige IT-politikken og viser til erfaringer fra Tyskland, som ifølge Barsok følger en strategi der virksomheter ikke skal kjøpe tjenester fra private dersom det offentlige kan gjøre det selv.

–  Det er et slikt taktskifte vi trenger også her til lands og det alternative budsjettforslaget anser vi som en god begynnelse, sier Barsok.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen