Innenriks

Erna bremser friluftslivet

Regjeringen innskrenker mulighetene for folk flest til å bruke naturen som et tilfluktssted under koronakrisen.

Bilde 1 av 2

I forslaget til statsbudsjett for 2021 kutter regjeringen bevilgningene til friluftsarbeid med i alt 9 millioner kroner, ifølge Friluftsrådenes Landsforbund.

– Disse kuttene vil merkes over hele landet og ramme aktiviteter rettet mot både barn, unge og voksne, sier Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund, til Dagsavisen.

Les også: Foreslår 2.000 km lang kyststi

Strømmet til naturen

Han synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å kutte i disse bevilgningene, når den samtidig har stengt ned store deler av samfunnet for å bekjempe koronapandemien.

­– Er det noe vi virkelig har erfart i år, så er det betydningen av å satse på friluftsliv, sier Dåsnes.

Senest 8. november uttalte helseminister Bent Høie (H) seg om dette til NTB.

– Vi (må) gjøre alt vi kan for at folk er aktive. Det å gå tur og være aktiv er fullt mulig selv om det er en pandemi, sa Høie da.

Det har mange skjønt for lenge siden. Da Norge ble stengt ned tidlig i vår, under den første smittebølgen, økte friluftsaktiviteten i befolkningen med 30 til 50 prosent, ifølge foreløpige tall fra Friluftsrådenes Landsforbund.

– Dette går blant annet fram av tellere ute i friluftsområder og turregistreringer, forteller Dåsnes.

Mer om det lenger nede i denne saken.

– Friluftslivet burde stimuleres, ikke kuttes, sier Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

– Friluftslivet burde stimuleres, ikke kuttes, sier Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund. Foto: FL

Mangler tilrettelegging

Det Friluftsrådenes Landsforbund også ble klar over i vår, er at det ikke er lagt godt nok til rette for å ta imot så mange flere besøkende ute i naturen. Det er blant annet behov for flere turveier, bedre parkeringsmuligheter, flere toaletter, mer informasjon og flere aktivitetstiltak, ifølge forbundet. Med regjeringens kutt vil en god del slike tiltak ikke la seg gjennomføre neste år.

– For å få den fulle effekten av regjeringens kutt, kan du gange opp dette beløpet både tre og fire ganger, for det gjøres også mye lokalt, ikke minst i form av omfattende dugnadsinnsats, påpeker Dåsnes.

Han frykter nå store negative helsekonsekvenser, selv om kuttet i bevilgningene til friluftsarbeid framstår som beskjedent.

– Med nye nedstenginger og høstmørke, blir det virkelig krevende for folk å holde seg i form, både fysisk og psykisk, sier Dåsnes.

– Det å kunne møte andre mennesker ute i naturen, og si hei til dem, innebærer et lite snev av sosial kontakt, og det er viktig nå ved nedstengningen av samfunnet.

Les også: Fra strand for alle til bare én

Ber om «smuler»

Med regjeringens kutt ligger det an til at det bare vil bli bevilget 76,5 millioner kroner til friluftsarbeid neste år, i form av penger til tilrettelegging av friluftslivsområder og konkrete friluftslivsaktiviteter. Så sent som i 2017 ble det bevilget 100 millioner kroner til disse formålene.

I et brev til finanskomiteen på Stortinget, ber nå Friluftsrådenes Landsforbund om 25 millioner kroner utover det regjeringen har foreslått, slik at man kommer opp på omtrent samme nivå som for tre år siden.

– Med tanke på den ekstraordinære situasjonen Norge er i på grunn av koronapandemien, synes dette som et beskjedent ønske?

– Det er kjempebeskjedent, svarer Dåsnes.

Han frykter likevel at det ikke blir noen flere millioner til friluftslivet.

– Det kan se ut som om det hadde vært større sjanse hvis vi hadde bedt om 2,5 milliarder enn 25 millioner, sier Dåsnes, ut ifra størrelsene på «koronabevilgningene» så langt, og hva han vet om partiene prioriteringer på friluftsområdet neste år.

Les også: Miljøorganisasjoner hyller kongen

Voldsom vekst

Her er noen eksempler på den enorme veksten i friluftsaktiviteten i år:

På turportalen Ut.no, som Den Norske Turistforening har i samarbeid med Statskog og Friluftsrådenes Landsforbund, er det 70 prosent trafikkvekst.

På Friluftsrådenes Landsforbunds turregistreringsopplegg, TellTur, er det økning i antall registrerte turer fra 155.000 i 2019 til 364.000 så langt i 2020.

– Det skyldes både flere tilbud og økt trafikk til de turmålene der vi også registrerte i fjor, forteller Dåsnes.

I Nordmøre og Romsdal, som har turregistreringsopplegget StikkUt, er det en økning i antall brukere fra 22.953 i 2019 til 32.534 i 2020.

– Da deltar en stor andel av befolkningen, påpeker Dåsnes.

I Lofoten er det registrert 40 prosent økning i trafikken i Djevelporten i Svolvær. For Torghatten har antallet besøk økt fra 50.000 i 2019 til 70.000 i år.

Helgelandstrappa i Mosjøen opplevde en økning på 63 prosent i juli.

Polarsirkelen friluftsråd melder om 98 prosent økning på TellTur.

I Finnmark ble det gått 88.618 «Perleturer» i år, mot 62.306 i fjor.

Fra Tromsø meldes det om cirka 30 prosent økning gjennom tellere til friluftslivsområdene Sydspissen og Charlottenlund.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen