Skjønner ikke hvorfor granskingen av trygdeskandalen ikke ga klarere svar

– Jeg er helt enig med professor Ikdahl. Ansvarspulveriseringen kan ikke fortsette. Ansvaret for trygdeskandalen må plasseres hos den politiske ledelsen, på høyeste hold, sier Lundteigen, som er velferdspolitisk talsperson i Senterpartiet og sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

Mandag sist uke publiserte Dagsavisen et langt intervju med jussprofessor Ingunn Ikdahl. Professoren mener regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet har sluppet for billig unna i trygdeskandalen og at granskingsutvalget bommet da hovedansvaret for skandalen ble plassert hos Nav.

– Det er regjeringen som er ansvarlig for at forvaltningen har fattet ulovlige vedtak, politianmeldt trygdemottakere i strid med lovgivningen og på ulovlig grunnlag krevd tilbake ytelser fra flere tusen personer, uttalte Ikdahl.

Hun mener det er en reell fare for ansvarspulverisering og er kritisk til at regjeringen ikke fikk den hardeste kritikken i granskingsutvalgets rapport, som ble kalt «Blindsonen».

Jussprofessor Ingunn Ikdahl har brukt mye av sin tid på trygdeskandalen det siste året. Foto: Jens Marius Sæther 

– Blindsonemetaforen treffer veldig dårlig når det gjelder hva slags kunnskap departementet har hatt om disse spørsmålene. Departementet hadde mer kunnskap om EØS-rettens betydning for norsk trygderett enn noen andre, men denne kunnskapen ble i liten grad formidlet videre. Departementet har ikke vært tydelige opp mot Stortinget i disse spørsmålene, uttalte Ikdahl.

Les også: Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør (+)

Kritisk til granskingen

Lundteigen mener at granskingsutvalgets rapport ikke ga gode svar på hvordan trygdeskandalen kunne skje, og han mener i likhet med Ikdahl at hovedansvaret må plasseres hos regjeringen og den politiske ledelsen i departementet.

Men han går lenger:

– Nav er en underliggende etat som ikke kan ta store beslutninger uten at de er i tråd med departementets mening. Det er alltid en løpende dialog mellom departementet og underliggende etater. Min beste vurdering er at dette ikke kunne ha skjedd om ikke den politiske ledelsen sto inne for hvordan regelverket ble praktisert.

Han synes det er «helt uvirkelig» at granskingsutvalget ikke har funnet ut mer om hva som ble sagt og skrevet i dialogen mellom departementet og Nav i det som berører kjernen av saken. 

– For meg er det helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet noen spor som kan forklare årsaken til trygdeskandalen. Dette på tross av at Stortinget ga utvalget en egen lov som ga utvalget innsyn i alle hemmeligstemplede dokumenter og som skulle sikre at informantene ikke ble straffet ved å fortelle alt de visste, sier Lundteigen og legger til:

– Når saken skal opp i kontrollkomiteen, må det stilles spørsmål om de har fått tilgang til alle regjeringsnotater og all korrespondanse mellom Nav og politisk ledelse i departementet.

27. november er det høring i kontrollkomiteen på Stortinget om granskingsutvalgets rapport.

Finn Arnesen, leder av granskingsutvalget, har understreket overfor Dagsavisen at utvalget ikke så det som sin viktigste oppgave å finne ut av hvem som har hovedansvaret for trygdeskandalen. Han ønsker ikke å kommentere kritikken fra Lundteigen.

Les også: Dette vil den nye sjefen gjøre for å få Nav-skuta på rett kjøl (+)

– Stoler ikke på sånne uttalelser

Professor Ikdahl er særlig kritisk til hvordan regjeringen opptrådte da Arbeids- og sosialdepartementet fremmet forslag om å lovfeste Navs praktisering av reglene for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) ved opphold i utlandet, våren 2017. Det ble presentert som en ren lovfesting av Navs praksis, men det ble ikke skrevet noe om hvordan loven skulle anvendes ved opphold i EØS-land, noe Ikdahl mener både er merkelig og problematisk.

Ut fra det som har kommet fram så langt, undersøkte ikke departementet hva som var praksis i Nav forut for lovfestingen. Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H), uttalte til Dagsavisen at det dreier seg om «manglende oppmerksomhet» og ikke at man med vilje har holdt tilbake informasjon.

Lundteigen sier han ikke har tillit til at det bare handlet om manglende oppmerksomhet.

– Jeg stoler ikke på sånne uttalelser, sier Sp-veteranen.

Asheim har sett kritikken fra Lundteigen og svarer:

–  Jeg vil være helt tydelig på at det ikke er noe i granskingsrapporten eller i komitehøringen som tyder på at verken den rødgrønne regjeringen som styrte i 2012 eller den sittende regjeringen, mente at EU-regler ikke skulle følges eller at man bevisst så mellom fingrene med feil praksis. Et bredt politisk flertall i Norge ønsker å begrense trygdeeksport, men dette må jo selvfølgelig skje innenfor rammene av avtaler vi har inngått, skriver Asheim i en e-post.

Stortingsmeldingen om trygdeeksport 

For å understreke at EØS-tematikken sto høyt på agendaen våren 2017, viste Ikdahl til stortingsmeldingen «Eksport av norske velferdsytelser» som departementet jobbet med i samme tidsrom som lovfestingen av Navs praksis.

Lundteigen var saksordfører da meldingen ble behandlet i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Som saksordfører ville han ha inn en merknad der det sto at «bestemmelsene i de internasjonale avtalene griper inn i det nasjonale regelverket og sågar går foran dette dersom det er motstrid mellom de to regelsettene».

Dette sto også i meldingen, men Lundteigen mente det likevel var viktig å slå det fast i innstillingen. Sp fikk bare med SV på merknaden, noe han syntes var merkelig. Etter at trygdeskandalen sprakk i offentligheten, har han flere ganger gått hardt ut mot partiene som ikke ga sin tilslutning til merknaden, og han står fortsatt på sitt:

–  Disse partiene ønsket å tilsløre faktum. Det overordnede for regjeringspartiene og regjeringen var å hindre såkalt trygdeksport, sier Lundteigen.

Departementet har tidligere avvist på det sterkeste at EØS-reglenes betydning for trygdeeksport ble bevisst tonet ned.

– Hvis Lundteigen på den ene siden mener at stortingsmeldingen om trygdeeksport er krystallklar på at EU/EØS-reglene trumfer norsk lov, hvordan kan han samtidig påstå at regjeringen bevisst underslår retten til å ta med ytelser? Han ville skrive merknad om noe som allerede sto tydelig i meldingen, skriver Henrik Asheim til Dagsavisen.

Lundteigen på sin side mener at det langt fra var klart det som kom fram i meldingen, og han viser til at han måtte stille to skriftlige spørsmål til arbeids- og sosialministereen før han fikk klarhet i om statsråden fortsatt sto inne for formuleringen i stortingsmeldingen.

Les også: Nav har brukt godt over to år på å behandle AAP-saken til Irene (+)

Legger ansvaret på flere

Sp-politikeren mener for øvrig at det er flere regjeringer som må ta ansvar for at det gikk galt. Han viser til at EU-kommisjonen nå har konkludert med at feilpraktiseringen av regelverket kan strekke seg helt tilbake til 1994.

– Feilen har vært der siden EØS-avtalen ble etablert i 1994. Det store spørsmålet nå er hvordan i all verden dette kunne skje, sier han og legger til:

– Ved enhver innføring av EU-regelverk er det på embetsnivå en utstrakt dialog med EU på det aktuelle saksområdet. Det enkelte departement har fagansvaret. Det er derfor helt åpenbart at disse forholdene må ha blitt vurdert i den politiske ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet i perioden 1992-2019. Likevel har ikke granskningsutvalget funnet et eneste spor som kan forklare trygdeskandalen. For meg betyr dette at en umulig kan ha gravd grundig nok i skandalens årsak, sier Lundteigen.

Opposisjonen støtter Ikdahl

Det er flere av opposisjonspartiene på Stortinget som også mener at alle steiner ikke er snudd i denne saken.

– Ikdahl peker på det store gapet vi flere ganger har kritisert, mellom granskingens overskrifter og det som faktisk står svart på hvitt, om hvordan de på toppen unndrar seg ansvaret, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Nå er det på tide at ansvarspulveriseringen opphører, og vi forventer at regjeringen tar på seg ansvaret og legger alle kort på bordet, inkludert dokumentene som blir forsøkt holdt tilbake, sier han med henvisning til en rapport som Ikdahl ikke har fått innsyn i.

Bjørnar Moxnes og Rødt stilte mistillitsforslag mot Anniken Hauglie (H), tidligere arbeids- og sosialminister. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Moxnes forventer at høringen om granskingsrapporten får «reelle konsekvenser». 

– I tillegg til at maktpersoner må stilles til ansvar, trengs det en gjennomgang i hele Nav-systemet og et generaloppgjør med regjeringens mistenkeliggjørende arbeidslinje som pisker arbeidsledige, og som påfører arbeidsuføre og syke mennesker trygdeskam, sier Moxnes.

SVs Freddy André Øvstegård, som sitter i kontrollkomiteen på Stortinget, støtter også kritikken fra Ikdahl.

– Det er skammelig at vi ett år etter at skandalen ble kjent, står uten at noen har tatt hovedansvaret. Når vanlige folk er rammet så hardt, er det provoserende at det ikke har fått konsekvenser for noen maktpersoner, sier Øvstegård.

Arbeids- og sosialministeren mener regjeringen har tatt ansvar.

– Når det svikter i alle ledd, må vi erkjenne det. Det betyr ikke at ansvaret usynliggjøres eller feies under teppet. Arbeids- og sosialdepartementet må ta sin del av ansvaret. Og det øverste politiske ansvaret ligger nå hos regjeringen og meg som ansvarlig statsråd, skriver Asheim.

Dette er trygdeskandalen: 

* I oktober i fjor ble det kjent at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.

* Både EFTAs kontrollorgan ESA og et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg har slått fast at reglene har blitt praktisert feil, og at kravet om opphold i Norge for å motta de aktuelle trygdeytelsene er i strid med EØS-avtalen.

* Utvalget mener også at praksis før 2012 må gjennomgås, og at feil kan ha skjedd helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS. Både ESA og EU-kommisjonen har kommet til samme konklusjon.

* Setteriksadvokaten har vurdert gjenåpning av litt over 80 straffesaker med rettskraftig dom. Vilkårene for å begjære gjenåpning «til gunst for domfelte», er så langt vurdert å være tilstede i 55 av sakene.

* Alle straffesaker ble stilt i bero før sommeren. Bakgrunnen for at det har tatt så lang tid, er at Høyesterett i slutten av april sendte EFTA-domstolen en rekke spørsmål om hvordan EØS-reglene skal forstås og tolkes, både før og etter 2012, da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov.

* Opposisjonen på Stortinget kom i slutten av februar med «sterk kritikk» av regjeringens håndtering av trygdeskandalen.

* Granskingsutvalget la fram sin rapport i august. Den retter kritikk mot alle relevante forvaltningsorganer – fra Stortinget, via regjeringen og Nav, til påtalemyndigheten og rettsvesenet.

* 27. november blir det høring om granskingsutvalgets rapport  i Stortinget.

Kilde: NTB / Dagsavisen