Bakgrunnen for at SV nå fremmer et nytt AAP-forslag, er at Nav kom med en rapport før sommeren som viser hva som har vært konsekvensene av innstrammingene så langt.
– Den viser at regjeringen har mislykkes fullstendig med det som var hensikten med kuttene. Vi mener rapporten bør endre hele debatten, og vi forlanger at alle partier gjør en ny vurdering, sier Lysbakken til Dagsavisen.
Les også: Nav har brukt godt over to år på å behandle AAP-saken til Irene (+)
Flere avhengig av sosialhjelp
De nye reglene for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) trådte i kraft 1. januar 2018. Da ble makstiden for å motta ytelsen kuttet fra fire til tre år. Vilkårene for å få forlengelse ut over makstiden, ble også kraftig skjerpet. I tillegg må de som mister ytelsen vente i ett år før de kan søke om AAP igjen, såkalt karenstid.
Innstrammingene i regelverket har ført til at flere tusen personer har mistet sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd. Siden det er innført en karenstid på ett år, har mange blitt tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp.
Nav har kommet med flere rapporter om konsekvensene av innstrammingene. Den siste kom rett før sommeren. Rapporten viser at det totale antallet som mottar AAP etter ordinær periode, har gått kraftig ned etter at de nye reglene trådte i kraft. Ifølge Nav har andelen som ender opp som sosialhjelpsmottakere økt betraktelig. I samme rapport går det fram at Nav ikke kan konkludere med at flere har kommet i arbeid som følge av innstrammingene.
Les mer her: Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger
Vil gi et tydelig signal
Opposisjonspartiene SV, Ap og Rødt har i lang tid krevd at AAP-innstrammingene må reverseres. Aps Lise Christoffersen har tidligere spurt om hvor KrF står i denne saken siden regjeringspartiet stemte imot innstrammingene da saken ble behandlet i Stortinget i 2017.
Lysbakken spør nå om det samme.
– Vi forventer at regjeringspartiene legger prestisjen til side. Det må smerte KrF at man fortsetter å lempe folk over på sosialstønad og at regjeringen gir opp folk på denne måten, sier Lysbakken og legger til:
– Hvis ingen på høyresiden er villige til å snu, er det uansett viktig å få saken behandlet i Stortinget. Jeg håper vi kan samle rødgrønn side om disse forslagene. Det vil gi et tydelig signal foran valget neste år: Hvis vi vinner, vil kuttene bli omgjort.
Foruten å kreve at innstrammingene i regelverket reverseres, mener SV at regjeringen blant annet må innføre økte krav til Nav i form av en plikt for etaten til tett oppfølging av AAP-mottakere. Partiet foreslår også at beslutninger om midlertidige ytelser som AAP, tas lokalt i førstelinjen og ikke av enheter høyere opp i systemet slik tilfellet er i dag.
Les også: Dette vil den nye sjefen gjøre for å få Nav-skuta på rett kjøl (+)
KrF og AAP
Dagsavisen har flere ganger spurt KrF om hva partiet ønsker å gjøre. KrFs Geir Toskedal har tidligere uttalt:
«Det har aldri vært meningen at AAP skal være en permanent stønad, men heller ikke at uavklarte personer uforskyldt skal havne på sosialstønad.»
Han har også sagt at partiet følger situasjonen nøye og at saken regelmessig blir diskutert med regjeringspartnerne.
Nå er det Torill Selsvold Nyborg som representerer KrF i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun er ny i komiteen og understreker at hun ikke kjenner alle detaljer.
På spørsmål om hva KrF ønsker å gjøre, svarer hun:
– Vi blir nødt til å gå seriøst gjennom dette når saken kommer opp i Stortinget.
Ifølge Nyborg har ikke KrF diskutert forslagene fra SV ennå.
– Vi er klar over hvilket ståsted vi har hatt, og det vil ligge til grunn for den videre behandlingen av saken, sier hun.
Dagsavisen har også stilt spørsmål om saken til Henrik Asheim (H), arbeids- og sosialminister. Departementets kommunikasjonsavdeling har sendt følgende svar:
– Vi kommer til å sende svarbrev til Stortinget, og kan ikke kommentere saken før brevet er sendt.
Les også: Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd – nå beklager NAV
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.
* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.
* Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.
* Sosialhjelp får man som regel bare hvis man ikke har en formue, eier ting av stor verdi eller kan forsørges av en ektefelle.