Ville dyr er turistmagneter

Dette er likevel bare en liten flik av norsk dyrelivs bidrag til verdiskapningen her til lands.

– Dyrelivsturismen er svært viktig. De 27.000 turistene som hadde som hovedformål eller delmål å oppleve ørn, sto for anslagsvis nesten 100.000 gjestedøgn i fjor. I tillegg kommer 2,6 millioner dyrelivsinteresserte turister med 18,2 millioner årlige gjestedøgn, opplyser Øyvind Nystad Handberg.

Les også: Frykter flere krypskyttere når turistene uteblir

– Fugleturisme har skutt fart

Han er seniorøkonom i konsulentselskapet Menon Economics, som sammen med det miljøfaglige konsulentselskapet Ecofact, har utarbeidet rapporten «Ørn og norsk reiseliv» for Miljødirektoratet.

Her anslås det at kongeørn og havørn sørget for at minst 130 personer hadde en jobb å gå til i fjor. Men norsk natur har langt mer å by på enn som så, og det har stadig flere reiselivsaktører fått øynene opp for.

– De siste årene har vi fått flere bedrifter som tilbyr viltopplevelser særlig langs kysten, på hval, spekkhoggere, sel og havørn, opplyste forskningsleder Øystein Aas ved Norsk institutt for naturforskning til Dagsavisen i februar i fjor.

– Fugleturisme har også skutt fart og fått betydelig volum i Finnmark. I Varanger har dette blitt en av bærebjelkene i turismen der. Det beste eksempelet på rovdyrturisme i våre områder har vi egentlig på Svalbard med isbjørn, selv om det egentlig ikke er lov å drive med isbjørnsafari, fortsatte Aas.

Les også: Tror ulv kan bli gull verdt

Millioner av fugletittere

Reiselivsmeldingen fra 2017 slår fast at norsk reiseliv sysselsetter allerede flere personer enn sjømatnæringen, landbruksnæringen og oljeutvinningen til sammen. I fjor hadde reiselivsnæringen inntekter på anslagsvis 227 milliarder kroner og 154.000 sysselsatte. Like fullt er det mer å gå på, hvis næringen tar naturen enda mer i bruk.

«Naturbasert reiseliv er i sterk vekst globalt og potensialet for økt aktivitet i Norge er stort, deriblant for fuglekikking», heter det i rapporten fra Menon Economics og Ecofact. Det konstateres også at «en stor andel av norske og utenlandske turister er motivert av å oppleve norsk natur og dyreliv».

– Er hvermannsen virkelig interessert i å se på ørner og andre fugler?

– Ørneturister er veldig iherdige og foretar gjerne flere reiser for å se ørn, svarer Handberg.

– Av en rapport vi viser til i vår rapport, går det dessuten fram at det anslagsvis er 26 millioner fuglekikkere i USA og Storbritannia alene, og at sju millioner av dem årlig reiser utenlands for å oppleve fugler, tilføyer han.

Les også: Den norske turistmagneten

– Blant verdens topp ti

– Den frivillige organisasjonen Royal Society for the Protection of Birds i Storbritannia, har nå over 1,2 millioner medlemmer, mer enn 2.200 ansatte og årlige inntekter for over 1,6 milliarder kroner, nevner Handberg som et annet eksempel på fugleinteressen.

Også i andre land er det økende interesse for fugletitting, som i Kina hvor veksten er «særlig sterk».

For reiselivet i Norge ligger forutsetningene godt til rette for å kunne lokke både kinesere, briter, amerikanere og andre nasjonaliteter med kikkert og fotoapparatet rundt halsen, hit til oss.

– Norge er vanligvis, bortsett fra den spesielle situasjonen vi er i akkurat nå, blant verdens topp ti fuglekikkingsdestinasjoner i verden, og på topp fem i Europa, forteller Tormod Amundsen.

Han er daglig leder i Biotope, et naturbasert arkitektkontor som jobber med å utvikle alt fra nye reiselivskonsepter til arkitektur spesielt rettet mot fuglekikkere, slik som fuglekikkerskjul. I 2015 fikk Biotope i oppdrag fra Innovasjon Norge å se nærmere på potensialet for mer fuglekikkingsturisme.

– Størst etter fotball

– Internasjonalt er interessen for å reise og oppleve fuglelivet, veldig stor. I England passerte fuglekikking fisking som interesse for 15 år siden, og er nå størst der, etter fotball, fortsetter Amundsen.

Han trekker fram Varanger som et spesielt interessant område for fuglekikkere som kommer til Norge.

– Det er både de arktiske fugleartene og selvsagt også ørn som trekker fuglekikkere dit, forteller Amundsen.

Andre områder hvor mulighetene ligger godt til rette for (enda) mer fugleturisme er blant annet Svalbard, Lofoten, Tromsø, Senja, Vega og Helgelandskysten, Trøndelag, Dovre, Smøla, Jæren og Lista.

– Reiselivet har ennå ikke sett potensialet i dette, og ikke innsett hva mer fuglekikking kan være verdt, påpeker Amundsen.

I andre land har de kommet lenger i å utvikle dyrelivsturismen sin, fortsetter han.

– I Finland er rovdyr og reiseliv kjempestort. Der sier de at et rovdyr kan du skyte én gang eller fotografere 1.000 ganger. Hva er mest samfunnsøkonomisk mest lønnsomt av de to tingene? Det sier seg selv.

Advarer mot felling

I Norge er det nok likevel en del miljøer som vil bestride lønnsomheten ved levende rovdyr, noe den til tider svært opphetede ulvedebatten med all tydelighet viser.

Når det gjelder havørn og kongeørn, ble de begge fredet i 1968, men det er åpnet for skadefelling av sistnevnte art. Terskelen for dette er likevel høy. Så langt i år har Miljødirektoratet avslått fem søknader om skadefelling, fra både beitelag og kommuner.

Fortsatte avslag kan vise seg å være lønnsomt, også i kroner og øre. I rapporten fra Menon Economics og Ecofact, påpekes det at «endringer i forvaltningen av kongeørn som fører til at flere kongeørn blir felt, kan påvirke reiselivet i Norge.»

«Avhengig av økningen i antall fellinger, påvirkning på bestand og hvor bred mediedekning tiltaket får i Norge og internasjonalt (omdømmevirkning), anslår vi at dette kan medføre tapt verdiskaping på 25-100 millioner kroner i året og 50-220 tapte arbeidsplasser.»

En slik svikt i tilstrømmingen av turister, vil ikke bare ramme virksomhetene som er direkte involvert i å vise fram kongeørnene. Også dagligvarebutikker, restauranter, overnattingssteder og transportfirmaer vil bli skadelidende, etter som ørneturistene også etterlater seg mye penger hos dem.

– Så det å drepe ørn og andre ville dyr i Norge er ikke bra for norsk økonomi?

– Det er i hvert fall risiko for at det skader en sårbar reiselivsnæring, svarer Handberg.

Ønsker å oppleve natur

At mange er veldig opptatt av hva som skjer med dyrelivet i Norge, er det flere eksempler på.

I 2016 vedtok Stortinget å iverksette en midlertidig forsøksordning om felling av kongeørn på Fosen-halvøya og i Troms. Norsk Ornitologisk Forening iverksatte da en underskriftkampanje mot dette, og samlet inn hele 20.000 signaturer internasjonalt.

NHO Reiseliv påpekte ved samme anledning at «hovedårsaken til at både nordmenn og utenlandske gjester vil til Norge er at de vil oppleve naturen. 55 prosent av nordmenn svarer at de vil oppleve naturen på norgesferie, tilsvarende tall for utenlandske gjester er 76 prosent.

Men denne store naturinteressen kan være et tveegget sverd for reiselivet. I januar 2018 kunne Dagsavisen fortelle at den da pågående ulvejakten, var i ferd med å ødelegge Norges gode miljønavn og rykte. På det tidspunktet hadde Klima- og miljødirektoratet i løpet av kort tid mottatt over 400 henvendelser om denne jakten. Sinte personer fra en rekke land varslet der boikott av Norge.

Døde ulver er lite verdt, mener reiselivseksperter. Her er to ulver som ble felt av Statens naturoppsyn i Rendalen i november i fjor. Foto: Statens Naturoppsyn / NTB

Aldri til Norge igjen

«Denne masseslakten for å ødelegge et så vakkert dyr kan ikke rettferdiggjøres på noen måte. Hvis dette fortsetter er jeg redd for at jeg kommer til å skrinlegge alle ferieplaner i deres land i framtiden», skrev da en mann fra England.

«Verken jeg eller min familie vil noen gang komme på besøk til Norge igjen», skrev en finsk mann.

«Vi vil velge et annet land å besøke for å bruke pengene våre, og jeg vil sterkt anbefale alle våre venner, forretningspartnere og familiemedlemmer til å gjøre det samme og oppfordre sine venner til å gjøre det samme. Og det vil de gjøre.»

En spanjol som hadde vært i Norge flere ganger, skrev følgende:

«Nå vil jeg aldri komme tilbake. Jeg kommer til å anbefale alle til å unngå å besøke ditt land og unngå å kjøpe varer laget i Norge.»

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.