Omfavner ny metode for å løse planetens problemer

– Jeg tror dette er det store gjennombruddet for å nå bærekraftsmålene for 2030, sier Kari Aina Eik.

På vegne av FN leder hun arbeidet med å implementere metoden som skal sette både kommuner og byer over hele verden i stand til å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, utrydde fattigdom, stanse klimaendringer og alt det andre som framgår av FNs 17 bærekraftsmål.

Første skritt på veien er å finne ut hvor stort gapet er mellom virkeligheten og målene.

Les også: – Den vekstbaserte kapitalismen er blitt en tvangstrøye

– Så langt har vi evaluert 14 kommuner i Norge. Vi er i gang med samme prosess for alle de 21 kommunene i Møre og Romsdal. Vi har også nylig startet evaluering av Narvik, og neste ut er mest sannsynlig de 58 kommunene i Trøndelag. I løpet av året vil dermed en fjerdedel av landet være i gang med dette, forteller Eik.

Utgangspunktet for det hele er det såkalte «United for Smart Sustainable Cities»-programmet, også kjent som U4SSC, som har vært under utvikling siden 2014.

Eik tok da initiativ til dette i den Wien-baserte organisasjonen Organization for International Economic Relations (OiER), hvor hun er generalsekretær.

Les også: Amsterdam svarer på koronakrisen med ny og bærekraftig økonomi

– Levende, dynamisk verktøy

Ved hjelp av 92 indikatorer måles gapet mellom status for et bestemt område i den enkelte kommune eller by, og det aktuelle bærekraftsmålet til FN. Indikatorene omhandler alt fra transport, arbeidsplasser og luftkvalitet til utdanning, helse og vann- og avløp.

– Vi har fått med oss FN og 17 FN-organer, rundt 300 organisasjoner og også privat næringsliv til å utarbeide disse indikatorene.

– Det er et utrolig stort partnerskap som har utredet et levende, dynamisk verktøy. Vi kan nå måle om en by eller kommune er bærekraftig helt ned trafikklysene, forteller Eik.

Moskva, Kairo og Singapore er blant millionbyene som har testet ut metoden, men gjennombruddet Eik venter på, tror hun like fullt vil skje i Norge.

– Jeg er opprinnelig fra Ålesund og var på ferie der for to år siden. Da presenterte jeg prosjektet, og så begynte telefonene å ringe. Siden har dette spredt seg og bygd seg opp. Det er ikke regjeringen, men kommunene selv som har dratt dette i gang. Folket, byer og kommuner selv vil ha endring og leter etter løsninger, sier Eik.

Kari Aina Eik, generalsekretær i Organization for International Economic Relations, og leder for United for Smart Sustainable Cities-programmet. Foto: OiER

– Mye som må gjøres

– Nye Ålesund kommune er blant kommunene som allerede er blitt evaluert. Hvordan ligger det an der?

– Ålesund ble først ferdig og der er politikere og ledere enige om å legge funnene til grunn for kommunens strategiplaner. Det er mye som må gjøres, svarer Eik.

– For eksempel forsvinner 44 prosent av drikkevannet i Ålesund i dag på grunn av lekkasjer i rørene. Det er også bare 6 prosent som bruker kollektivtrafikk i byen. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er store. Det har vi jo visst fra før, men denne kunnskapen får en helt annen vekt når de kommer fra FN gjennom en nøytral måling.

Ålesunds ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap), har tidligere uttalt at kommunesammenslåingen med Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy fra nyttår, gjør at tidspunktet nå er perfekt for å starte arbeidet med å bli «smart og bærekraftig».

De andre kommunene som har regnet seg fram til sin «KPI-score», med utgangspunkt i de 92 nøkkelindikatorene, er Bodø, Rana, Trondheim, Kristiansand, Molde, Haugesund, Karmøy, Asker, Bærum og hakk i hæl følger Lillestrøm, Gjøvik, Kristiansund og Stavanger.

Les også: Grunninntekt til alle: – En praktisk, ubyråkratisk løsning

– Alle går i samme retning

– Hva blir neste skritt på veien mot bærekraftige kommuner?

– Det blir å ta tak i de største utfordringene og iverksette tiltak og samarbeid mellom offentlig sektor og det private næringslivet, svarer Eik.

I et nytt prosjekt i Møre og Romsdal handler dette i første omgang om vann, sirkulærøkonomi og lønnsgap.

Mange ønsker å bidra til å finne fram til de beste løsningene for å dekke de kommunale behovene, også universiteter og akademia, i tillegg til representanter for næringslivet på ulike nivåer, som NHO. En viktig ringvirkning av «bærekraftsprosjektene» vil jo kunne bli mange nye arbeidsplasser og ny vekst for en rekke ulike, norske næringer både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi ser på samhandlingen mellom økonomi, miljø og samfunn, påpeker Eik.

Bruken av de 92 indikatorene sikrer en systematikk i arbeidet som nå skal gjøres, mener hun.

– Alle snakker samme språk og går i samme retning.

Ålesunds ordfører Eva Vinje Aurdal (t. h.) og Kari Aina Eik har satt seg høye mål når de vil oppfylle FNs bærekraftsmål. Opprettelsen av en egen «framtidslab» er del av dette arbeidet. Foto: Ålesund framtidslab/U4SSC ip.

– Nøkkelen på lokalt nivå

– Når vil vi se konkrete resultater av dette arbeidet?

– Ganske snart. De første rapportene skal være klare i januar, med support fra både NHO og Innovasjon Norge, svarer Eik.

– Men vil folk flest raskt kunne endre adferd og bli mer bærekraftige? Det er vel ikke bare enkelt å få til, med tanke på hvor lite bærekraftig mange av oss fortsatt opptrer i dag?

– Nøkkelen til dette ligger på lokalt nivå. Det er soleklart at kommunene ikke kan bli bærekraftige hvis ikke innbyggerne, helt ned til individnivå, ser behovet for det, svarer Eik.

– Men hvis vi informerer om konsekvensene, for eksempel om hva det gjør med avgiftene at over 40 prosent av vannet lekker ut av rørene, vil folk flest få en helt annen relasjon til dette.

– Hvor skal pengene til å endre ting i bærekraftig retning, komme fra?

– Etter at dataene er kommet på bordet og vi har fått dem inn i kommunens styringssystemer, må det skje en prioritering av midler. Men det kan også hende det er oppgaver her som kommunene ikke har mulighet til å dekke på egen hånd, erkjenner Eik.

Nasjonal handlingsplan

Da kan det jo være greit at regjeringen nå jobber med en nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs bærekraftsmål. Dagsavisen var først ute med å omtale dette, i mai.

Dagsavisen spurte da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), hvordan han trodde Norge ville se ut i 2030, i etterkant av handlingsplanen som skal legges fram i en stortingsmelding våren 2021.

– Forhåpentlig vil Norge da være et enda bedre sted. Med færre unge med psykiske lidelser, flere som fullfører utdannelsen sin og lavere klimautslipp, for å nevne noen av utfordringene vi står overfor i Norge, svarte Astrup.

For Eik er horisonten langt videre.

– Vi føler at vi nå er klare til å inkludere alle kommunene i Norge i arbeidet vårt med U4SSC, og deretter alle byer og kommuner i verden, sier Eik.

– Du skal gjøre hele verden bærekraftig?

– Jeg leder U4SSC-programmet, men vi er et stort team som arbeider for dette, særlig i Norge, svarer Eik.

Dette er FNs 17 bærekraftsmål

* Utrydde all fattigdom.

* Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

* Sikre og fremme god helse for alle.

* Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.

* Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.

* Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.

* Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.

* Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

* Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

* Redusere ulikhet i og mellom land.

* Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

* Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.

* Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

* Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.

* Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.

* Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.

* Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.