Innflyttere får skylden for dårlig kildesortering

– Den typiske osloborgeren er en person med høy utdannelse som flytter temporært til Oslo for å få fart på karrieren. Da er det bare arbeidet som teller.

Slik forklarer Jacob Smith, direktør for gjenvinning og innsamling i Sirkel, hvorfor så mye som opp mot 40 prosent av glass- og metallemballasjen i Oslo havner i restavfallet.

Les også: Blå poser blir lilla... kanskje (+)

– Føler seg ikke forpliktet

Også det at Oslo har mange studenter bidrar til at denne andelen er så høy, mener Smith.

– De vet at glass- og metallemballasje skal kastes i containerne på returpunktene, men føler seg ikke forpliktet til å delta i dette, konstaterer han.

Det som må til for å få innflyttere med lav motivasjon til å kaste slik emballasje i riktig beholder, er å gi dem en ekstra beholder til nettopp det, der hvor de bor, mener Smith.

– Så lenge glass- og metallemballasjen er tom og tørr, blir det en ren refleks å bruke denne beholderen, erfarer han.

I kommuner hvor de allerede har slike henteordninger, havner nemlig svært lite glass- og metallemballasje i restavfallet.

– Da vi sist sjekket i Fredrikstad, var det om lag en halv prosent med drikkevareemballasje i restavfallet der, opplyser Smith.

– Det innebærer at vi finner kanskje én vinflaske og noe mer metallemballasje i restavfallet fra 40 husstander der.

Les også: Vil ha slutt på plasteksporten

– Vanskelig å argumentere mot

Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo er fullt ut klar over at hovedstaden har langt dårligere resultater enn andre kommuner, når det gjelder glass- og metallemballasje i restavfallet.

– Når vi ser tall fra andre kommuner, er det vanskelig å argumentere mot at henting hjemme hos folk gir bedre resultater, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen.

– Det er fortsatt slik at opp mot 40 prosent av glass- og metallemballasjen i Oslo havner i restavfallet, bekrefter han.

Metoden Renovasjons- og gjenvinningsetaten så langt har brukt i et forsøk på å redusere denne andelen, er å øke antallet returpunkter.

Ved inngangen til 2013 fantes det 771 steder hvor glass- og metallemballasje kunne leveres, mot hele 1.073 ved inngangen til september i år. Det betyr at det nå er i underkant av 650 innbyggere for hvert returpunkt, mot drøyt 800 i 2013.

Les også: Presser gratispassasjerer til å betale for plastinnsamling

Seks av ti med henteordning

– Vi setter gjerne ut flere returpunkter, og øker tallet for hvert år, fortsetter Fredriksen.

Den politisk vedtatte målsettingen er likevel at det ikke skal være mer enn 300 meter til nærmeste returpunkt i Oslo.

– Det er innfridd i nesten alle deler av byen, forteller Fredriksen.

Men nasjonalt sett er dette en ordning som er på vei ut, registrerer markeds- og kommunikasjonssjef Gunhild Solberg i Sirkel.

– Om lag 60 prosent av Norges befolkning har allerede en henteordning som innebærer at man kan levere glass- og metallemballasje på lik linje med annen kildesortering.

– Bærum tester nå ut en slik henteordning, og deler av nye Asker kommune har allerede fått en henteordning. Det gjelder for Røyken og Hurum som ble en del av Asker fra 1. januar. Det er mye som skjer for å gjøre det enklere for forbrukerne, forteller Solberg.

Les også: Plastavfall forandrer landskapet

– Jobber med det akkurat nå

– Hvorfor har ikke Oslo innført en lignende ordning?

– Hovedårsaken til at Oslo-folk ikke har egen beholder for glass- og metallemballasje, og for den saks skyld for matavfall og plast, er lite plass, svarer Fredriksen.

– I Oslo bor mange tett, og flertallet bor i en form for «flerhusholdningsbolig», som blokk, bygård, firemannsbolig og så videre. Det ble vurdert dithen at det stort sett ikke var rom for flere enn de to beholderne folk har i dag, fortsetter han.

– Når vi har sammenlignet egne og andres tall de siste årene, har det likevel blitt svært aktuelt å se på slike løsninger her også. Vi jobber faktisk med det akkurat nå. Vi ønsker nok å teste ulike løsninger på ulike steder, og det er det vi først må finne ut av, tilføyer han.

Glassforbruket øker

Det at forbruket av glass er økende, forsterker behovet for gode, velfungerende returordninger. I fjor var det ifølge Sirkel, 92.665 tonn glassemballasje på det norske markedet, nær 5.000 tonn mer enn i 2015.

– Glassverkene i Europa forteller om økende etterspørsel etter glass, supplerer Solberg.

Det å få samlet inn og brukt mest mulig av dette glasset om igjen, er i tråd med det politiske målet om en i størst mulig grad sirkulær økonomi.

– Glass er et materiale som kan gjenvinnes og brukes om og om igjen. Vi må ta vare på mer av ressurser som dette, påpeker Solberg.