Forskerne har undersøkt fire svenske og norske valg og sammenlignet dem med data fra ikke-nordiske land.
Resultatene, som ble publisert i British Journal of Political Science i sommer, er omtalt i flere svenske medier – blant dem P4 Östergötland. En av forskerne som har deltatt, er norske Bernt Bratsberg.
Sammenhengen mellom plassen i søskenflokken og bruken av stemmeretten beskrives som sterk. I gjennomsnitt er yngre søsken mindre tilbøyelige til å stemme.
Forskerne peker på flere mulig forklaringer på denne tendensen. Én mulighet er at rekkefølgen i søskenflokken påvirker personligheten, og at de eldre ofte blir mer ansvarsbevisste.
Statsviter Richard Öhrvall sier til P4 Östergötland at det bør undersøkes om plassen i søskenflokken også påvirker politisk deltakelse på andre måter. Blant annet vil forskerne finne ut om yngre søsken oftere deltar i demonstrasjoner og mer alternative forsøk på å påvirke politikk.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.