Vil ikke svare på hva som er forberedt for Moria-barna

Av Amalie Vadla, Vårt Land

Seks europeiske land har nå hentet barn fra Moria-leiren. I løpet av neste ukene planlegger ytterligere to land, Frankrike og Slovenia, å ta imot barn fra den greske flyktningleiren. Regjeringen har sagt at 8-10 land må ha relokalisert før Norge skal hente.

– Vi ser ikke noe forbedring siden EU-land begynte å relokalisere. Forholdene er helt elendige, og det er umulig å overholde smittevern for Covid-19 på grunn av ekstrem overbefolkning i leiren. Vi ser barnas grunnleggende menneskerettigheter blir brutt hver dag bare ved at de lever der, forteller juridisk rådgiver i Unicef Norge, Marthe Sleire Engedahl.

I juli var det 4.700 barn uten foreldre på de greske flyktningleirene. Av dem er det 1.100 som er utsatt for alvorlig risiko med hensyn til utnyttelse, vold og helse. Det skrev Unicef i en pressemelding 8. juli.

Les også: Kun halvparten sier klart ja til å ta koronavaksine (Dagsavisen+)

UNICEF mener Norge ikke gjør nok

Engedahl syns Norge som nytt medlem i Sikkerhetsrådet burde gå foran som eksempel. Hun synes det er positivt at Norge gir Hellas økonomisk bistand til å håndtere flyktningkrisen, men mener det er langt i fra nok.

– Vi forstår at regjeringen står i en vanskelig situasjon med korona, men den greske regjeringen må håndtere koronakrisen samtidig som flyktningkrisen. Det her handler om tusenvis av barns barndommer, sier Engedahl.

Engedahl mener det må være mulig både å gi økonomisk støtte, men også hente barna.

– Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det er fint å gi støtte til å utbedre fasiliteter, men faktum er at det er ikke plass til alle menneskene som er der nå, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet.

Det må være mulig å gi økonomisk støtte, samtidig som man får hentet barna, mener Marthe Engedahl, juridisk rådgiver i Unicef. Foto: Carl J. Asquini/Unicef

KrF ønsket seg en annen tilnærming

Det gleder parlamentarisk leder i KrF, Hans Fredrik Grøvan, at flere land har startet å hente barn fra Moria, men kunne imidlertid sett for seg en annen norsk tilnærming til saken.

– Vi kunne tenkt oss en mer betingelsesløs prosess, men vi er glad for at regjeringen besluttet dette, forteller han.

I vår prøvde KrF og Venstre å gå bak ryggen på Høyre og få flertall på Stortinget for en felles løsning på Moria-saken. Slik ble det ikke. I dag stiller Grøvan seg bak dagens ordning, og sier han er glad for at regjeringen har forpliktet seg til å hente barna når 8-10 land har gjort det først.

Velger å ikke svare

Frankrike er ett av landene som er i prosessen med å hente barn fra Moria. Ankomst er ikke planlagt før midten av august på grunn av prosedyren som er utarbeidet av EU for relokalisering av enslige mindreårige, og mindreårige med alvorlige medisinske tilstander eller andre sårbarheter.

På spørsmål om når Norge er klar for å ta imot barn fra Moria, velger statssekretær i justisdepartementet Lars Jacob Hiim ikke å svare. Han forklarer heller ikke hvordan prosessen vil foregå, men forteller at den vil basere seg på Standard Operating Procedures (SOP) som er utarbeidet av Europakommisjonen.

Da Norge ble nytt medlem i Sikkerhetsrådet var en del av kampanjen å styrke internasjonalt samarbeid og fremme folkeretten. Allerede i fjor høst ba Hellas Norge om å hente sin andel av flyktningene.

Saken fortsetter under bildet.

Statssekretær i justisdepartementet, Lars Jacob Hiim, skriver at situasjonen med Covid-19 blant annet er en av årsakene til at relokaliseringsprossesen med Moria-barna. Foto: Justisdepartementet

– Norge har gitt sjenerøse bidrag

– Hvilket signal sender Norge ved å stille seg bak i køen til å hente barna fra flyktningleiren?

«Norge har gitt sjenerøse bidrag til tidligere relokaliseringsinitiativ innenfor en europeisk ramme. I 2016 til 2017 var Norge ett av få land som relokaliserte det antall vi hadde lovet. Regjeringens beslutning om bidrag til gjeldende relokaliseringsinitiativ er begrunnet i disse erfaringene. Vi ønsker denne gangen å forsikre oss om at løfter og faktisk gjennomføring står i forhold til hverandre, også i andre land», skriver statssekretæren i en e-post til Vårt Land.

Statssekretær i justisdepartementet, Lars Jacob Him, skriver at situasjonen med Covid-19 blant annet er en av årsakene til at relokaliseringsprosessen med Moria-barna tar tid.

Norges tilnærming til Moria-barna er kritisert av blant annet FNs flyktningssjef, Filippo Grandi. Han sa til NRK i juli at han mener at det haster å få barna ut fra leiren.

– Hvorfor mener ikke regjeringen at det haster å få barna fra Moria-leiren?

Hiim forklarer at Norge bistår Hellas på flere områder, og at regjeringens hovedprioritering er å ta imot 3.000 kvoteflyktninger i år og i løpet av 2021.

«Av flyktningene vi tar imot på kvoten er rundt halvparten barn. De har et avklart beskyttelsesbehov, de vil få opphold, de vil bli bosatt, og de vil bli integrert i Norge. Vår hovedprioritet er dette viktige arbeidet», skriver Hiim.

Les også: Rives eller reddes? På Vålerenga er arven etter småindustrien fortsatt synlig. Såvidt. (Dagsavisen+)

Guide for barnets beste

UNICEF og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon har laget en guide for hvordan barn som relokaliseres skal ivaretas når de ankommer landene. I tillegg er systemene for å relokalisere barna allerede på plass. Marthe Engedahl som er fagansvarlig for barns rettigheter i UNICEF Norge, sier at det derfor ikke er mye mer arbeid som gjenstår i planlegging av relokalisering, og at det er den faktiske gjennomføringen som nå må skje.

– I FNs barnekonvensjon er det et prinsipp som heter «Barnets beste». Det vil si at det som er best for barnet er det som skal være førende når man tar beslutninger som gjelder barn, forteller Engdahl.

Hun forklarer at mange av Moria-barna er i en alder hvor de kan uttrykke seg selv og sine behov. (Vårt Land)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.