Innenriks

Ønsket om barn ble til en livsgjerning som fosterforeldre

De siste åtte årene har ekteparet Øivind Ødemotland (40) og Morten Ringsrud (55) åpnet hjemmet og hjertene sine for barn og ungdommer som ikke kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre.

Av: Sindre Nordengen

– Det er mange fosterbarn som trenger noen, og det disse barna trenger er noen stødige voksne som er der, sier Morten Ringsrud (55).

De siste åtte årene har han og ektefellen Øivind Ødemotland (40) tatt i mot tre barn og ungdommer som har trengt et nytt hjem.

15 år tidligere. Morten og Øivind ble introdusert for hverandre via en felles venninne. Før de ble et par, hadde de mange gode samtaler om hva de ville ha ut av livet. De var begge enige om at de ønsket seg barn, men lot det bli liggende i noen år før de begynte å snakke om det på nytt.

Det var i 2010 at Morten begynte å undersøke mulighetene deres til å bli foreldre. Skulle de spørre en venninne om «hjelp»? Hva med surrogati? Adopsjon? Fosterhjem? Via en kollega på jobb ble Morten tipset om å ta kontakt med barnevernet og forhøre seg.

– Det ble en nedslående samtale, sier Morten som ble fortalt hvor tøft å være fosterforeldre og at det var få som var egnet.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Å være fosterforeldre er en annen måte å være foreldre på. – Dette handler om barn som er preget av sin fortid og det krever en annen type tilnærming enn hvis det var dine egne barn. Foto: Sindre Nordengen

Les også: De gledet seg til å feire ti års bryllupsdag, så fikk Geir dødsdommen

Dro på kurs

Den tilbakemeldingen gjorde at paret la planene om familieforøkelse på is en stund før de tok det opp igjen. Etter hvert kom de over at Bufetat tilbyr noe de kaller Pride-kurs hvor man lærer mer om hva det vil si å være fosterforeldre før man eventuelt blir det. Kurset er ikke bindende, men er noe alle som vil bli fosterforeldre må igjennom som en del av prosessen for å bli fosterforeldre.

– Her lærte vi ting om hva som kunne vente oss sammen med andre i samme situasjon.

Da kurset var ferdig i mars 2012, var Morten og Øivind klare for å bli fosterforeldre. Fire uker senere fikk Morten en telefon om at det var en jente på syv år som kunne være aktuell for dem.

– Det var som å få en telefon om at fødselen var i gang, minnes Øivind.

Paret forelsket seg helt i jenta og hennes historie da de fikk høre om hvor hun kom fra.

– Vil ville så gjerne hjelpe henne.

Dessverre viste det seg at jenta hadde allergi mot hest, og siden paret, som alltid har vært hesteinteressert, har sin egen hest, samt to hunder og to katter, ble det vanskelig.

– Det var en stor sorg, sier paret som fortsatt blir berørt når de snakker om jenta de «mista».

Saken fortsetter under bildet. 

###

Øivind og Morten møttes da de var 25 og 40 år gamle. Nå har paret vært sammen i 15 år. Foto: Sindre Nordengen  

Følg Demokraten på Facebook!

Tar tid å bli kjent

Månedene gikk, og først i september fikk paret en ny telefon om at det var en jente på 13 år som kunne være interessert i å bo hos dem. Det ble full klaff og 17. desember flyttet Sabrina inn.

– Men man vet ikke helt hva man får når noen flytter inn på den måten, og det tar tid å lære hverandre å kjenne og å finne ut av ting. Det er en stor omveltning å få fosterbarn i huset.

For å finne på noe hyggelig, tok Morten jenta med på shopping kort tid etter hun flyttet inn.

– Det er jo noe de fleste 13-åringer synes er gøy, men vi gikk i butikk etter butikk uten at hun ville ha noe, sier Morten som fant ut at hun ikke ville ha noe fordi hun ikke var vant til å få noe.

Det første året gikk greit, men etter et år kom utfordringene.

– Vi hadde ikke klart å stå i det uten veiledningen vi har fått fra Bufetat og barnevernet.

Hver dag fortalte Morten og Øivind at de var glad i Sabrina, og hver kveld sa de god natt til henne, selv om det gikk ett år før hun sa god natt tilbake.

– Da Sabrina sa det tilbake første gangen, ble vi helt euforiske, minnes paret.

Å være fosterforeldre er en annen måte å være foreldre på.

– Du må tenke annerledes og være mer var. For dette handler om barn som har en rotete bagasje og utfordrende fortid, og det krever en annen type tilnærming enn hvis det var dine egne barn. For å lykkes som fosterforeldre må man ha mye kjærlighet, god tid, tålmodighet og forstå barnet ut i fra sin historie.

###

Under Pride-feiringen i Fredrikstad i fjor stod Morten på stand sammen med Camilla Ruud Christensen som er lederen for Fosterhjemstjenesten i Østfold. Foto: Privat

Les også: Stadig flere oppsøker overgrepsmottaket (+)

Adopterte fosterdatteren

Da Sabrina ble 19 år, ble hun adoptert – etter eget – ønske av Øivind og Morten.

– Hun har en liten biologisk familie som hun ikke har så mye kontakt med, og vi ville at hun skulle føle seg som datteren vår, sier paret som også har en gutt på 13 boende, og snart får en jente på 16 år i huset.

– Gutten på 13, som også har mye kontakt med sin egen familie, har bodd hos oss siden han var syv.

Morten er i dag fosterfar på heltid, så lenge det er nødvendig, mens Øivind, som er utdannet sykepleier og jobber på tildelingskontoret i Fredrikstad, jobber fulltid.

– Frem til 2017 var jeg hjemme også, men nå har vi valgt å løse det sånn, sier Øivind.

Paret forteller stolt at Sabrina, som i dag har blitt 21 år, klarer seg bra. Hun har kommet inn på sosionomstudiet og flyttet nylig inn i sin egen leilighet sammen med kjæresten.

– Det gjør noe med oss å se hvor langt hun har kommet og at vi har fått lov til å være med på den reisen.

Selv om verken Morten eller Øivind kunne forestille seg hva de gikk til da de fikk fosterbarn i huset for snart åtte år siden, så ville de ikke vært disse årene foruten.

– Det kan være krevende, men man får mye igjen for å være fosterforeldre, sier paret som ikke utelukker at de kommer til å ta i mot flere ungdommer i fremtiden.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Alle som vurderer å bli fosterforeldre må på et kurs i forkant. På dette kurset har Øivind og Morten de siste årene bidratt med sine erfaringer fra livet som fosterforeldre. Foto: Sindre Nordengen

«Tøft, men verdt det» 

I dag bor det 11 000 barn og unge i fosterhjem i Norge, og hvert år trengs det 1000 nye fosterhjem. Pr 30.06.20 var det 38 barn i Østfold som venter på å komme til et fosterhjem. Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.

– Fosterbarn er, som alle andre barn, forskjellige. De er ulike både i alder, personlighet og omsorgsbehov og derfor trenger vi et mangfold av ulike fosterhjem slik at vi kan finne det rette fosterhjemmet til det enkelte fosterbarn. Vi anbefaler alle som vurderer å bli fosterhjem å ta kontakt med oss for en samtale, slik at vi sammen kan finne ut om dette er noe som passer for din familie, sier Camilla Ruud Christensen, avdelingsleder for Fosterhjemstjenesten i Østfold.

Alle som vurderer å bli fosterforeldre får grunnopplæringen Pride. Dette kurset er utviklet i USA og står for Parent Resources for Information, Development and Education. Et av målene med kurset er å gi deltakerne en mulighet for å vurdere om det er interessant å bli fosterforeldre. Kursene går over flere samlinger med ulike temaer.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Mange forskjellige typer familier, både gifte, samboere, enslige og likekjønnede par kan være egnet som fosterforeldre. 

– Det avgjørende er at fosterhjemmet består av voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna, sier Camilla Ruud Christensen, avdelingsleder for Fosterhjemstjenesten i Østfold. Foto: Privat

– Før man kan delta på Pride-grunnopplæring kommer Fosterhjemstjensten på hjemmebesøk for å kartlegge forventninger og rammer rundt det å være fosterhjem, sier Ruud Christensen og forklarer at de kvalitetssikrer også hjemmene ved å innhente blant annet vandelsattest, helseattest hos fastlege, informasjon fra Nav og lokal barnevernstjeneste.

Når kommende fosterforeldre har gjennomført det grunnleggende opplæringskurset blir de forhåndsvurdert av fosterhjemstjenesten, og eventuelt gitt en anbefaling om å bli fosterhjem.

– Mange forskjellige typer familier, både gifte, samboere, enslige og likekjønnede par kan være egnet som fosterforeldre. Det avgjørende er at fosterhjemmet består av voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna.

Barnet og barnets familie har også rett til å uttale seg om valg av fosterfamilie.

– Når det ikke finnes et tilstrekkelig antall riktige fosterhjem tilgjengelig som matcher barnets behov, må barn vente.

Meninger: «I de tusen hjem i Østfold er det flere barn enn vi tør å tenke på, som legger seg alene og ikke får noen forklaring eller omsorg rundt pandemien»

Ruud Christensen av full av beundring over at familier som Morten og Øivind gjør en uvurderlig innsats for barn og unge gjennom det å være fosterforeldre.

– De åpner både hjerte og hjemmet for sine fosterbarn, og gir av hele seg.

En IPOS-undersøkelse sier at den viktigste motivasjonsfaktoren for 85 prosent av fosterforeldrene er tanken om å hjelpe noen som trenger det.

– I samme undersøkelse svarte også flere enn åtte av ti at det å være fosterforeldre er en opplevelse de ikke ville vært foruten. Mange fosterforeldre sier «tøft, men verdt det», sier Ruud Christensen.

Mer fra Dagsavisen