Innenriks

SV-politiker om «combat mindset» i norsk politi: – Det er ikke et slikt politi jeg ønsker meg

Petter Eide (SV), stortingsrepresentant og medlem av justiskomitéen, er uenig med forsker og professor ved USN, Ole Boe, som mener at spesielt de laveste kategoriene av innsatspersonell i politiet trenger et «combat mindset».

Ole Boe forsker på manglende «combat mindset» i politiet. I et intervju med Dagsavisen Fremtiden forklarer Boe at «combat mindset» innebærer et tankesett hvor man kanaliserer negative følelser som frykt om til andre følelser. Samt ha en form for «kontrollert aggresjon» - altså at man har en evne til å skru aggresjon opp og ned som en «bryter» etter hva man har behov for i alvorlige- og skiftende situasjoner. Slike evner vil ifølge Boe gjøre politiet bedre rustet til å takle alvorlige konflikt- og trusselsituasjoner.

– Jeg forstår det sånn at han mener norsk politi må ha mentale og fysiske kampferdigheter – og at politiet skal være i konstant kampberedskap både fysisk og mentalt for å kunne takle eventuelle vanskelige situasjoner. Jeg er enig i at noe politi må ha ferdighetene Boe beskriver, men at hele politikorpset skal vris mer i den retningen, det er jeg kritisk til, sier Petter Eide.

Les også: Tidligere kaptein i Forsvaret mener deler av politiet mangler «combat mindset» (+)

Mer makt og mindre tillitt

Eide mener at et «combat mindset» i norsk politi vil lage en type forestilling om at man skal løse flere oppgaver med makt, selv om det ikke nødvendigvis er behov for maktbruk.

– Det er ikke et slikt politi jeg ønsker meg. Det som er viktig for meg, er at vi skal ha en politiutdanning og en politistyrke i Norge som løser konflikter med minst mulig bruk av makt.

Eide sammenligner en eventuell innføring av «combat mindset» i norsk politi med bæring av våpen. Han mener flere konflikter ville blitt løst ved bruk av våpen dersom politiet var bevæpnet til enhver tid – og det samme med «combat mindset» og bruk av makt. Eide mener dette ville ødelagt den tillitsbaserte relasjonen mellom politi og borger i Norge.

– Det er ikke en utvikling vi ønsker. Dette med tillit er spesielt viktig i ungdomsgrupper, hvor man allerede ser tendenser til at man konstruerer politiet som en fiende.

Les også: Jordbærbonde fra Lier måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet

«En feilprioritering»

Det å løse situasjoner som er så konfronterende eller ekstreme at man har nytte av et «combat mindset» som politi, mener Eide skjer såpass sjelden i Norge at det også ville være en feilprioritering å innføre dette begrepet i politiet.

– De aller fleste av politiets oppgaver handler ikke om å løse slike konfronterende situasjoner, men om forebygging, etterforskning og å legge frem gode saker til domstolen. Det å innføre «combat mindset», som man så sjelden har behov for, ville også tatt tid fra denne kompetansen, som vi trenger hver eneste time.

Les også: Stort sprik i Navs håndtering av religiøse reservasjoner (+)

Redd beredskap vil erstatte forebygging

Med et eventuelt «combat mindset» i norsk politi, frykter Eide at begrepet forebygging gradvis ville blitt erstattet med beredskap.

– Alltid ha en bil klar, alltid ha våpen tilgjengelig, og beredskap som rykker ut, heller enn å ha et langsiktig fokus på hvordan man kan forhindre kriminalitet. Jeg er engstelig for at politiet vil utvikle seg mer i den retningen. Jeg ønsker et politi som fanger opp sårbare grupper – også med langsiktig forebygging.

Les også: Reagerer på at Sian inviteres til debatt om islam: – Gir rasistene legitimiteten de ønsker (+)

– Ikke den største mangelen

I sin forskning, som ble publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology, trekker Boe og medforfatterne Glenn-Egil Torgersen og Tom Hilding Skoglund frem terrorangrepene 22. juli 2011 som et eksempel på at politiet i Norge både mangler- og trenger et «combat mindset». Boe mener terrorangrepene viste at norsk politi ikke er verken mentalt- eller praktisk rustet til å håndtere en slik ekstrem situasjon. Eide, på sin side, mener man ikke kan utstyre hele politiet med trening i verste-fall-scenarier.

– Det er i konflikt med den lange polititradisjonen vi har hatt i Norge. For all del, politiet gjorde mye feil 22. juli, og vi må også ha kompetent politi som er i beredskap, og som kan håndtere fysiske konflikter og trusselsituasjoner som dukker opp av og til. Men, vi trenger ikke å omstille hele politiet for å kunne håndtere for eksempel terror. Det skjer så sjelden, og det er ikke her den største mangelen ligger.

Les også: En politimann på Utøya (+)

– Må veie opp ressurser mot risiko

Ole Boe mener på sin side at Petter Eide har misforstått begrepet «combat mindset», slik han og kollegene beskriver det. En innføring av dette begrepet i norsk politi, vil ifølge Boe ikke føre til verken et konstant kampmodus- eller beredskap, eller til hyppigere bruk av makt hos politiet.

– Det handler ikke om at politiet skal være i konstant kampberedskap. Hele poenget er at gjennom å trene på et korrekt «combat mindset», så får man flere alternativer å spille på som for eksempel avslapping, pusteteknikker og fokus, i tillegg til aggresjon ved behov. Tanken er at et godt utviklet «combat mindset» vil føre til mindre opplevd stress og mindre bruk av makt, nettopp fordi den enkelte blir tryggere på seg selv og de man jobber sammen med, og dermed har man en bedre og større kapasitet til å løse oppdukkende oppdrag.

Saken fortsetter under bildet.

###

Professor og forsker Ole Boe mener Petter Eide misforstår begrepet «combat mindset». Ifølge Boe vil ikke en innføring av dette begrepet føre til at norsk politi er i konstant kampberedskap. Foto: Helle Svanevik

– Hva med at det sjeldent oppstår situasjoner hvor man behøver et «combat mindset» hos norsk politi, og at en innføring av dette hos politiet vil ta ressurser fra andre områder hvor det allerede er begrenset kapasitet?

– Det kan jeg i og for seg være helt enig i. Samtidig må man veie opp bruk av ressurser mot risiko. Hvis man ikke bruker ressurser på å trene på dette, vil risikoen være at politibetjenter blir skadet eller drept fordi de ikke har en situasjonsbevissthet.

Så du mener at «combat mindset» trengs i hele politikorpset?

– Ja, det er ikke bare beredskapstroppen som møter på stressende scenarier. Jeg mener at mer pedagogisk trening på stressende scenarier er nødvendig i alle ledd hos politiet – man vet aldri når det trengs.

Les også: Drar inn årlig millionbeløp i grasrotmidler (+)

– Kan bli bedre på stressmestring

Asle M. Sandvik, psykolog og førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Stavern, er enig med Boe i at norsk politi kan bli bedre i stressmestring, men han forteller at det å utvikle et «combat mindset» som beskrives i Boes artikkel ikke er et mål ved Politihøgskolen.

– Ja, vi må ha fokus på stressmestring. Det kan vi også bli bedre på, men samtidig skal ikke norsk politi gå imot publikum – de skal ha et sivilt preg i samarbeid med publikum. Et «combat mindset» i politiet gagner ikke et sånt samarbeid, sier Sandvik.

Sandvik både forsker- og jobber med stressmestring i politiet, og han forteller at stressmestring er en sentral del av norsk politiutdanning.

– Her er mental kapasitet viktig, og som sagt kan vi bli bedre på det.

Les også: Spiralen åpner igjen, men med redusert åpningstid

– Vanskelig å ta forskningen seriøst

Sandvik stiller seg også kritisk til Boes forskningsartikkel, hvor man mener forfatterne har hentet støtte i litteratur som dekker en relativt smal del av begrepet «combat mindset».

– Problemet her, er at hva man legger i begrepet «combat mindset» er så vidt. Det fokuset de legger i det i forskningsartikkelen – og litteraturen de henter støtte fra viser blant annet til en ekstrem figur, Dave Grossman, som i deler av USA har blitt bannlyst. Dette, i tillegg til at de ikke har kontaktet Politihøgskolen og dermed ikke vet hva vi holder på med, setter forskningen i et lys som gjør det vanskelig å ta den seriøst.

«Mistolker begrepet»

Ole Boe mener, igjen, at en mistolkning av begrepet «combat mindset» ligger til grunn for at Sandvik ikke vil utvikle det i Politihøgskolen.

– Det handler nok om hvordan man tolker begrepet «combat». Én ting er at man skal trene på aggresjon, men det handler også om det å være konsentrert over tid. Problemet er at folk bare tenker at «combat mindset» handler om aggresjon, mens det det faktisk handler om er å ta kontroll på aggresjon.

– Et godt poeng

Når det gjelder Sandviks uttalelse om at det er vanskelig å ta forskningsartikkelen seriøst på grunn av litteraturvalget, har Boe forståelse for Sandviks oppfatning.

– Det er et godt poeng, for denne forskeren har blitt kritisert av flere. På den annen side, er det ikke så mye litteratur som finnes innenfor dette feltet, og det er egentlig litt merkelig. Forskeren det refereres til er en av de store innenfor tematikken, og derfor ble hans litteratur inkludert. Men jeg skjønner at man er kritisk.

Les også: Flere får tilbud om studieplass på USN

– Hvorfor ble ikke Politihøgskolen kontaktet i forkant av denne forskningen?

– En av forfatterne, Skoglund, har vært ansatt ved Politihøgskolen i flere år, så han har god innsikt i hva de gjør. Jeg har også vært innom og sett på hva de driver med på flere avdelinger, så jeg har et visst inntrykk – men jeg vet selvfølgelig ikke detaljer. Å kontakte dem var noe vi rett og slett ikke tenkte på, siden vi gjennomførte en dokumentanalyse. Men, vi har jo mulighet til å snakke sammen nå.

Mer fra Dagsavisen