Slik vil regjeringen at politiet skal møte morgendagens kriminalitet

Av Oda Ertesvåg

Tirsdag la justisminister Monica Mæland (H) og statsminister Erna Solberg (H) fram en stortingsmelding om politiet bestående av 42 tiltakspunkter.

Meldingen som staker ut veien videre kommer fire år etter at politireformen ble innført og gir status på oppfølgingen av beredskapsevnen etter 22. juli 2011 (Gjørv-kommisjonen).

– Denne meldingen kommer nå fordi vi er inne i en avgjørende tid for norsk politi, sa statsministeren da meldingen ble lagt fram.

Justisminister Mæland inviterte samtidig til en debatt om hva som skal til for at politiet skal kunne håndtere fremtidens kriminalitetsbilde på en effektiv måte.

Les også: Politiet bruker lenger tid på å rykke ut etter politireformen: – Beviser at reformen er en fiasko

Vil styrke lensmannskontor

Siden 2013 har det vært en reell økning på politiets budsjett totalt på om lag 4,4 milliarder kroner.

Blant nøkkelpunktene i stortingsmeldingen er at ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres videre, og at den videre styrkingen av politiet skal skje ute i distriktene, blant annet gjennom å styrke geografiske driftsenheter, som organiserer lensmannskontorene og politistasjoner, mer enn enhetene som ivaretar fellesoppgaver på politidistriktsnivå i årene som kommer, heter det.

Videre står det at fellesenhetene har tatt mer av ressursveksten enn hva regjeringen har lagt opp til.

I meldingen åpner også regjeringen for at man i større grad enn hva politireformen la opp til, kan tilpasse organisasjonsstrukturen i distriktet til lokale forhold.

– Saksøkt

Senterpartiet savner at regjeringen tar ansvar for nærpolitireformen i Stortingsmeldingen. En reform partiet mener er en fiasko.

– Hvis nærpolitireformen hadde vært en merkevare, hadde regjeringen blitt saksøkt for villedende markedsføring, sier justispolitisk talsperson Emilie Enger Mehl i Sp til NTB.

Hun opplever at justisministeren og statsministeren ikke har tatt innover seg funn om økt responstid og lavere tillit til politiet i enkelte miljøer.

– I stedet for å gå inn for å styrke alle de gjenværende lensmannskontorene, åpner regjeringen for å legge ned enda flere ved å åpne for flere mobile løsninger, sier Enger Mehl.

Om regjeringens planer om å styrke de geografiske driftsenhetene i politidistriktene, sier Sp-politikeren:

– De geografiske driftsenhetene er store, og dette betyr ikke at lensmannskontorene får pengene.

Ap trakk støtten

Regjeringens nærpolitireform ble vedtatt gjennom et bredt forlik på Stortinget i 2015 og satt i verk året etter. I reformen ble blant annet 27 politidistrikter slått sammen til 12.

Reformen har fått mye kritikk, blant annet for at den har ført til økt byråkrati, at politiets responstid har økt, for lang etterforskningstid og mangel på kapasitet fra topp til bunn i straffesakskjeden.

I fjor høst trakk også Arbeiderpartiet sin støtte til reformen fordi de mener norsk politi har utviklet seg i feil retning.

Dagsavisen mener: Tidenes politiflause

– Tror regjeringen ikke forstår virkeligheten

Etter å ha lyttet til fremleggelsen av stortingsmeldingen om politiet mener Aps Lene Vågslid at regjeringen ikke ser at nærpolitiet er reelt svekket.

– Jeg tror regjeringen rett og slett ikke forstår virkeligheten der ute, verken for folk som opplever at politiet ikke kommer når de trenger dem eller for ansatte i politiet som jobber under svært krevende forhold, sier Vågslid, som er leder i justiskomiteen på Stortinget.

Ap-politikeren mener at det er vel og bra med en digital satsing, men at de store grepene uteblir i regjeringens politimelding.

– De aller fleste politidistrikt har gått 2020 i møte med bemanningskutt. Vi krever at de midlertidige korona-stillingene gjøres permanente fra 2021, slik at det reelt sett er mulig å styrke vår lokale beredskap, sier hun.

Lokalpolitiet

En evaluering utført av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i vår konkluderer med at reformen har gått på bekostning av lokalpolitiet og at man ikke har hatt god nok oversikt over kostnadene.

DFØ konkluderte også med at reformen gradvis begynner å få positive resultater, blant annet har etterforskningen av de mest alvorlige sakene blitt bedre.

Mer digital kriminalitet

Regjeringen vil videre fortsette forbedringsarbeidet på straffesaksområdet, og at politiet skal satse mer på den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksualitet og vold i nære relasjoner.

I meldingen påpeker regjeringen at politiet må håndtere mer kompleks kriminalitet enn før, særlig gjelder dette digital kriminalitet og seksuallovbrudd på internett.

I tillegg vil regjeringen ha lenger lagring av IP-adresser for å styrke politiets mulighet til å forfølge digital kriminalitet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.